Kan biomarkører avsløre hjerneslag?
Henriette Solberg Jæger forsker på om bittesmå proteiner i blodet kan gi svar på hva slags type hjerneslag en pasient har. Målet er at vi en dag kan stille slagdiagnose med en liten blodprøve i stedet for bilder fra en stor CT-maskin.
Tekst: Vibeke Buan / Foto: Thomas T. Kleiven
– Jeg har alltid vært fascinert biomarkører, og hvordan bittesmå molekyler kan settes sammen som puslespillbrikker, og sammen gir et bilde av hvordan kroppen vår egentlig har det. Jobben min de siste årene har vært å studere bruken av enkelte proteiner i diagnostikken av hjerneslag, sier Henriette Solberg Jæger, sier Jæger.
– Er det noen proteiner som kan brukes til å skille hjerneslag som skyldes blødning og blodpropp?
Jæger er utdannet bioingeniør, har de siste årene vært stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, før hun disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Oslo i juni. Mye av forskningsarbeidet har foregått på laboratoriet på universitetet, et steinkast fra Rikshospitalet. Her er det hundrevis av blodprøver som kanskje kan gi viktige svar om hjerneslag.
Forteller at noe er galt
Blodet vårt er nemlig fullt av stoffer som kan fortelle legene hva som foregår i kroppen – såkalte biomarkører. Det kan for eksempel være proteiner, som Jæger forsker på, som øker eller minker når noe er galt.
Biomarkører brukes allerede til å diagnostisere hjerteinfarkt, kreft og andre sykdommer. I sitt doktorgradsarbeid har Henriette Solberg Jæger sett på om vi kan finne biomarkører som kan fortelle om en pasient har hatt hjerneslag, og om slaget skyldes en blodpropp i hjernen eller en blødning i hjernens blodårer.
De to sykdommene trenger ulik behandling: Pasienter som har blodpropp trenger trombolyse, som er proppløsende medisiner. Denne medisinen kan bare gis de første 4,5 timene etter at symptomene startet, og mange rekker ikke fram til sykehus i tide. Pasienter med hjerneblødning trenger blødningsstoppende behandling.
I dag må det tas bilder med en CT-maskin for å se om det er hjerneslag, og om det er propp eller blødning. Men hva om vi i fremtiden i stedet kan ta en blodprøve for å få svar?
80 minusgrader
Jæger har samarbeidet med forskere i både Norge, Tyskland og Danmark. Hun har studert blodprøver fra flere hundre slagpasienter. Noen er fra Frankfurt, og noen er prøver som er tatt i slagambulansen i Østfold, som var et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset i Østfold. Til slutt ble prøvene samlet i fryseren på laboratoriet i Oslo.
– De er lagret på 80 minusgrader for at vi skal være sikre på at proteiner holder seg, forklarer forskeren.
I forskningsarbeidet har Jæger jaktet på flere ulike biomarkører. Den mest kjente heter GFAP. Det er et protein som vanligvis ikke finnes i blodet, men som lekker ut av døende hjerneceller. GFAP skilles ut både ved blødning og propp, men ved en blødning frigjøres stoffet raskere enn ved en blodpropp.
I den første studien i doktorgradsarbeidet brukte Jæger og medforskerne en ny biomarkørtest som er godkjent av U.S Food and Drug Administration til bruk på pasienter med hjernerystelse. FDA er USAs svar på Statens legemiddelverk.
– Vi fant ut at vi kan bruke GFAP-proteinet til å identifisere en gruppe hjerneslagpasienter som har blødning. Men GFAP har ikke den diagnostiske nøyaktigheten som kreves for å sette i gang trombolysebehandling av hjerneslag som skyldes blodpropp, sier Jæger.
Danner et bilde
Også i den andre studien så forskeren GFAP-proteinet. I tillegg til dette bittelille proteinet brukte forskerne en slagskala som er tatt i bruk i Danmark, som på fagspråket kalles PreSS (Prehospital Stroke Score). Kan denne puslespillkombinasjonen gi oss et bilde av hvilken type hjerneslag en pasient har, og dermed også gi viktig informasjon når ambulansepersonellet skal avgjøre hvilket sykehus pasientene skal kjøres for behandling?
– Vi så da at biomarkøren GFAP kan påvise noen av hjerneslagene som skyldes blødning. Ved å ta bort pasientene som hadde et høyt nivå av GFAP klarte vi også å finne de pasientene som hadde store blodpropper. Det å påvise blødninger kan gjøre det mulig å sette i gang blodtrykkssenkende behandling tidlig, sier Jæger.
Hun forteller at det er en stor fordel å skille pasientgruppene fra hverandre. Pasienter med blødning og store blodpropper bør transporteres til ulike sykehus for behandling.
I tredje studie testet Jæger biomarkøren som kalles FSAP. Det er et protein som lagres primært av leveren og sirkulerer i kroppen. Det aktiveres etter vevsskade og celledød.
– Vi fant at FSAP har begrenset diagnostisk potensiale. Men våre analyser tyder på at FSAP er involvert i sykdomsmekanismene som settes i gang etter hjerneslag som er forårsaket av hjerneblødning og store propper. Hvordan FSAP virker inn i de ulike sykdomsmekanismene krever videre undersøkelser, sier Jæger.
Så:
– Å se på kombinasjonen av nevrologiske symptomer, biomarkører og kliniske parametere sammen tror jeg er fremtiden i diagnostikken av hjerneslag uten bilder. Slagsymptomene kan gi oss en formening om hvor i hjernen skaden sitter. Biomarkører kan avsløre hvilke celler og sykdomsmekanismer som er involvert. Høyt blodtrykk er vanlig hos pasienter med hjerneslag, og er en av brikkene, i tillegg til kjønn og alder, som bør være med når vi skal å se det store bildet.
Flere tusen proteiner
Det høres kanskje enkelt ut. Men da er vi tilbake til puslespillet. Og det har enorme mengder med brikker. Vi har flere tusen ulike proteiner bare i blodet vårt. Det blir litt som å lete etter den berømte nåla i høystakken.
Langt der framme i tid er målet et nålestikk i fingeren, en hurtigtest som gir umiddelbart svar på om en pasient har hjerneslag, og om hjerneslaget skyldes blodpropp eller blødning.
Det store overordnede målet med forskningen er at pasientene en dag skal slippe å vente til de er på sykehus før slagdiagnosen kan stilles, og den riktige behandlingen kan startes tidligere. Det er viktig når vi ved at opptil to millioner hjerneceller dør hvert minutt når et hjerneslag rammer.
– Det er et veldig stort puslespill, og vi kan ikke bare se på en eller to brikker. Jeg har på en måte puslet rammen til puslespillet, og funnet ut mer om hva jeg trenger for å pusle det jeg tror er det fulle bildet. Jeg ønsker å forske videre på dette, sier Henriette Solberg Jæger.
