Stiftelsen Norsk luftambulanse

Lot seg ikke stoppe av dårlig høstvær

Legehelikoptrene står ikke lenger på bakken når sikten er dårlig. På en uke i november ble 19 av 21 oppdrag fra Lørenskog-basen løst ved hjelp av instrumentflygning. Det er mulig takket være Stiftelsen Norsk Luftambulanses støttemedlemmer.

Tekst: Rolf Magnus W. Sæther / Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Det nitriste novemberværet i år skapte ekstra store utfordringer for luftambulansen på Østlandet.
Lave skyer, dårlig sikt og fare for ising fører tradisjonelt til at mange legehelikopter-oppdrag må kanselleres. Men slik ble det heldigvis ikke i høst.

Basesjefsflygeren ved luftambulansebasen på Lørenskog melder at de nå er i stand til å løse betydelig flere oppdrag i dårlig vær enn før, takket være banebrytende teknologi. Et egenutviklet nett av forhåndsbestemte ruter og innflyginger gjør at helikoptret kan fly «i blinde» gjennom skydekket ved hjelp av GPS.

– I uke 47 ble 19 av totalt 21 legehelikopteroppdrag løst ved hjelp av instrumentflygning. Det er rekordmange, og viser at vi takler værforholdene bedre enn før. Hadde vi ikke hatt muligheten til å fly «i blinde», ville sannsynligvis 30-40 oppdrag i oktober og november ha blitt kansellert bare på Lørenskogbasen. På mange av de andre basene vil du finne lignende tendenser, sier basesjefsflyger for Lørenskog, Bent Næss fra Norsk Luftambulanse AS.

Den hyppige bruken av instrumentflygning har pågått i store deler av oktober og november, viser rapporter fra pilotene på Lørenskog.

– For første gang i min 30 år lange karriere har jeg opplevd å fly alle oppdrag på instrumenter gjennom en hel vakt. Det var veldig dårlig sikt og lave skyer, og da er det ikke forsvarlig å fly visuelt, bare med å bruke øynene, sier pilot Erlend Segtnan i Norsk Luftambulanse AS.

RUTER I LUFTA: Point in Space-teknologien (PinS) er et GPS-basert navigasjonssystem som gjør det mulig å fly inn mot landingsplasser ved hjelp av helikopterets instrumenter.

Et nettverk av ruter

Siden 2006 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse og datterselskapet NLA AS gradvis bygget opp en rekke innflygningsruter i lav høyde (PinS), som lar legehelikoptrene fly på GPS inn til sykehus og lokalsamfunn når sikten er dårlig. Utviklingen gjøres i tett samarbeid med den statlige Luftambulansetjenesten HF og de regionale helseforetakene.

Forhåndsbestemte innflygningsruter fantes fra før til flyplasser, men ikke til sykehus og andre landingssteder som ofte brukes av ambulansehelikoptrene.
På Østlandet er nettverket aller best utbygget, og loser legehelikoptrene inn til alle sykehusene og til andre ofte benyttede landingsplasser i dårlig vær.

I tillegg sørger snart 100 værkamerastasjoner for at pilotene har god oversikt over været på kritiske punkter langs flyruten.

Viktig for pasientene

Anestesilege Jostein Hagemo fra Oslo Universitetssykehus har tjenestegjort som luftambulanselege i ti år. Han har flydd en rekke gråværsoppdrag fra basen på Lørenskog i høst.

– I løpet av de siste fem årene har jeg sett en helt klar forbedring i hvor dårlig vær vi kan fly i. I tillegg har systemene gjort det tryggere for oss som jobber der, sier Hagemo.

De nye verktøyene gir pasientene et mer pålitelig og bedre tilbud, og kan bidra til å redde liv.

– I de mest akutte tilfellene har instrumentflygning en helt avgjørende betydning. Vi kan være så flinke doktorer vi bare vil, men det hjelper ikke dersom vi ikke kommer frem til pasienten i tide, sier han.

En del funksjoner er sentralisert til store sykehus. Organiseringen av helse-Norge i dag baserer seg på at pasienter skal komme seg raskt inn til de store sykehusene.

– For at pasientene ute i distriktene skal få glede av spesialiseringen, må de komme seg raskt og pålitelig inn til de store sykehusene. Uten dette systemet, ville vi ikke ha klart det i samme grad, sier Hagemo.

Hagemo berømmer engasjementet hos redningsmenn og piloter for å finne løsninger for å fly i dårlig vær.

– De bruker mye av sin fritid i tillegg til bidraget fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Også på vakt vender de hver stein for å kunne fly ut til pasienten. Det er kult og inspirerende å jobbe i et sånt miljø, sier han.

Vil endre regelverket

Selv om teknologien gjør det mulig å fly i svært dårlig vær, må fortsatt en del legehelikopter-oppdrag avvises på grunn av et strengt regelverk. Selv om 21 oppdrag lot seg løse i uke 47, måtte likevel 8 oppdrag avvises på grunn av værforholdene på Østlandet.

– Vi ønsker å få lov til å ta av og lande i enda dårligere vær, men hindres av et gammelt regelverk, som ikke tar høyde for de nye verktøyene. Vi er i dialog med det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået EASA for å prøve å få endret reglene, og dermed kunne hjelpe enda flere pasienter på raskeste måte, sier flyoperativ fagsjef Erik Normann i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Les også: Erik Normanns hjertesak: Trygge helikopterturer uavhengig av været