Tre kompiser brakk nakken: – Jeg hørte et dypt knekk

Studiekameratene Christopher, Stian og Ole Kristoffer led alle samme skjebne. Tre ulykker som endte i tre nakkebrudd, men med tre liv i behold.

Tekst: VG Partnerstudio
Foto: Privat og VG Partnerstudio

Publisert: 19.03.2021

Det er en nydelig sommerdag på idylliske Geilo. Stian Skarsten (40) og tre venner har kjøpt inn grillmat og øl. De skal bare teste en ny sykkelløype, og som vanlig holder de høy fart ned bakkene.

Adrenalinet pumper og sola steiker. 

En trerot på stien gjør at Stian må bremse. Han mister balansen, stuper over styret og hjelmen tar støyten. Tror han.

– Jeg hører et knekk og tror det er hjelmen som knuser. Det gjør den jo, men jeg hører et annerledes knekk også. Et dypt knekk.

Stian Skarsten

Fra spøk til alvor

Kompisen Duane kommer sekunder bak og ser Stian ligge stille. En kort latter erstattes fort av en alvorlig mine når han hører kompisens ord: «Jeg kjenner ikke beina mine».

– Jeg tror det tar ett minutt før jeg ringer 113, sier Duane. 

De to andre gutta som er med skjønner at noe har skjedd, og kommer syklende tilbake opp bakken. Nå forstår alle alvoret.

Stian viser frem hjelmen som vitner om et hardt fall. Den ser splitter ny ut – bortsett fra sprekken på toppen av hjelmen.

Hjemme på Geilo er livet nå snudd på hodet.

Fra å være en aktiv muskelbunt, har Stians kropp svunnet hen. Muskelmassen er borte etter uker, måneder og år i sengeleie.

Han ble lam fra nakken og ned etter den skjebnesvangre sommerdagen i fjellet i 2019. Det gjenstår kun litt funksjon i høyrearmen. Resten av kroppen lystrer ikke.

Da Stian var på rehabilitering på Sunnaas sykehus, fikk han besøk av studiekompisen Kristoffer Relling (40). Det ble et sterkt møte.

– Det var vondt å se deg sånn, minnes Kristoffer. Han er med via skjerm fra Bergen.

– Dette har jeg ikke fortalt til deg, men jeg husker at da jeg gikk ut fra sykehuset den dagen, så tenkte jeg at dersom dette hadde skjedd meg, så vet jeg ikke om jeg hadde taklet det, sier Kristoffer.
Det blir stille.

Kristoffer faller

To uker etter besøket på Sunnaas sykehus på Østlandet er Kristoffer tilbake i Bergen med sønnen. Han skal på lekeland med en kompis og de to barna deres. 

– Jeg hjalp sønnen min opp steg for steg en trapp til en sklie, før jeg selv klatret etter. På det siste trinnet reiste jeg meg, men unngikk å legge merke til en bom som var en halv meter lavere enn meg.

Med sine nesten to meter dunker Kristoffer hodet i bommen. Så faller han.

– Jeg segnet om og klarte ikke å bevege meg. To meter over står sønnen min på ett år og roper på pappa.

Kristoffer Relling

Kristoffer beskriver en forferdelig, fanget følelse når kroppen ikke lystrer hodet. Han mister styrken i stemmen og kroppen. Fortvilelsen i sønnens øyne, og redselen for at gutten skal falle etter, er følelser som har hjemsøkt ham siden hendelsen i 2019.

Heldigvis er kompisen snarrådig. Med bakgrunn fra militæret handler han raskt og behersket. Han ringer 113, og nødetatene rykker ut umiddelbart.

På Sunnaas møter Kristoffer igjen kompisen Stian. Begge med brukket nakke.

Nå ruller de sammen i korridorene i hver sin stol.

– Videoen av oss fra sykehuset er både fin og vond. Jeg sa jo at han ikke måtte finne på å gå i mine fotspor, og så skjer dette like etterpå.

Stian Skarsten

Kristoffer er takknemlig for at han i dag er på beina igjen etter lang rehabilitering. Men kroppen er ikke slik den en gang var, og kjernemuskulaturen er sterkt svekket. Det er tøffe dager både fysisk og psykisk for 40-åringen.

Tre skjebner knyttet sammen

Både Stian og Kristoffer var aktive med blant annet revy da de studerte markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

Tredjemann i kompisgjengen, Christopher Nyrerød (37), studerte også ved høyskolen og var en stor del av både skole- og revymiljøet. Det var under en hyttetur i 2008 – som en feiring av avslutning på skolegangen – at også han opplevde sitt livs mareritt.

– Det var en helt nydelig dag, og vi hadde fisket og kost oss.

Christopher Nyrerød

Kompisene Jørn, Tore og Morten går opp for å tilberede fisken til middag, og Christopher blir igjen på brygga. Når fjerdemann ikke kommer opp til hytta etter det har gått flere minutter, forstår de at noe må ha skjedd.

– Klærne mine lå igjen på brygga. Jeg skulle bare ta et bad, forteller Christopher.

Jørn kaster seg ut i vannet som når ham til hoftene, og finner Christopher livløs på bunnen. Hjertet slår ikke. Han må være død, tenker Jørn.

Christopher har truffet bunnen med hodet først, og har ligget livløs under vannet i syv minutter.

Nødnummeret blir slått og luftambulanse er raskt på vei. Så setter de i gang den livreddende hjerte- og lungeredningen.

Kameratene gjør alt riktig denne dagen.
Jørn gir hjertekompresjon, Morten blåser luft og Tore holder kontakten med 113-sentralen.

Christopher hoster og kaster opp blod. Det er tegn til liv.

Luftambulansen ankommer etter få minutter, og Christopher overlever – tross alt.

At de tre studiekameratene skulle lide samme skjebne er for Christopher helt uvirkelig. Beskjedene om kompisenes ulykker 11 år etter hans egen, ble tatt med tungt sinn.

– Det er utrolig vondt å tenke på ulykkene til Kristoffer og Stian, og at vi alle havnet i denne situasjonen, sier han.

– Ring alltid 113

Jørgen Hauge Skogmo har 20 års fartstid fra akuttmedisin, og jobber i dag som prosjektleder for utvikling av gratisappen Hjelp 113. 

Appen har allerede reddet mange liv. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber stadig med utvikling av appen, og en ny funksjon er at mobilkameraet ditt kan aktiveres under samtalen med 113-sentralen. Operatøren kan dermed se skadestedet med egne øyne, og gi bedre veiledning til den som utfører førstehjelp.

– Ring alltid 113, eller bruk appen Hjelp 113 om det står om liv og helse.

Prosjektleder for 113-appen, Jørgen Skogmo

– Dersom man er flere på skadestedet kan den ene ringe nødnummeret og den andre fokusere på pasienten. Ring alltid etter hjelp først. 113-sentralen kan både veilede dere og sende hjelp i form av ambulanse eller legehelikopter, sier Hauge Skogmo.

– Om pasienten er våken og klarer å kommunisere selv, så er det viktig å holde personen stabil. Varsle 113 og få videre råd og hjelp.

Jørgen Skogmo

Videofunksjonen er nå tatt i bruk ved 19 ulike 113- og legevaktsentraler over hele landet. Det er besluttet at alle sentraler skal få mulighet til å bruke videoløsningen, som allerede har vist seg å redde liv.

Fellesnevneren for de tre nakkebruddene i kompisgjengen, er den livreddende hjelpen de fikk av sivile på stedet. Kamerater som har forstått alvoret ved nakkeskade, og som har vært snarrådig og slått nødnummeret før de har rukket å tenke to ganger.