Blodets små sladrehanker
Biomarkører kan avsløre mye om oss, og nå forsker Henriette Solberg Jæger på om de kan brukes til å påvise hjerneslag. Målet er å erstatte CT-maskinen med et lite stikk i fingeren.
Tekst: Hanna Norberg / Foto: Thomas T. Kleiven
Publisert: 25.09.2020
Kroppene våre er fulle av dem. Biomarkører kalles de, men navnet kunne like gjerne vært sladrehanker, fordi biomarkørene avslører hva som foregår inni oss. Men hva er det egentlig?
– Biomarkører er et fjernt begrep for noe som er veldig vanlig. Biomarkør er en forkortelse for biologisk markør. Kort fortalt er det markører for en biologisk tilstand. De finnes blant annet i blod, spytt, urin, avføring og tårevæske. Felles for dem alle er at de kan måles på en ordentlig måte.
Henriette Solberg Jæger (31) myser mot høstsola utenfor sykehuset ved Sarpsborg. Biomarkører er hennes fag. Jæger er utdannet molekylærbiolog og har derfor kunnskapen om biomarkører under huden:
– Den aller vanligste måten er å sjekke kroppstemperaturen. Har du feber? Det er én av veldig mange biomarkører. Måling av blodtrykk og kolesterol er andre eksempler på biomarkører vi ofte forholder oss til.
Vil erstatte CT-maskinen
Henriette Solberg Jæger er en av flere som forsker på biomarkører i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er godt i gang med sin doktorgrad, der målet er å finne ut om hjerneslag kan diagnostiseres ved hjelp av en biomarkør.
– Jeg prøver å finne markører i blodet som kan vise hvilken type hjerneslag pasienten har. Vi vet at 9 av 10 hjerneslag er forårsaket av blodpropp, mens 1 av 10 er forårsaket av blødning. Behandlingsformen for de to typene slag er helt ulike, derfor er man avhengig av en diagnose før man kan starte behandlingen av et hjerneslag.
Blodpropp i hjernen behandles med «Plumbo», en proppløsende medisin som kalles trombolyse. Det er en behandling pasienter med blødning absolutt ikke skal ha. I dag må det tas CT-bilder av hodet for å diagnostisere hjerneslag. Jæger drømmer om å erstatte CT-maskinen med en enkel hurtigtest: En blodprøve i fingeren.
Biomarkører som avslører
Jæger jakter på flere biomarkører hos slagpasientene. Den mest kjente heter GFAP. Det er et protein som vanligvis ikke finnes i blodet, men som lekker ut av døende hjerneceller. GFAP skilles ut både ved blødning og propp, men ved en blødning har pasienten trolig mer av dette stoffet i blodet etter kort tid enn ved en blodpropp.
Det er dette Henriette Solberg Jæger skal forske på de neste to årene, i et samarbeid mellom Sykehuset Østfold Kalnes og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er omtrent halvveis i doktorgraden. Blodprøvene er ferdig samlet inn og analysene skal starte. Målet er at pasientene en dag skal slippe å vente til de er på sykehus før slagdiagnosen kan stilles.
– Drømmen er å få til noe som likner en graviditetstest, altså en hurtigtest som gir umiddelbart svar. Forskjellen er at slagpasienten skal få et lite stikk i fingeren, fordi biomarkøren finnes i blodet, forteller hun.
Støtt vår forskning
Livsviktige bokstaver
Det er blitt kalt science fiction, men det er forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse vant til å høre. Jægers doktorgrad er den tredje studien som gjøres på slagambulansen, den spesialiserte forskningsambulansen som har rullet rundt på veiene i Østfold med en CT-maskin om bord siden 2014.
Foran henne i løypa var Maren Ranhoff Hov og Karianne Larsen, som henholdsvis har funnet ut at hjerneslag kan diagnostiseres av anestesileger utenfor sykehus og at slagambulansen trolig har spart livsviktig tid for hjerneslagpasientene. Alt dette er forskning som ikke hadde skjedd uten bidragene fra støttemedlemmene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Hvert år får omtrent 12 000 nordmenn hjerneslag. Når blodsirkulasjonen i hjernen hindres av en blødning eller blodpropp, kan konsekvensene bli fatale. Uten oksygentilførsel dør to millioner hjerneceller i minuttet. I verste fall dør pasienten.
– Drømmen er å få til noe som likner en graviditetstest, altså en hurtigtest som gir umiddelbart svar.
Henriette Solberg Jæger
Det betyr at bokstavene GFAP kan vise seg å bli livsviktige for tusenvis av mennesker – og deres pårørende. Når pasienten slipper turen innom lokalsykehuset for å finne ut hvilken type hjerneslag hen har, kan behandlingen starte tidligere. Det kan potensielt redde millioner av hjerneceller, noe som er ensbetydende med økt livskvalitet for overlevende etter hjerneslag.
Forsker på immunforsvaret
Lege Ingrid Nygren Rognes er en annen av stipendiatene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som forsker på biomarkører. Rognes har samlet inn blodprøver fra hardt skadde pasienter og ønsker å finne ut mer om hva som skjer med immunforsvaret etter en alvorlig skade. Noen ganger overreagerer immunforsvaret til en hardt skadd pasient, noe som i enkelte tilfeller faktisk kan forverre sykdomsbildet.
– Det vi gjør, er å kartlegge små molekyler i blodet. Vi ser på hvordan de opptrer over tid, og om det kan være hensiktsmessig å hemme dem. Vi har blant annet sett på en biomarkør som heter HMGB1. Det er et molekyl som vanligvis holder seg inni cellene, men som slippes ut når celler blir syke eller skadet, forklarer Nygren Rognes.
Målet til forskeren er å kartlegge hvordan disse molekylene opptrer. Når øker de? Når minker de? Drømmen er å finne ut hvordan og når kroppens overreaksjoner kan hemmes, slik at man kan utvikle medisiner som kan gjøre at flere pasienter overlever.
Forskning som kan redde liv
Også doktorgraden til luftambulanselege og seniorforsker i stiftelsen, Jostein Hagemo, var basert på biomarkører. Han ønsket å løse følgende problem: Ved mindre blødninger klarer kroppen som regel å ordne opp selv, men ved større blødninger er ikke kroppens forsvar alltid like godt. Hagemo forsket derfor på biomarkøren fibrinogen, et protein i kroppen som er med på å stoppe blødning. Kunne det være en god idé å gi pasienten ekstra påfyll av fibrinogen ved alvorlige blødninger?
Mye tyder på det. Nå gis det i visse tilfeller fibrinogen til pasienter ved akuttmottaket på Ullevål universitetssykehus, blant annet takket være forskningen til Jostein Hagemo – og støttemedlemmene som har finansiert den.
Det ligger i blodet
Science fiction kan en dag bli vanlig hverdagsliv. I en fryser på sykehuset Østfold Kalnes ligger hundrevis av blodprøver klare for analyse. De neste månedene skal Henriette Solberg Jæger studere biomarkørene i blodet til tidligere slagpasienter.
– Jeg er veldig spent på de analysene jeg har foran meg. Jeg har stor tro på og stort håp om at jeg skal finne noe. Det må jeg ha, sier Jæger og smiler.
Biomarkører i kroppen brukes allerede til å diagnostisere hjerteinfarkt, kreft og andre sykdommer. Det er ikke helt utenkelig at det samme kan skje med hjerneslag.
– Jeg har stor tro på at det skal være mulig, men det ligger nok et godt stykke frem i tid å utvikle en hurtigtest. Med doktorgraden håper jeg i alle fall å komme et skritt nærmere diagnostisering av hjerneslag.
Stipendiaten kikker opp på sykehusbygget. Inne på laboratoriet ligger svaret, gjemt inni det nedfryste blodet.
– Det er langt frem, men det er lov å drømme.
