Norsk kuvøse frakter koronapasienter
Smittevernkuvøsen Epishuttle tas nå bruk i ambulanser og lege- og redningshelikoptre i hele verden. Etterspørselen av den norske oppfinnelsen øker eksplosivt.
Tekst: Rolf Magnus W. Sæther
Publisert 27.03.2020
Epishuttle er en transportkuvøse som skal beskytte miljøet mot en smittet pasient, eller beskytte en sårbar pasient mot et forurenset miljø. Underveis kan helsepersonell utføre kritisk behandling uten å risikere smitte.
Med utbruddet av covid-19-pandemien har etterspørselen etter smittevernkuvøsen eksplodert på verdensbasis.
I Norge har helseforetakene kjøpt inn kuvøser for transport av pasienter med koronasmitte i alle deler av landet. Det er laget nye rutiner for smitterengjøring for raskest mulig klargjøring for nye koronapasienter, og kuvøsene kan transporteres i de fleste ambulanser.
Smittekuvøsene er for store til å gå inn i ambulanseflyene, derfor er det lagt til rette for å fly kuvøsepasienter med lege- og redningshelikoptre.
Utstyret er akseptert for bruk i Sea King redningshelikopter, Luftforsvarets Bell helikopter og Norsk Luftambulanses mellomstore helikoptre (H145) og den større helikoptertypen (AW139).
330 skvadron skaffet kuvøser
I uke 12 fløy Luftforsvarets 330 skvadron første oppdrag med Epishuttle. Et team fra Universitetssykehuset i Nord Norge hadde etablert en covid-19-pasient i kuvøse. Luftforsvaret har også skaffet seg sine egne eksemplarer.
– Da pandemien brøt ut, var vi skeptiske til å frakte smittede pasienter i våre helikoptre. I en lukket kabin er det stor fare for smittespredning. Vi hadde ikke de riktige verktøyene for å kunne håndtere en smittet pasient, sier major og medisinsk leder Jens Klüver i Forsvarets 330 skvadron.
I samråd med CBRNE-senteret ved OUS bestemte 330 skvadron seg 9. mars for å kjøpe inn fem smittevernkuvøser, en til hver av basene de har rundt om i landet. Forsvarets godkjenningsmyndigheter kjørte dette som en hastesak, og fikk testet og fløyet kuvøsen i løpet av tre dager.
Universitetssykehuset Nord Norge har etablert eget smitteteam som kan rykke ut til koronasyke pasienter med transportkuvøse i bil, båt og helikopter. Bare Oslo Universitetssykehus hadde slik kapasitet før pandemien. Nå har alle universitetssykehusene tilgang til smittekuvøse.
Begynte med Ebola
Ideen til Epishuttle ble unnfanget etter at en Ebola-smittet pasient ble transportert tilbake til Norge i 2014. Utstyret som var tilgjengelig var ikke tilstrekkelig, mente det medisinske teamet. Legene fra Oslo universitetssykehus begynte derfor å skissere sitt eget produkt. I dag produseres smittekuvøsen Epishuttle i Fredrikstad av Epiguard, firmaet som ble startet av initiativtakerne.
– Akkurat nå merker vi en enorm etterspørsel etter Epishuttle fra hele verden. Europa dominerer, men interessen i Nord- og Sør-Amerika er også stigende. Vi har slitt litt med å få tak i deler på grunn av eksportbegrensinger, men foreløpig klarer vi å holde produksjonen oppe, sier Fridtjof Heyerdahl, gründer i Epiguard.
Det var han som først fikk ideen til smittevernkuvøsen under arbeid som luftambulanselege. Heyerdahl driver også med forskning finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
I skrivende stund finnes omtrent 100 eksemplarer av Epishuttle på verdensbasis. Den er mest brukt i Skandinavia og de større europeiske landene. Flere er i bruk i Midtøsten. Ennå er den ikke godkjent for bruk i Kina og USA.
Se hvordan kuvøsen fungerer i denne videoen fra produsenten:
Mange advarsler
– Det har vært advart mot pandemier gjennom en årrekke uten at tjenesten har blitt tilstrekkelig tilpasset en slik situasjon, sier Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Han mener vi står overfor en framtid der smittevern vil ha en sentral plass.
– Vi må være proaktive og utvikle luftambulansetjenesten slik at den ikke sprer smitte, spesielt fordi tjenesten behandler allerede svært sårbare pasienter, sier Lossius.
Gir behandling i kuvøsen
Den største forskjellen på Epishuttle og andre transportisolater, er at den norske løsningen har en hard, gjennomsiktig topp og en innvendig båre som kan reguleres.
– Det gir mulighet til å nå inn til pasienten med behandling gjennom portene. Pasienten kan sitte høyt med hodet, som hindrer klaustrofobi og er viktig for pasienter med luftveissymptomer. Den er kollisjonstestet og har ordentlige sikkerhetsbelter, som er viktig for sikker transport, sier Heyerdahl.
En pasient som ligger i kuvøsen kan få det meste av avansert monitorering og behandling, som respirator, intravenøst og sjokking. Men manuelle brystkompresjoner er ikke mulig uten å åpne lokket.
