Skip to main content
Å frakte de minste pasientene er blant de mest krevende oppdragene ambulansepersonell har, og transporten kan være en påkjenning for nyfødte barn. Hvordan kan vi gjøre det så skånsomt som mulig for dem? Det skal Tone Solvik-Olsen forske på.

Å fly de minste pasientene

Å frakte de minste pasientene er blant de mest krevende oppdragene ambulansepersonell har, og transporten kan være en påkjenning for nyfødte barn. Hvordan kan vi gjøre det så skånsomt som mulig for dem? Det forsker Tone Solvik-Olsen på.

Publisert: 17.06.2022 – Sist oppdatert: 20.09.2024

Tekst: Vibeke Buan / Foto: Jon Tonning

– Kabinen er klar, sier Tone Solvik-Olsen over sambandet. Hun er barnelege og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og sitter i utviklingshelikopteret, stiftelsens flygende forskningslaboratorium. 

På få sekunder er helikopteret i lufta over Lørenskog. Jevn motordur høres inne i øreklokkene mens piloten manøvrerer maskinen i ulike høyder. I tre dager skal Solvik-Olsen og medforskerne teste vibrasjoner og støy i og rundt kuvøsen under flygninger.

Tone Solvik-Olsen flytter en kuvøse for nyfødte som skal testes i helikopter.
Nyfødttransport. – Nyfødte er ekstra følsomme for ytre påvirkninger, sier Solvik-Olsen. En testdukke brukes for å gjøre målinger i utviklingshelikopteret.

Transport mellom sykehus

Mannskapene på legehelikoptrene gir ikke bare akutthjelp til syke og skadde personer utenfor sykehus. De frakter også pasienter fra mindre sykehus og inn til spesialister på de største sykehusene for livsnødvendig hjelp, og senere tilbake til lokalsykehusene igjen. Noen er nyfødte, for tidlig fødte eller har medfødte sykdommer, og tåler lite. Kanskje er de i kuvøse, og ofte trenger de nøye oppfølging og medisinsk behandling underveis. Små endringer, som uønskede vibrasjoner ved flytting, kan være alvorlig for spedbarn som er syke. Samtidig må de flys i all slags vær, vinter som sommer.

– Nyfødte er ekstra følsomme for ytre påvirkninger. Slike transportreiser kan være en stor påkjenning for barna. Hvordan kan vi gjøre det så skånsomt som mulig for dem? Det ønsker vi å finne ut, forklarer Solvik-Olsen.

Ekstra følsomme

Da må vi først vite akkurat hva det er som er stressende for barna underveis på reisen, og hvordan vi best kan måle stress hos de små, som ikke kan uttrykke seg på samme måte som voksne pasienter. Og derfor jobber ulike fagfolk med å teste metoder som kan brukes i forskningsarbeidet. Barne­legen fester utstyr i kuvøsen, hvor det ligger en testdukke.

– Det er gjort studier på støy og vibrasjoner i helikopter, men det er hovedsakelig på voksne. Hvordan oppleves vibrasjon for et lite barn i en kuvøse, for eksempel? Det er noe av det vi skal undersøke, sier Solvik-Olsen.

Hun kom til Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse etter to år ved nyfødtintensiv­avdelingen ved et av USAs største barnesykehus. Tilbake i Norge jobber hun som overlege ved Nyfødtintensiv ved Riks­hospitalet ved siden av forskningsarbeidet.

– Inne på en nyfødtintensivavdeling på et sykehus er det lettere å beskytte babyene mot temperaturforandringer, støy og lys, forklarer legen.

Ting som kan fortelle

Forskerne ser på slike miljøfaktorer, som det kalles på fagspråket. Nå er de i gang med å gjøre målinger under virkelige pasienttransporter både i helikopter, ambulansefly og veiambulanse, for å se hvordan miljøfaktorene kan påvirke stressnivået hos spedbarn under transport.

– Hvor høye lyder har vi, og hvordan påvirkes barn av lyd? Hvor mye rister det i kuvøsen, og hva er temperaturforandringene i kuvøsen på en kald vinterdag eller en varm sommerdag? 

Solvik-Olsen ser også på hvordan stress kommer til uttrykk hos de små under transport, og hva slags ny teknologi som kan brukes for å måle dette. For om babyer ikke kan fortelle selv hvordan de har det, så er det andre ting som kan fortelle: Endringer i ­barnets blodtrykk, puls eller blodstrøm til hjernen, eller en økning av stresshormoner i spytt, for eksempel. Til sammen gir dette ­legen et bilde av tilstanden til den lille og hvordan babyen påvirkes av å flys eller
kjøres i ambulanse. 

Utviklingshelikopteret er et flygende forskningslaboratorium. I tre dager jobbet forskerne med målinger i lufta for å forske på stressfaktorer og stressrespons hos nyfødte.
Flygende lab. Utviklingshelikopteret er et flygende forskningslaboratorium. I tre dager jobbet forskerne med målinger i lufta.

Lite forskning

Litt senere, inne i forskningsbygget ved luftambulansebasen: Leger og andre fagfolk studerer målinger fra dagens testflygninger. Her er det et stort fagmiljø som samarbeider om forskning på nyfødttransporter.

– For å kunne redusere belastningen for disse sårbare pasientene må vi vite hva som påvirker dem mest, og dette finnes det lite forskning på rundt i verden. Dette prosjektet er innovativt og banebrytende, og vil være et kjærkomment bidrag i behandlingen av pasienter, sier Fridtjof Heyerdahl. Han er seniorforsker og prosjektleder for forskningsprosjektet, og har selv lang fartstid som luftambulanselege. 

– Hvis vi kan identifisere faktorene som gjør at nyfødte blir stresset under transport, kan vi senere gjøre endringer. Er det for eksempel mulig å lage en kuvøse som er mer lydtett, eller et filter som kan beskytte mot lys? Forhåpentligvis kan vår forskning bidra til at vi får enda mer skånsomme transporter i fremtiden, sier Tone Solvik-Olsen. 

– Nyfødte er ekstra følsomme for ytre påvirkninger. Slike transport­reiser kan være en stor påkjenning for barna.

Tone Solvik-Olsen

Relatert: