Hjerneslag hos kvinner – er det forskjeller fra menn?
Kvinner kan ha andre hjerneslagsymptomer enn menn. Derfor skal Vilde Teigene Måløy forske på kjønnsforskjeller – både hvilke symptomer menn og kvinner med mistenkt hjerneslag har, og hvordan pasientene blir håndtert.
Tekst: Vibeke Buan / Foto: Marius Svaleng Andresen
Publisert: 26.03.2025
– Det beste med denne jobben er når man kan være med og gjøre en forskjell for pasientene, sier Vilde Teigene Måløy.
Hun står ute ved akuttmottaket på Oslo universitetssykehus Ullevål. Hun er godt kjent i rommene innenfor glassdørene. Det er hit de akutt syke slagpasientene først kommer for undersøkelser og behandling.
Som lege i vaktturnus i seksjon for hjerneslag ved Nevrologisk avdeling er Måløy med på å ta imot pasienter i akuttmottaket, og senere når legene jobber med slagutredning og går visitt hos pasienter som blir innlagt. Hun følger også opp pasienter på slagpoliklinikken for å høre hvordan det har gått med dem etter at de ble skrevet ut av sykehuset.
Nå er det imidlertid lenge mellom vaktene: De neste årene skal legen være forsker på heltid, som stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Legefrakk er byttet ut med statistikk, dataprogrammer og forskningslitteratur.
Jobber som lege: Vilde Teigene Måløy tar fortsatt noen vakter på Nevrologisk avdeling innimellom arbeidet med doktorgraden. Her sammen med hovedveileder Else Charlotte Sandset, som er overlege og leder ved Seksjon for hjerneslag og generell nevrologi.
Kvinner og hjerneslag: Mer enn prate, smile og løfte
Først litt om bakteppet for doktorgradsarbeidet:
Å få rask og riktig diagnose og behandling er avgjørende når noen får hjerneslag. Studier i andre land har vist at kvinner kan ha andre symptomer enn de klassiske vanskene med å prate, smile eller løfte armene. Det gjelder særlig kvinner under 70 år.
Kvinner kan i større grad kan oppleve symptomer som generell sykdomsfølelse, angst, kvalme, hodepine og påvirket bevissthet. Manglende kunnskap om dette kan føre til forsinket behandling.
Derfor er Vilde Teigene Måløy og medforskere nå i gang med et nytt forskningsprosjekt.
Lydlogger og intervjuer
– Vi vil undersøke om det er kjønnsforskjeller for slagpasienter i Norge. I prosjektet ser vi på en gruppe pasienter i Oslo hvor det var mistanke om hjerneslag. Jeg vil se på hele forløpet, fra pasientene fikk symptomer til de var i ambulansen og inne i akuttmottaket, og undersøke om det er forskjeller mellom kvinner og menn. Det gjelder både hvilke symptomer de har og hvordan de behandles, sier Måløy.
Hun forklarer at målet er å beskrive den prehospitale behandlingskjeden for pasienter med akutt hjerneslag, identifisere mulige kjønnsforskjeller og bruke denne kunnskapen til å bidra til enda bedre håndtering av slagpasienter, både utenfor sykehus og i akuttfasen inne på sykehuset.
I dette arbeidet vil forskerne blant annet se på pasientenes møte med 113-sentralen og lydlogger fra AMK. De vil også bruke data fra slagstudien ParaNASPP til å undersøke mulige kjønnsforskjeller ved ambulansepersonellets håndtering av pasienter. Til slutt vil forskerne intervjue ambulansearbeidere og slagleger for å kartlegge hvilke faktorer som påvirker dem når de skal ta hånd om kvinner som kan ha hjerneslag.
Internasjonalt samarbeid
Interessen for nevrologi og hjerneslag ble vekket allerede da Måløy hadde turnus som nyutdannet lege i Danmark og jobbet klinisk med slagpasienter. Nå er hun det som kalles LIS-lege, som i Måløys tilfelle betyr at hun er i gang med å bli spesialist i nevrologi.
I forskningsprogrammet hun er en del av samarbeider norske forskere med slagforskere internasjonalt om nettopp å se på symptomer og forskjeller mellom kvinner og menn.
– Det har vært mer fokus på kvinnehelse generelt de siste årene. Men når det gjelder slagforskning har vi historisk sett ikke forsket på kjønn, fordi man har tenkt at biologien er lik for kvinner og menn. Men det er velkjent at for eksempel kvinner som rammes av hjerteinfarkt kan oppleve andre symptomer enn menn. Vi bør også se på hjerneslag med tanke på kjønnsforskjeller, sier Måløy.
Trengs mer forskning på kvinner og hjerneslag
– Vi ønsker å gi best mulig slagbehandling til alle. Derfor trengs det mer forskning. Med bedre kliniske verktøy og økt kunnskap kan vi fange opp flere hjerneslag, og oppdage dem tidligere.
Hun understreker at det er viktig å luke ut pasientene som ikke har slag. Slik kan man unngå å forsinke andre akuttmedisinske tilstander.
– Vi må være mest mulig treffsikre, og da starter det med å fange opp slagpasientene utenfor sykehuset, slik at de får rask og riktig hjelp i tide, sier Måløy.
– Hodepine eller endret bevissthet betyr selvsagt ikke alltid at personen er rammet av hjerneslag. Vi vil ikke gjøre befolkningen engstelige. Håpet er at vi i fremtiden kan tenke på slag når kvinner presenterer andre symptomer. Og ved tegn til helt akutte endringer skal varsellampene blinke.
