Ga minnegave:
– Det var naturlig for oss at pengene skulle gå til Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Sondre Bjørnødegård (25) elsket jobben sin som bilberger. Han jobbet døgnet rundt for å hjelpe andre, men i august 2022 gikk det galt. Han mistet livet i en trafikkulykke.
At minnegaven skulle gå til Stiftelsen Norsk Luftambulanse var en selvfølge for familien.
Tekst og foto: Karoline Lervik Sandvold
Over 500 personer kom i begravelsen, 70 båredekorasjoner pyntet opp Aurdal kirke og en bilkortesje med bilbergere fra hele landet var med på å gi Sondre Bjørnødegård (25) en verdig og fin avskjed.
– De hadde ikke plass til alle i kirken, så de hadde kjøpt inn TV-skjermer til å ha utenfor, forteller moren til Sondre, Gro Bjørnødegård.
Sondre var en som var godt likt av alle. I løpet av hans unge alder hadde han allerede fått et stort nettverk. Til stede i begravelsen var folk fra bygda, venner, familie og kolleger. I tillegg til 100 bilbergere, helt fra Kvinesdal i sør til Tromsø i nord.
– Det gjorde en fryktelig dag veldig mye bedre. Støtten vi har fått fra de rundt oss har vært utrolig viktig. Det har vært helt enormt, rett og slett, forteller faren til Sondre, Vidar Bjørnødegård.
Gro forteller at de hadde et ønske om at bilbergerne som kom skulle stå æresvakt i uniformene sine.
– Sondre var ikke en som var komfortabel i skjorte og slips, så vi ønsket at dette skulle være i Sondre sin ånd.
– Bilberging var livet hans, helt til siste sekund
– Bilberging var livet
Det er en grå regnværsdag når vi møtes på familiegården som Sondre skulle ta over.
Sondre elsket bilberging, det var hans lidenskap. Allerede fra han var liten, var han med faren Vidar på jobb i hans bergingsbil.
– Her ser du Sondre rygge bilen til pappa inn i garasjen. Der var han vel bare 11-12 år, ler lillebroren Runar (24).
Videoen viser at Sondre har stålkontroll på den store bergingsbilen. Han var allerede da i sitt rette element.
– Bilberging var livet hans, helt til siste sekund, forteller pappa Vidar.
Dårlig sikt
Tidlig på morgenen 23. august 2022 var Sondre på vei hjem i bergingsbilen sin. Han hadde hentet en buss i Valdres og kjørt den til Otta. Pappa Vidar forteller at han snakket med sønnen kvelden før, da han var på vei for å hente bussen.
– Sondre fortalte at det regnet vannrett og blåste veldig. I tillegg var det skikkelig tåke, så han måtte ta det med ro og kjøre sakte, sier Vidar.
På grunn av den dårlige sikten er familien sikker på at Sondre må ha fulgt den hvite stripa på venstre side av veien. Dette er noe drevne lastebilsjåfører gjør når det er mørkt og dårlig sikt. Rett før broa «forsvant» den hvite stripa ved innkjørsel til en parkeringsplass og en stølsvei. Sondre holdt da til venstre og kjørte mellom brøytestikkene som stod ved innkjøringen. For sent oppdaget Sondre at veien gikk til høyre. Han kjørte oppå brukaret på venstre side av brua. Bergingsbilen veltet, og Sondre ble sittende fast.
– Da jeg kom til skadestedet, forsto jeg umiddelbart hva som hadde skjedd, forteller Vidar.
Da nødetatene ankom skadestedet, var luftambulanselegen sammen med Sondre hele tiden. Holdt ham i hånda og passet på ham.
– Vi er blitt fortalt at han ikke hadde noen smerter og at han ikke hadde panikk, men at han gjerne ville ut av bilen, forteller Gro.
I 09-tiden fikk de Sondre ut av bilen. Da fikk han hjertestans. Livet sto ikke til å redde.
– Sondre fortalte at det regnet vannrett og blåste veldig. I tillegg var det skikkelig tåke, så han måtte ta det med ro og kjøre sakte.
Minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse
At minnegaven etter Sondre skulle gå til Stiftelsen Norsk Luftambulanse var familien helt enige om. Dette er en gave som kommer i forbindelse med begravelsen, og som gis i avdødes navn til et veldedig formål.
– Sondre brant for alt som foregikk på veien, så vi syntes det falt seg naturlig å gi denne gaven til en organisasjon som spiller en viktig rolle i ulykker som skjer rundt omkring i landet, forteller Gro.
Vidar legger til:
– Sondre har selv vært til stede ved ulykker luftambulansen har rykket ut til. Vi har også støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse i mange år, så vi syntes det var fint å kunne gjøre det også i denne situasjonen.
Stort savn hver eneste dag
– Det går ikke én dag uten at jeg tenker på Sondre, forteller lillebror Runar.
De to brødrene hadde tilbrakt mye tid sammen sommeren før ulykken skjedde, og skapt mange nye minner som Runar sitter igjen med.
– Vi så ikke hverandre hver dag, men vi snakket mye sammen på telefon. Det savner jeg, forteller han.
Familien har lært seg å leve med det som skjedde.
– Vi har ønsket å være åpne om ulykken, forteller Gro.
Hun mener det er avgjørende hva du velger å gjøre de første timene etter en slik hendelse.
– Vi vet at Sondre ville vært opptatt av at vi skulle leve videre på best mulig måte. Det er mye følelser og savn. Heldigvis har vi hverandre og alle de gode minnene etter Sondre.
