Historien om hjertestarteren
I dag kan hvem som helst bruke en, men fortellingen om hjertestarteren går over 100 år tilbake.
Tekst: Rolf Magnus W. Sæther / Foto: Fredrik Naumann
Publisert: 02.12.2024
Å gi strømstøt kan restarte et hjerte som har sluttet å pumpe blod. Det er slik hjertestarteren redder liv.
Sjansen for å overleve hjertestans er opptil 70 prosent hvis en hjertestarter er på plass innen 3-5 minutter, ifølge Europeisk Gjenopplivningsråd (ERC).
Men hvordan startet det?
Defibrillatorer, som hjertestartere også heter, ble presentert i 1899 av to fysiologer fra universitetet i Genève. De hadde oppdaget at små elektriske støt kunne gi hjerteflimmer hos hunder, og at større ladninger ville reversere tilstanden.
I 1933 oppfant de amerikanske brødrene Hyman et apparat som ble kjent som «Selvstarter for død manns hjerte». De stakk en hul stålnål inn mellom ribbeina til pasientens hjerte for å gi støt.
Oppfinneren av hjertestarteren som vi kjenner den i dag, regnes for å være elektroingeniør William Kouwenhoven. Amerikaneren studerte effekten av elektriske støt på menneskehjerter i flere tiår fra 1920-tallet.
Første liv reddet
Det første dokumenterte eksempelet på at et menneskeliv ble reddet av hjertestarter skjedde i 1947.
Inspirert av forskningen til Kouwenhoven, hadde hjertekirurgen Claude Beck eksperimentert med å sende strøm til hjertene på dyr han hadde satt i ventrikkelflimmer.
Det enkle apparatet sendte 110-volts vekselstrøm gjennom to spiseskjeer av metall til hjertet. Under en av hans operasjoner stoppet en 14-årig pasients hjerte. I desperasjon beordret Beck at defibrillatoren hans skulle hentes opp fra sykehusets kjeller. Etter to forsøk kom pasientens hjerte i gang igjen, og hendelsen ble nasjonale nyheter i USA.
Den bærbare hjertestarteren
I 1957 var Kouwenhoven og teamet hans klar med en prototype på en ekstern hjertestarter, med elektroder som kunne festes på utsiden av menneskekroppen.
Utover 1960-tallet ble defibrillatorer en fast del av behandlingen ved hjertestans, og man fant ut at hjertekompresjoner og innblåsinger utvidet tidsvinduet for når den kunne ha effekt.
Professor Frank Pantridge i Belfast klarte å skru sammen den første «bærbare» hjertestarteren. Riktignok veide den over 70 kilo og trengte sitt eget kjøretøy for å få strøm fra bilbatteriet. Nå kunne behandlingen også skje utenfor sykehus.
Senere kom implanterbare defibrillatorer, og i 1980 ble en hjertestarter på størrelse med en kortstokk operert inn i kroppen til et menneske. Den kunne restarte hjertet automatisk dersom det stoppet å pumpe blod.
Kan brukes av alle
Snart ble de bærbare hjertestarterne enklere å bruke. Med automatikk kunne de selv lese av hjerterytmen og si ifra når det skulle gis elektrisk støt og når det skulle gis brystkompresjoner og innblåsinger.
I dag kreves det ingen kliniske ferdigheter for å bruke hjertestarter.
Hjertestartere finnes en rekke steder. Bare i Norge antar man at det finnes over 80 000 apparater.
Det offentlige Hjertestarterregisteret ble opprettet i 2017, og gjør hjertestartere synlig i kartet på alle 113-sentralene og i appen Hjelp 113. Uregistrerte hjertestartere kan meldes inn på nettadressen hjertestarterregister.113.no.
