Samles rundt de sårbare
For tidlig fødte babyer, voldsofre og hjerter uten hjerteslag ble alle løftet frem da tre av verdens ledende legehelikoptertjenester møttes i Hallingdal i oktober.
Tekst og foto: Marianne Wennesland
Publisert: 07.11.2024
Ved første øyekast kan det være vanskelig å se hva London, Wales og Norge har til felles. I den engelske hovedstaden lever 10 millioner innbyggere på 1500 urbane kvadratkilometer. De 3,2 millioner menneskene i Wales bor over et 13-ganger større område med fjell, kyst, bygder og byer. Sist, men ikke minst, har du ekstremversjonen av det: Norge med sine 5,5 millioner spredt over 324 000 kvadratkilometer.
De tre stedene har likevel flere ting til felles. De huser blant annet tre av verdens ledende legehelikoptertjenester. I oktober samlet Stiftelsen Norsk Luftambulanse representanter fra alle tre i Hallingdal. Målet var å spille hverandre enda bedre.
Utfordringer, hjerter og ballonger
Legehelikopterverdenen er liten, ifølge Marius Rehn, luftambulanselege og seniorforsker i Norsk Luftambulanse og professor ved Universitetet i Oslo. Internasjonalt samarbeid er derfor viktig for å unngå å kaste bort tid og ressurser på veien mot ett felles mål: Å hjelpe akuttpasienter, som befinner seg utenfor sykehus, på en best mulig måte.
– Vi har ikke luksusen av en steril operasjonsstue. Vi jobber på noens baderomsgulv, utendørs, bak i en ambulanse eller i et helikopter. Noe av utstyret vårt er laget for bruk inne på sykehus, forteller Rehn, som har erfaring fra legehelikoptertjenesten i London og Norge.
– London, Wales og Norge har legehelikoptertjenester som hele tiden søker bedre løsninger, og vi møter på mange av de samme medisinske og praktiske utfordringene, sier han.
På den internasjonale samlingen delte fjorten luftambulanseleger, redningsmenn og critical care practitioners sine erfaringer og ekspertise. De diskuterte også tilnærminger og trente på relevante medisinske prosedyrer.
Rehn ledet workshopen om medisinsk hjertestans og treningen på å sette inn en ørliten ballong i hovedpulsåra. Den konsentrerer blodtilførselen til hjertet og hjernen for å øke pasientens sjanser ved gjenopplivning. I London brukes den samme ballongmetoden til å stanse alvorlige blødninger.
Vold og annet blodig alvor
Knivstikking og andre gjennomborende traumer utgjør 30 til 35 prosent av oppdragene Londons luftambulanse rykker ut på. Mannskapene derfra er derfor eksperter på pasienter som står i fare for å blø ut. Dr. Tom Hurst, medisinsk direktør og luftambulanselege, har 16 års erfaring med å behandle dem.
– I de alvorligste tilfellene har hjertet stanset. Da trenger pasienten et kirurgisk inngrep hvor vi åpner opp brystkassa for å adressere skadene. På andre enden av skalaen har vi pasienter som kun trenger smertelindring og oksygen mens vi frakter dem til sykehus, forteller han.
– Mellom disse ytterkantene, har vi pasienter med alvorlige blødninger. De prøver vi å stabilisere med blodoverføring og andre intervensjoner. Det er denne pasientgruppen vi har fokus på i treningen vår her.
Hvordan de andre legehelikoptertjenestene gjennomfører trening var blant innsikten Hurst tok med seg fra samlingen. Dette, samt hvordan de norske kollegaene sikter på å håndtere medisinsk hjertestans, og de Walisiske kollegaenes erfaringer med fødsler og nyfødte.
Kompliserte fødsler utenfor sykehus
I områder med spredt befolkning kan kompliserte og premature fødsler skje langt fra nærmeste sykehus. I de senere år har legehelikoptrene i Wales rykket ut til et økende antall kompliserte fødsler, og satte dette på dagsordenen på samlingen.
– Det er flere grunner til økningen; blant annet sykehussentralisering og det at flere kvinner er gravide ved en høyere alder enn tidligere mulig. Det virker som våre kollegaer andre steder møter de samme omstendighetene, sier Laura Owen, luftambulanselege ved Wales’ Emergency Medical Retrieval and Transfer Service.
Hun understreker at lokale jordmødre og ambulansepersonell gjør en strålende jobb med fødsler utenfor sykehus. Det luftambulansemannskapet bidrar med, er noe av den ekstra kompetansen kompliserte fødsler ville fått om de skjedde på sykehuset.
– Når du drar ut på slike jobber, vet du at du har to pasienter; mor og barn. Hvis det tvillinger har du plutselig tre. Dette er noe vi har erfaring med, og vi har basert treningen på samlingen på det, sier Owen.
Hun er takknemlig for å tilbringe tid sammen med internasjonale kollegaer som ikke bare deler hennes jobb, men også den samme entusiasmen og drivkraften for forbedring.
– På jobb i eget helsevesen blir du fra tid til annen fortalt at enkelte ting ikke lar seg gjøre. Når du møter kollegaer fra andre luftambulansetjenester som gjør nettopp den tingen, forstår du at det er mulig også for oss. Det gjør meg entusiastisk og inspirert! Jeg tror mulighetene er uendelige hvis vi samarbeider og har de riktige folka til å drive oss fremover, avslutter Owen.
