Skip to main content

Forskningsklyngen i Tromsø: Hypotermi

Kraftig nedkjøling av kroppen er en velkjent dødsårsak i Norge, enten det gjelder fiskere som har falt i havet, turgåere som er blitt skadet på fjellet eller personer som har vært utsatt for en ulykke om vinteren. Men kraftig nedkjøling av kroppen tar ikke bare liv, det er også med på å redde liv.

På fagspråket kalles nedkjøling hypotermi. En person er hypoterm, eller nedkjølt, når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 °C.

Så hvordan kan da hypotermi ha en livreddende funksjon? Svaret på det finnes i cellene våre. Når menneskets kjernetemperatur faller, går kroppens celler inn i en slags dvaletilstand. Kalde celler har tregere forbrenning enn varme, derfor trenger de mindre tilførsel av oksygen. Når et hjerte slutter å slå, stopper oksygentilførselen til hjernen. Det er alltid kritisk, men hjernen kan reddes av kulden. Det finnes eksempler på hypoterme mennesker som har overlevd opp mot syv timer hjertestans uten å bli hjerneskadet. Kalde, livløse personer skal derfor alltid ha vanlig førstehjelp mens de varmes opp på sykehus.

Vi har altså kunnskap om kuldens livsbevarende funksjon, men det er fortsatt mye vi ikke vet om behandlingen av mennesker som er nedkjølte. Mellom 30 og 40 prosent av personer som har blitt kraftig nedkjølt overlever ikke oppvarmingen. Den vanligste årsaken til at de dør, er at hjertet får problemer med å pumpe ut blod når kroppen blir varm igjen.

I forskningsklyngen i Tromsø forsker Stiftelsen Norsk Luftambulanse sammen med UiT Norges arktiske universitet på hvordan vi best kan håndtere gjenopplivingen av nedkjølte pasienter. Er det spesifikke medisiner som kan hjelpe hjertet med å komme i gang igjen? Hittil har vi gjort lovende funn. Målet er at forskningen kan bidra til at flere overlever kraftig nedkjøling – og oppvarmingen etterpå.

Stipendiater