Skip to main content
Bilde fra skadestedet da Valon Aliji krasjet inn i autovernet på motorsykkel. Avbildet er politi, ambulansepersonell, brann og helikoptercrew og et gult legehelikopter.

Motorsykkelulykken som satte punktum for vestlandsturen

«Nå skjer det!» lyder meldingen til kameratene på intercomen. Så slipper bakdekket asfalten.

Tekst: Marianne Wennesland / Foto: Thomas T. Kleiven

Publisert: 03.06.2024

Svingen med den bratte hellinga kommer brått på. Fothvileren på motorsykkelen skraper mot asfalten. Valon lener seg iherdig motsatt vei for å rette opp, men det går ikke. «Nå skjer det!» lyder meldingen til kameratene på intercomen. Så slipper bakdekket asfalten. Valon og sykkelen fyker mot autovernet som skiller veien fra den bratte skråninga.

I mai 2020 satte 14 motorsyklister fra Oslo-området kursen mot Vestlandet. Kompisgjengen med rutinerte sjåfører hadde funnet hverandre gjennom lidenskapen for motorsykkelkjøring. De møttes jevnlig for dags- og langturer, og kalte seg MC Avengers. Nå var det duket for pinsetur og frihetsfølelse midt i pandemien.

Valon Ajili på motorsykkel
Valon Aliji ventet til han hadde levd noen år før han endelig skaffet seg motorsykkel. På pinseturen til Vestlandet gikk det skikkelig ille.

Ingen nybegynner

Blant dem som gledet seg var Valon Aliji (46), født med skiftenøkkel i hånda og en sunn respekt for hestekrefter. Motorer har han mekket på siden barndommen i Kosovo, og senere for ambulanse, politi og brannvesen i Tyskland. Siden 2004 er det Oslo-politiets kjøretøy som har hatt ham som mekaniker og verkstedformann. Først i 2011 kjente han seg voksen nok til selv å ha motorsykkel:

– Som ung er man glad i å trykke på gassen. Jeg ventet til jeg var blitt pappa til tre og de hadde levd noen år. Da fikk jeg et annet forhold til risiko og sikkerhet, sier han med et smil.

Smilet er på sin plass, for hvis ikke Valon hadde holdt lav fart den dagen, kunne det gått langt verre.

Omveien

Pinseturens nest siste dag gryr i Kristiansund. Etter frokost tar MC Avengers fatt på dagens etappe til Grotli. Når Trollstigen er stengt, må de ta veien om Stranda og Stryn.  Det betyr fire ekstra timer bak styret.
 
Da de stopper i Stryn i sekstiden på kvelden, kjenner Valon at de har kjørt for lenge:
 
– Jeg sa at jeg skulle ønske vi var fremme på hotellet. Vi tok en god spisepause, men da vi kjørte videre merket jeg at konsentrasjonen, skuldrene og hendene var slitne, sier han.

Kroppen i klem

I lav fart glir motorsykkelen gjennom den lyse vårkvelden, kun oppstykket av mørke tunneler hvor han følger baklysene til de foran. På vei opp mot Jøl bru kjører to i følget forbi bilen foran. Valon følger etter. Da han svinger inn foran bilen, kommer svingen.

Idet bakdekket glipper, sklir Valon og motorsykkelen mot autovernet, treffer en stolpe og spinner 180 grader. Styret treffer ham i brystkassa. Beina presses mot autovernet og asfalten på hver sin side av sykkelen. Smerten jager til. Det blir vanskelig å puste og å holde seg våken.

Rett bak Valon og personbilen kommer kameraten Roman Kejr (46). Med førstehjelpskurs fra Norsk Folkehjelp, og 10 års erfaring fra bergingstjenesten Viking holder han hodet kaldt:

– Jeg skjønte at det ikke var en høyenergiskade. Hvis han hadde kjørt fort, hadde ikke autovernet stanset ham. Da hadde han føket ned skrenten. Det var likevel viktig for oss å få ham løs, for kroppen hans var i klem og kunne bli brent mot den varme sykkelen. Først fant jeg den roligste personen på stedet – damen i bilen mellom oss – og ba henne ringe 113. Hun håndterte det veldig bra, sier Roman.

– Som ung er man glad i å trykke på gassen.

MC-kompisene tar hjelmen av Valon for å sikre frie luftveier. Deretter lirker de det ene beinet løst. Det andre er most mellom sykkelen og bakken, og krever rå muskelkraft å få ut. Beina er for hovne til at de klarer å ta av støvlene, men de får av ham jakka og hanskene.

– 113-sentralen sa at de mistenkte punktert lunge. En kompis satte seg bak Valon for å støtte ham opp; lette pustinga. Han fikk etter hvert vondt i knærne, så jeg tok over, sier Roman.

Etter rundt 25 minutter er nødetatene på plass og tar over. Politiet håndterer trafikken, ambulansetjenesten igangsetter smertelindring og brannvesenet klargjør landingsplass for legehelikopteret. Når det lander, blir en brannjakke bredt over Roman og Valon for å dempe grusspruten.

Valon Ajili avbildet med kompisen Roman Kejr (bak).

Kompisene Roman Kejr og Valon Aliji poserer foran Romans motorsykkel. Roman var med på turen som endte i Valons krasj i autovernet.

Akutt-ABC

Lær førstehjelp gratis med Akutt-ABC!

  • Gratis nettkurs i førstehjelp
  • Kurset består av flere kapitler som dekker ulike temaer
  • Du kan gjennomføre kurset når det passer deg

Takknemligheten

Gjennom hele ulykken svever Valon inn og ut av våkenhet, men han registrerer så vidt kameratenes hjelp, smertene ved å bli dratt løs og den «magiske» sprøyta fra ambulansetjenesten. Den føles så lindrende at han spør om han ikke bare kan kjøre motorsykkel videre.
 
Han husker også de hvite fjellene legehelikopteret suser over på vei til Ålesund sykehus, apparatene som piper, at noen sier at pulsen er lav:
 
– Jeg var veldig glad for at det ble helikopter fremfor fire timer i ambulanse, og husker fortsatt hvordan ambulansearbeideren og legen snakket beroligende med meg. Pratingen var også for at jeg skulle holde meg våken, noe jeg bare delvis klarte. Alle som tok vare på meg – fra ulykkesstedet til de som sto klare på sykehuset – var fantastiske. Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er, sier han.

Bilde av Valon Ajilis kompis, Roman Kejr, på motorsykkel
I godt driv: Selv om Valon tar pause fra motorsykkelen, er Roman fremdeles aktiv på asfalten.

Veien tilbake

Valons lunge viser seg å ikke være punktert, men ribbeina er brukket og begge anklene knust.
 
Operasjonene, fysioterapitimene, smertene og de søvnløse nettene har vært mange de siste årene. Han jobber fullt, men tilrettelagt. Løpinga er lagt på hylla og motorsykkelkjøring nedprioritert:
 
– Lenge var det vanskelig å vippe føttene frem og tilbake, slik man må for å kjøre. De gikk i lås og jeg måtte «knekke» dem løs med hendene mine, som var veldig vondt. Og jeg har ikke kjøpt ny sykkel, sier Valon, og forteller at flere i gjengen solgte sine etter ulykken.
 
Nå som føttene fungerer, håper Valon å kjøre litt motorsykkel igjen. Basert på egne erfaringer har han og kompisen følgende råd til andre motorsyklister:
 
– Hvis du er blant de første på stedet ved en ulykke, så fordel oppgaver mellom dere som er der og la én ha kontakten med 113, sier Roman, som får støtte av Valon: 
 
– Og ikke kjør for lenge. Må du ta omveier, så stopp når du er sliten. Stans i tide!

Bilde av Stiftelsen Norsk Luftambulanses utviklingshelikopter i forbindelse med Tilkomst til pasient-prosjektet, hvor man undersøker om heis er egnet til å hente ut pasienter som ligger uveisomt til.

Støtt vårt viktige arbeid

Relevante saker: