Skip to main content

Blåser liv i håpet

I Norge ble vi tidlig opptatt av systematisk opplæring i hjerte- og lungeredning (HLR), og helt sentral ble Anne – den verdenskjente førstehjelpsdukken. Den skal til og med ha inspirert Michael Jackson.

Tekst: Ingvild K. Vederhus

Publisert: 07.03.2023

Sykdom og tragiske ulykker har alltid vært en del av hverdagslivet. Vi har forsøkt mange metoder for å kopiere kroppens pusteteknikker. En av dem har vært å blåse luft inn i den livløses munn, enten ved hjelp av egen munn eller med et redskap, som for eksempel en blåsebelg. Man prøvde også å skape en form for åndedrett ved å legge den livløse på magen over en tønne, slik at brystkassen fikk et trykk når tønnen rullet frem og tilbake. Den livløse kunne også bli lagt over hesteryggen for å skape en form for kompresjon når hesten beveget seg. 

Holger Nielsens metode

Det gikk mange hundre år før vi mennesker hadde god kunnskap om hjerte- og lungeredning (HLR). Utover 1700- og 1800-tallet er det beskrevet mange metoder. Nederlandske Abraham Calcoen fikk publisert den første artikkelen om gjenoppliving i 1766. Året etter ble The Amsterdam rescue society etablert. Det er det første kjente selskapet som ville spre kunnskap om gjenoppliving.

Verdensrekord. I mai 2008 satte Norsk Luftambulanse Guinness-rekord med opplæring i hjerte- og lungeredning (HLR) for 3692 personer samtidig.
Verdensrekord: I mai 2008 satte Norsk Luftambulanse Guinness-rekord med opplæring i hjerte- og lungeredning for 3692 personer samtidig.

30 år senere argumenterte John Daniel Herholdt og Carl Gottlob Rafn for at det var smart av samfunnet å drive gjenoppliving. De beskrev 30 steg; ulike teknikker som kombinerte blant annet varmt bad, isbad, strømstøt og innblåsinger. I 1871 var John Howard den første som beskrev brystkompresjoner for å få vann ut av lungene.

Mest kjent for oss er kanskje metoden utviklet av danske Holger Nielsen i 1932. Ifølge den skulle den livløse bli lagt på magen med hodet oppå hendene. Hjelperen skjøv skulderbladene ned i gulvet, før armene ble løftet opp over hodet og trukket litt bakover, slik at brystkassen ble utvidet og luft strømmet ned i lungene.

Annie, are you ok?

Gjennombruddet for HLR skjedde på 1950-tallet. Da jobbet den østerrikske anestesioverlegen Peter Safar i USA og forsket på munn-til-munn-metoden. Det var han som forsto at den mest ideelle hjerte- og lungeredningen var munn-til-munn i kombinasjon med brystkompresjoner. Dette ble vitenskapelig demonstrert i 1957, og anbefalt av American Medical Association i 1958.

Samme år var overlege Bjørn Lind på en kongress der Safar holdt en demonstrasjon. Lind tok metoden med hjem til Rogaland og ble sentral i å utvikle HLR videre. Lind ønsket å få laget en øvingsdukke i full størrelse og gikk til dukkemaker Åsmund S. Lærdal. Sammen utviklet de Anne, som ble ferdig i 1960. Lind tok med Anne ut i verden og mange millioner skal ha fått opplæring med dukken, kjent som Rescue-Anne. En av dem var Michael Jackson, som ifølge NRK skal ha blitt inspirert til å stille det kjente spørsmålet i sangen «Smooth Criminal»: Annie, are you ok?

I Norge har det helt siden 1939 blitt satset på systematisk opplæring, slik at vanlige folk kan gjøre HLR. Først lærte vi Holger Nielsens metode, og siden 1960 har vi lært munn-til-munn og hjertekompresjoner.

Dagens retningslinjer er fra 2016. Det viktigste du gjør hvis du finner en livløs person, er å ringe 113. Da får du god veiledning i å gjøre 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger. Målet med HLR er at hjertet og hjernen skal få nok luft frem til hjertestarter eller profesjonell hjelp kommer. 

Relaterte saker: