Min hjertesak: Raskere behandling av hjerneslag
Marianne Altmann har brukt yrkeslivet på hjerneslagpasienter – fordi det betyr så mye for så mange.
Tekst: / Foto: Thomas T. Kleiven
Publisert: 19.09.2026
– Det er litt magisk, sier Marianne Altmann (55).
Overlegen sitter i intervensjonslaben på slagenheten hos Ahus (Akershus universitetssykehus). Hundrevis av ganger har det blitt fisket etter blodpropp akkurat her, såkalt trombektomi.
– Da går vi inn gjennom blodåren i lysken og fører et tynt kateter opp til hjernen, sier hun med gnist i stemmen.
– Så slår vi ut et nett inne i hjernens blodåre, og fisker proppen ut. Det er helt utrolig, og folk kan bli religiøs av mindre.
Hennes hjertesak er at flere hjerneslagpasienter skal få behandling raskere. Jo kortere tid som går fra slaget rammer til hjelp igangsettes, jo større er sjansen for at pasienter og pårørende kan leve gode liv inn i fremtiden.
Bakgrunn
Da Marianne Altmann steg inn i legeyrket på slutten av 1990-tallet fantes få behandlingsmuligheter for hjerneslag. I dag er situasjonen en helt annen.
– Det har skjedd en revolusjon, fra at man ikke kunne gjøre så mye for pasientene til at man i dag redder både liv og livskvalitet.
Mennesker som tidligere ville fått varige lammelser, eller stått i fare for å dø, kan i dag bli tilnærmet friske på kort tid – hvis behandlingen gis tidlig nok.
– Nå teller hvert sekund. For hvert minutt som går, dør to millioner hjerneceller, sier Altmann.
Trombektomi er en av flere behandlingsformer som kan være til stor hjelp for slagpasienter.
– Det viktigste er at folk ikke nøler med å ringe 113 når de ser symptomer på hjerneslag. Altfor mange kommer for sent til sykehus, og det er veldig trist.
Begynnelsen
Marianne Altmann er nevrolog og slaglege. Siden hun kom til Ahus i 2002 har yrkeslivet vært preget av å hjelpe slagpasienter. Nå er hun overlege på landets største slagenhet, som årlig tar imot rundt tusen pasienter med hjerneslagsykdom.
Altmanns råd kan ikke gjentas for ofte: Opplever du at noen har slike symptomer: Ring 113.
.
– Få sykdommer rammer like akutt som hjerneslag, med så store konsekvenser. Det rammer så voldsomt, sier Altmann og knipser med fingrene.
– I løpet av et sekund snus livet opp ned, fra du er helt oppegående til du ramler om og mister funksjon i halve hjernen.
Drivkraften
Et hjerneslag innebærer at blodårer i hjernen enten har sprukket eller gått tett. Symptomene kan være lammelse, akutte talevansker, synsforstyrrelser, sterk hodepine og nummenhet. Altmanns råd kan ikke gjentas for ofte: Opplever du at noen har slike symptomer: Ring 113.
– Du skal ikke vente å se om det går over. Pasienten skal til sykehus – selv om han eller hun føler de blir bedre. Hvis de går og legger seg kan det være for sent når de våkner, sier Altmann.
Når en pasient med mistenkt hjerneslag kommer inn dørene hos Ahus vet alle i behandlingsteamet at de neste minuttene kan bli helt avgjørende for resten av livet til dette mennesket.
Et helt fagmiljø – på tvers av flere avdelinger – står klare for å yte best mulig hjelp. Når behandlingen klaffer, for eksempel gjennom blodproppfisking på intervensjonslaben, kan gevinsten være stor.
– Pasienter kan komme inn helt uten språk, og være fullstendig lammet i høyre side. Ved rask behandling kan noen bli helt bra igjen, sier Altmann.
En tredjedel av pasientene som får denne behandlingen, har lite plager etter hjerneslaget.
– Selve jobben er spennende fordi vi kan gjøre så mye i akuttfasen, men det beste med å jobbe med dette er å møte pasienter igjen, og se hvordan det går med dem etter behandling og opptrening.
Veien videre
For å oppnå drømmen om at flere pasienter skal få raskere behandling tror hun vi må ha mer hjelp av teknologiske løsninger – i ulike former. KI-drevne dataprogrammer er et hjelpemiddel hun tror på. De kan gjenkjenne hjerneslag på CT-bilder raskere enn et menneske. Portable CT-maskiner er et annet verktøy som kan kutte tiden det tar før en pasient får riktig diagnose. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for å finne ut av om det er mulig å tilby dette i ambulansehelikoptrene, men inntil det eventuelt blir en realitet tror Altmann på å bygge CT-stasjoner i distriktene, slik at flere kan få raskere behandling.
– I Norge får vi aldri det samme tilbudet til alle fordi geografien er slik den er. Da blir det ekstra viktig å gjøre det vi kan for at diagnosen settes så tidlig som mulig, slik at behandling kan iverksettes, og transport til riktig sykehus kan skje så fort som mulig, sier Altmann.
Selv har hun deltatt i stiftelsens forskningsprosjekt UltraHEMS. Prosjektet undersøker om et håndholdt ultralydapparat kan bidra til diagnostisering av visse slagpasienter allerede inne i ambulansehelikoptrene. Hvis det lykkes vil flere pasienter kunne flys raskere til riktig sykehus for å få nødvendig behandling.
Altmann er likevel tydelig på at en ting er viktigere enn noe annet hvis symptomer på hjerneslag oppstår: Ring 113.
