Skip to main content
Ivar Stenstvedt står sammen med kollegaene sine i Trøndelag Brann og redning

Fikk hjertestans – reddet av kollegaene

Han gjorde akkurat det han visste han ikke skulle gjøre. Ventet. Det kostet nesten brigadeleder Ivar Stenstvedt livet. – Tidlig varsling er helt avgjørende, sier sjeflege Stephen Sollid.

Foto: Fredrik Solstad

Publisert: 04.07.2019 – Sist oppdatert: 05.05.2022

– Jeg har blitt fortalt at jeg ble sjokket med hjertestarteren syv ganger. Jeg var nesten på vei ned på kjølerommet som en død mann da vi kjørte herfra, dette var det nærmeste de hadde vært, fortalte ambulansearbeiderne meg, sier Ivar Stenstvedt.

At brigadelederen kan sitte og snakke om kvelden for fire år siden, samtidig som han er i meget god form og legen hans ikke kan se antydning til at han har vært gjennom et hjerteinfarkt som førte til hjertestans, er på grunn av det som skjedde i sekundene og minuttene etter at han segnet om på sitt eget kontor.

Det handler om flaks, men mest av alt om dyktige brannkonstabler som gjorde det de var trent til.

Ivar Stenstved i prat med kolleger.
Stenstvedt takker kollegene sine for at han fortsatt er i live.

– Grunnen til at jeg fortsatt er i live, er at kollegene mine startet hjerte-lungeredning med en gang, og at de fikk i gang hjertet med hjertestarteren, sier Stenstvedt.

Som brigadeleder for Trondheim brannstasjon, hvor han og kollegaene er drillet i hjerte-lungeredning og har rykket ut på hjertestans flere ganger, vet han at tidlig varsling og hjerte-lungeredning er alfa og omega for overlevelse. Selv tok han ikke signalene på alvor da han begynte å kjenne smerter i brystet mens vaktlaget spilte ballspill. Det kostet ham nesten livet.

– Der og da kjentes ikke smertene ut som noe spesielt, så jeg sa til kollegene at jeg hadde vondt i en fot, og gikk for å jogge litt på tredemøllen isteden, forteller Stenstvedt.

Smerter i en time

Etter fem minutter var det ingen endring, så han tok en dusj og la seg på sengen. Ti minutter senere var smertene der fortsatt. Han så derfor ikke noe poeng i å ligge lenger, og gikk på kontoret og tok noen jobbrelaterte telefoner. Klokken var cirka kvart på ni, brystsmertene hadde vart en drøy time, og det var ingen andre i kontorfløyen på Trondheim brannstasjon.

Grunnen til at jeg fortsatt er i live, er at kollegene mine startet hjerte-lungeredning med en gang, og at de fikk i gang hjertet med hjertestarteren

Ivar Stenstvedt

«Nå har jeg såpass vondt i brystet at jeg går opp og snakker med gutta», husker Stenstvedt at han tenkte, før han reiste seg opp fra stolen, og kjente at han var svimmel.

Det neste han husker, er at han sto på kne ved dørkarmen.

Dørstokken

Stenstvedts hjertet sluttet å slå, og han segnet om. Kollega Lasse Hansen fikk øye på ham da det skjedde.

– Jeg syntes det var rart at han sto der og kikket på dørstokken, så jeg skyndte meg ned og spurte om noe var galt. Da sier han til meg at jeg må ringe ambulansen, sier Hansen, som løp i «vill panikk» opp til tv-stua for å varsle de andre.

Stenstvedt med kolleger foran utrykningsbilen.
– Vi ble tatt litt på senga. Når vi rykker ut på hjertestans rekker vi vanligvis å planlegge litt, derfor var det godt at vi var så drillet, sier brannkonstabel Petter Johansen.

– «Sjefen din har vondt i hjertet, dere må komme med en gang», sa han, jeg husker det som om det var i går, sier brannkonstabel Rikard Heimen.

Snorkelyder

De rasket med seg hjertestarteren, som de har fått fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Jeg hørte det kom snorkelyder. Jeg har vært på hjertestans før og kjente igjen lyden. Her var det hjertestans, sier Heimen.

De varslet 113 og startet umiddelbart med hjerte- og lungeredning. Hjertestarteren ble gjort klar.

– Da ambulansen kom hadde vi sjokket ham to eller tre ganger uten å få liv i han igjen, sier Heimen.

Ambulansepersonellet klarte å få hjertet i gang igjen, men på båra stoppet det enda en gang. Uten kollegaenes innsats ville utfallet vært et annet.

– Vi ble tatt litt på senga. Når vi rykker ut på hjertestans rekker vi vanligvis å planlegge litt, derfor var det godt at vi var så drillet, sier brannkonstabel Petter Johansen.

Nære på

På St. Olavs Hospital i Trondheim fisket legen ut blodproppen som forårsaket infarktet, og fra han våknet igjen har Stenstvedt vært i god form uten mén etter hendelsen. Selv vil 56-åringen at de som leser historien hans får en påminnelse om hvor viktig det er å ta slike tegn som han fikk på alvor, og varsle tidlig.

Sjeflege Stephen Sollid.
Sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen Sollid, har selv rykket ut til hjertestans utallige ganger. De gangene det går bra, er det fordi noen har gjort noe.

– Det brigadesjefen sier, er svært viktig, sier sjeflege Stephen Sollid i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Et hjerteinfarkt gir skader på hjertemuskelen, og kan hurtig utvikle seg til hjertestans. Et fåtall av dem som får hjertestans overlever, og det haster å få hjelp. Derfor er det helt avgjørende å varsle 113 så raskt som overhodet mulig og starte hjerte-lungeredning, sier Sollid.

Som luftambulanselege har han rykket ut til hjertestans utallige ganger. Når det går bra, er det fordi noen har gjort noe.

– 113-operatøren veileder deg hele veien og vurderer hvor alvorlig situasjonen er. Du kan ikke gjøre noe feil. Det er alltid bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite, sier Sollid.

Relaterte artikler: