Hun slår et slag for hjernen
Maren Ranhoff Hov forsker for å redde hjernen. Med seg har hun et stort lag med fagfolk og Norges eneste slagambulanse.
Toppfoto: Benjamin A. Ward, andre foto: Fredrik Naumann/Felix Features og Blink Studios AS.
Publisert: 27.04.2016 – Sist oppdatert: 13.01.2022
– Hjernen er det organet som gjør at mennesker skiller seg fra dyreverdenen. Det er hjernen som gjør oss til mennesker, sier Maren Ranhoff Hov.
Hver dag opplever 40 personer at millioner av hjerneceller dør i løpet av noen få minutter. Det er en blodpropp eller en lekkasje i blodårene i hjernen som gjør at hjernecellene ikke får den næringen de trenger. Hvis dette skjer som ved et hjerneslag, vil cellene raskt skades, eller i verste fall dø. Ved tilstander som gir blodpropp finnes det heldigvis god behandling, bare man får den i tide.
– Det er et mirakel, de metodene vi har for å behandle hjerneslag i dag, sier stipendiat Maren Ranhoff Hov i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Den vanligste formen for hjerneslag skyldes blodpropp og gjelder de aller fleste slagtilfeller. Den kan som oftest behandles med proppløsende midler, såkalt trombolyse.
Uten blodtilførsel dør hjernecellene raskt. Pasientene må behandles innen 90 minutter for å få full effekt.
Stipendiat Maren Ranhoff Hov
– Dessverre er det dårlige tall. Omtrent ti prosent av de som kunne fått trombolysebehandling for hjerneslag, får det i dag.
Vi har behandlingen. Men vi har ikke laget et system som gjør at vi kan benytte oss av den. Hva skal til for at hjerneslagpasienter får raskere hjelp? Hva om pasientene kan få behandling der de er, i stedet for å vente til de har kommet fram til sykehuset?
– Vi har jo kompetente leger som er vant til å jobbe der det skjer, når det skjer. Og det er jo luftambulanselegene, sier Maren. Hun forsker for å finne ut om anestesileger i luftambulansetjenesten kan trenes opp til å gjøre den samme jobben som nevrologene og radiologene i dag gjør med slagpasienter inne på sykehuset. Kan de lære å stille riktig diagnose, noe som må til før behandlingen gis? Er det mulig å gjøre slagbehandlingen i legehelikoptret?
Blødning eller blodpropp?
Når AMK-sentralen i Østfold får melding om pasienter med symptomer på hjerneslag kan det være slagambulansen som rykker ut for å hjelpe. Utvendig er den større enn normalt, men er ikke lett å skille fra andre ambulanser. Innvendig ligner den et legehelikopter. I tillegg frakter den medisinsk utstyr, velkjent fra nevrologiske avdelinger på sykehus: En CT-skanner, egnet til å undersøke hodet til hjerneslagspasienter. -Vi kommer ikke utenom bildene, sier Maren. Blod blir hvitt på CT-bilder. Hvite flekker tyder derfor på at hjerneslaget skyldes blødning, noe som gjelder omtrent hvert tiende tilfelle. Disse pasientene kan dø av trombolysebehandling, og skal i stedet opereres. Men en pasient med klare symptomer på hjerneslag og uten hvite flekker på CT-bildet, bør få trombolysebehandling, dersom legen ikke finner andre grunner til å la være.
– Hjerteinfarktpasienter får i dag trombolyse allerede i ambulansen. Det er ikke noe nytt medikament. Men for å kunne gi det til hjerneslagpasienter må vi først vite om hjerneslaget skyldes blødning eller blodpropp, forklarer Maren Ranhoff Hov.
Omfattende forskningsprosjekt
Slagambulansen er et rullende laboratorium hvor det forskes på diagnosering og muligheten for behandling av akutt syk hjerne – der effekten er størst. Siden oktober 2014 har den rykket ut til pasienter i Østfold. Bemannet med en paramedic, en spesialtrent anestesilege og en erfaren sykepleier, har den allerede gitt mange pasienter med symptomer på hjerneslag eller skader og andre sykdommer i hodet mulighet til å bli undersøkt i god tid før de ankommer sykehus. På den måten kan behandlingen starte umiddelbart ved ankomst på sykehuset.
Vi vil flytte kompetansen på sykehuset ut til der den har mest effekt, nærmest mulig pasienten.
Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius
To behandlinger
Er en spesialtrent anestesilege i en ambulansebil med CT-maskin i stand til å stille en like sikker diagnose på hjerneslag allerede ute hos pasienten, på samme måte som nevrologene normalt gjør inne på et sykehus? Hjerneslagprosjektet har som mål å finne ut av dette.
Det er første gang at CT brukes utenfor sykehusveggene i Norge. I verdenssammenheng er det unikt at det er luftambulanseleger, altså anestesileger, som bruker dette avanserte diagnoseverktøyet.
– Dette er en unik bruk av ressurser, som ikke er gjort noe sted før. Vi bruker den prehosptiale kompentansen og gir dem et nytt diagnoseverktøy, forklarer medisinsk fagsjef Thomas Lindner i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Foreløpige resultater fra slagambulansen er lovende:
Ett års drift viser at anestesileger er i stand til å tolke CT-bilder selvstendig, og ta beslutning om videre behandling.
CT-undersøkelse i slagambulansen har spart livsviktig tid for pasientene.
Det tar omtrent 12 minutter fra pasienten kommer inn i ambulansen til CT-undersøkelsen er gjort. På sykehus tar det lenger tid.
– Dette understreker verdien av å ta CT-maskin ut til pasientene, i følge stipendiat Maren Ranhoff Hov i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Hun forklarer at CT-undersøkelser i slagambulansen fører til at pasienter raskere kommer til riktig behandlingsted. Flere pasienter er kjørt direkte til nevrologisk avdeling på Rikshospitalet, uten opphold på lokalsykehus.
Et annet viktig funn er at slagambulansen har spart tid også for pasienter med andre sykdommer og skader i hjernen.
Det viser at CT-undersøkelse i felt kan også være aktuelt for pasienter med andre sykdommer eller skader i hodet, for eksempel infeksjonssykdommer eller skader som skyldes trafikkulykker.
– Vi har vist at det lar seg gjøre å stille diagnose utenfor sykehus. En CT-maskin utenfor sykehus, med en akuttlege kan gjøre forskjell for flere pasienter enn vi hadde trodd, det kan vi si allerede etter denne korte tiden vi har vært i drift, sier Thomas Lindner.
Neste steg: helikopter?
Forskningen i slagambulansen vil danne grunnlag for å avgjøre om diagnostikk og etter hvert behandling av det store flertallet hjerneslag som skyldes blodpropp bør innføres i luftambulansetjenesten.
På den måten kan erfaringene fra slagambulansen komme pasienter i hele Norge til gode.
Forskningen på hjerneslag skjer gjennom slagambulansen som drives av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Sykehuset Østfold og OuS Rikshospitalet.
Det er støttemedlemmer, givere og støttebedrifter i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som finansierer forskningsprosjektet. Slagambulansen kostet fem millioner kroner å anskaffe. I tillegg koster den årlig tolv millioner kroner å drifte.
Slagambulansen er ikke innført som en fast del av det ordinære helsetilbudet i Østfold, men er en del av et pågående forskningsprosjekt.
Støtt dette arbeidet – klikk her!
