Kan en liten ballong som blåses opp i hovedpulsåren gi bedre effekt av hjerte- og lungeredning, og hjelpe flere å overleve hjertestans? Det vil lege og stipendiat Bjørn Hoftun Farbu se på.
Jostein Rødseth Brede ( i hvit SNLA-tskjorte) har vært med å utvikle Reboa-metoden(?) for bruk ved hjertestans.
Som de første i verden tester de dette nå ut i felt.
Foto: Ole Martin Wold
Andreas Krüger, overlege, PhD, Klinikk for akutt- og mottaksmedisin ved St Olavs hospital, førsteamanuensis ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, fagsjef utvikling, Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Medveiledere
Marius Rehn, overlege, PhD, Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus, førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, fagsjef forskning, Stiftelsen Norsk Luftambulanse / Trond Nordseth, overlege, PhD, Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St Olavs hospital, førsteamanuensis ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU
Jeg forsker på plutselig og uventet hjertestans som skjer utenfor sykehus, og om en ny metode kan få flere hjerter til å begynne å slå igjen.
Hvordan skal du finne ut av det?
Når vi gjør hjertekompresjoner under hjerte- og lungeredning forsøker vi å pumpe blod rundt i kroppen. Med en teknikk som kalles REBOA vil luftambulansepersonell samtidig blokkere hovedpulsåra med en aortaballong, slik at blodtrykket til hjertets blodårer og hjernen øker. Vi tror kompresjonene da får bedre effekt, og at det er større sjanse for at hjertet kommer i gang. All annen behandling gis som vanlig, både utenfor og inne på sykehuset.
REBOA har blitt brukt lenge inne på sykehus, og de senere årene også utenfor sykehus, for å behandle store blødninger. Dette er etter det vi vet første forskningsprosjekt på bruk av aortaballong ved hjertestans utenfor sykehus, og er så langt et samarbeid med St Olavs hospital, luftambulansetjenesten i Trondheim og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Tidligere har stipendiat Jostein Rødseth Brede og medarbeidere vist at luftambulansepersonell trygt kan gjøre REBOA-behandling utenfor sykehus ved hjertestans, og at den ikke påvirker kvaliteten på hjerte- og lungeredning, som vi vet virker, og som brukes ved hjertestans i dag. Nå skal vi videreføre arbeidet i en klinisk studie hvor flere sykehus tar i bruk REBOA som tilleggsbehandling ved hjertestans. Jeg skal undersøke ulike effekter av behandlingen.
Hvorfor er dette viktig?
Hvert år rammes rundt 3000 personer i Norge av uventet hjertestans utenfor sykehus. Mange er ganske friske ellers, sett bort i fra deres akutte hjertetilstand. Men dessverre er det slik at rundt fire av fem av disse pasientene dør. Hvis vi med denne behandlingen klarer å bedre overlevelsen, kan vi redde flere liv.
Hvordan kan forskningen din være nyttig for luftambulansetjenesten, pasienter og prehospital medisin?
Denne REBOA-teknikken kan benyttes også på pasienter med alvorlige blødninger, enten som følge av skade, komplikasjoner etter fødsel eller indre blødninger av annen medisinsk årsak. Den strukturerte opplæringen og erfaringen luftambulansepersonellet får gjennom dette prosjektet, er direkte overførbart til å kunne bruke REBOA-teknikken på disse andre pasientene.
