Arbeidsbelastning og risiko ved helikopterredning
Hvordan kan vi forbedre kvaliteten og sikkerheten ved helikopterredning? Arbeidsbelastning og menneskelig yteevne er noe av det Håvard Mattingsdal skal jobbe med i sitt doktorgradsprosjekt.
- Hovedveileder
- William Ottestad, spesialist i anestesiologi, forsker i traumatologi og overlege ved Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus.
- Medveiledere
- Daniel Adrian Lungu, Førsteamanuensis i helsetjenesteforskning, Universitet i Stavanger, Det helsevitenskapelige fakultet, avdeling for kvalitet og helseteknologi.
Signe Søvik, Professor Ⅱ ved Institutt for Klinisk Medisin, Universitet i Oslo og overlege i anestesiologi ved anestesi og intensivavdelingen, Akershus universitetssykehus - Samarbeidspartnere
- Universitet i Stavanger, Norsk Luftambulanse Helikopter, og Norske Alpine Redningsgrupper (NARG).
Følg Håvard:
ResearchGateCristinHva forsker du på, Håvard Mattingsdal?
Jeg forsker på arbeidsbelastning og risiko ved helikopterredning. I dag benytter luftambulansen underhengende metode, som betyr at redningsmann flys hengende under helikopteret i statiske tau fra et klargjøringsområde inn til der hvor pasienten befinner seg. Vi ser denne metoden opp mot det å ha en heis på helikopteret, som betyr at redningsmann kan vinsjes ned til pasienten og at begge kan bli vinsjet opp igjen til helikopteret. I
studien måles og analyseres arbeidsbelastningen hos pilot, lege og redningsmann ved begge metodene. Videre undersøker jeg hvordan arbeidsbelastning påvirker kommunikasjonen under redningsoppdragene, et aspekt som kan være kritisk for sikkerheten.
Tidligere har jeg forsket på risikoeksponering, pasientbehandling og redningsmetoder ved underhengende oppdrag. Funnene viste blant annet at de fleste pasienter fikk behandling som smertelindring og spjelking før evakuering, og at én tredjedel av oppdragene foregikk i risikofylt terreng som krevde spesialisert redningskompetanse. Jeg har også forsket på innføringen av en ny metode for helikopterredning, utviklet spesielt for evakuering av klatrere i svært bratt og krevende terreng.
Hvordan skal du finne ut av det?
Studien om arbeidsbelastning ble gjennomført i Romsdalen, med totalt 112 redningsoppdrag fordelt tilfeldig mellom heis- og underhengende metode, i variert terreng. For å forstå hvordan arbeidsbelastning påvirker kommunikasjon, vil jeg bygge videre på innsikten fra disse oppdragene gjennom kvantitative data.
Hvorfor er dette viktig?
Mental overbelastning, tretthet og stress kan svekke situasjonsforståelse, kommunikasjon og beslutningstaking. Arbeidsbelastning og menneskelige feil henger tett sammen, og er derfor et viktig fokusområde innen flysikkerhet.
Ved å øke kunnskapen om arbeidsbelastning og hvordan den påvirker både beslutninger og samhandling, kan vi bidra til å sikre tryggere og mer effektive redningsmetoder. Det handler ikke bare om sikkerhet for mannskapet, men også om å sikre at pasientene får best mulig hjelp under krevende forhold.
Relatert:
