Min hjertesak: Rask helsehjelp uansett hvor du bor i landet
Har du gå- eller flyavstand til nærmeste sykehus? Luftambulanselege Dag Frode Kjernlie brenner for at du skal få rask helsehjelp uansett hvor du bor i landet. Men han innrømmer at hjertet banker litt ekstra for Norges nest største fylke.
Tekst: Ingvild K. Vederhus /Foto: Fredrik Naumann
Publisert: 26.02.2022
Dag Frode Kjernlie er en erfaren anestesilege og luftambulanselege. Hans hjertesak er å bedre det akuttmedisinske tilbudet til pasienter i distriktene, og da særlig i fylket Innlandet. Det innebærer å styrke både ambulanse- og luftambulansetjenesten i fylket, i tillegg til å slå sammen noen av de tett beliggende sykehusene i Mjøsregionen til ett hovedsykehus.
– Disse to sakene er tett knyttet sammen. Jeg vil at folk skal ha et godt tilbud selv om de bor langt unna sykehus.
– Mye av det jeg brenner for gjelder jo i resten av landet også, men mitt hjerte banker litt ekstra for Innlandet, fordi jeg har jobbet som fagperson og fløyet luftambulanse her i 25 år.
Begynnelsen
De siste 13 årene har Kjernlie jobbet ved luftambulansebasen på Dombås. Enda
lengre har han hatt ansvar for ambulansetjenesten i Innlandet og jobbet ved akuttmedisinsk avdeling på sykehuset i Gjøvik.
– Jeg elsker jobben min som luftambulanselege. Jeg er veldig glad i å komme ut fra sykehuset innimellom, og samarbeidet mellom redningsmann, pilot, lege, pasient og øvrige instanser tiltaler meg.
Den lange erfaringen fra akuttmedisin har gjort Kjernlie svært engasjert i at de som bor i Innlandet skal ha gode akuttmedisinske tjenester.
Bakgrunn
Innlandet er Norges nest største fylke. Fra distriktskommunene er det store avstander til nærmeste sykehus.
Sykehusene ligger imidlertid tett rundt Mjøsa; det er sykehus i Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Elverum, og små lokalsykehus i Tynset og Kongsvinger.
I 15 år har det vært debatt og utredninger om sykehusene bør slås sammen.
Kjernlie har vært en pådriver for å samle fagressursene i sykehusene rundt Mjøsa.
– Befolkningen i Mjøsbyene får uansett svært kort reisetid på nye motorveier. Med et nytt felles hovedsykehus får vi større og bedre fagmiljøer, bedre bemanning og flere funksjoner. Der kan vi behandle flere av de alvorlige, tidskritiske tilfellene som i dag må sendes til Oslo eller Trondheim.
Kjernlie håper man på sikt kan få bedre hjerteinfarktbehandling og mer avansert hjerneslagbehandling. Han håper også på et større traumemiljø (helsepersonell som jobber med livreddende behandling av de alvorligst skadde pasientene). Før sommeren erklærte daværende helseminister Bent Høie at Hamar og Gjøvik sykehus blir lagt ned, og at et nytt hovedsykehus skal bygges på Moelv i Ringsaker. Det må man kompensere for i distriktene, mener Kjernlie.
– Dersom vi får samlet sykehusene, må vi styrke både luftambulansetjenesten, ambulansetjenesten og de lokalmedisinske sentrene.
– Befolkningen i Mjøsbyene får uansett svært kort reisetid på nye motorveier. Med et nytt felles hovedsykehus får vi større og bedre fagmiljøer, bedre bemanning og flere funksjoner.
Dag Frode Kjernlie
Drivkraften
Det er også vedtatt å etablere en ny luftambulansebase i Elverum. Kjernlie mener Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en essensiell brikke i arbeidet med å styrke luftambulansetjenesten.
– Det er veldig viktig å ha en ideell stiftelse som finansierer faglig og teknologisk utvikling. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har spilt en viktig rolle gjennom årene.
Stiftelsen har blant annet finansiert kostbare utviklingsprosjekter som har endret hverdagen til de som jobber i luftambulansetjenesten.
Moderne avanserte navigasjonshjelpemidler gjør at man kan fly i dårligere vær, og utplassering av avanserte kameraer gjør flysikkerheten bedre.
– Den teknologiske utviklingen de siste årene har vært enorm. Luftambulansen hadde aldri kommet dit vi er dersom dette bare skulle vært offentlig finansiert. Kjernlie understreker at moderne teknologi gir ambulansetjenesten mange muligheter til raskere og bedre behandling utenfor sykehus.
– Med video-overføring fra ambulanse til sykehus eller legevakt, kan legen være med på å bedømme om pasienten bør sendes direkte til regionsykehus eller lokalsykehus, eller bli hjemme. Ny teknologi gjør det også mulig å ta avanserte blodprøver og få svar allerede ute hos pasienten.
Med ultralyd kan ambulansepersonell se inn i pasienten. Det er en viktig utvikling. Kommunene har også et viktig medansvar for akuttberedskapen, fordi legevakter og lokalt brannvesen er de første til å rykke ut, påpeker Kjernlie:
– Disse bør også videreutvikles. Det er på sin plass med et sterkere samarbeid og et mer helhetlig blikk, slik at pasientene kan få enda raskere og bedre hjelp.
Veien videre
Sykehusstriden i Innlandet går nå inn i siste fase, der planene skal finpusses.
– Det har vært en voldsom prosess og nå ser fagmiljøet frem til at det blir ro. Avgjørelsen om et hovedsykehus støttes av ledelsen i Sykehuset Innlandet, et stort flertall av distriktskommunene, fagmiljøene, pasientorganisasjonene og politikerne, forteller Dag Frode Kjernlie.
En ny sykehusstruktur vil imidlertid ikke være på plass før i 2028-29, dersom det blir vedtatt. Kjernlie håper at den nye luftambulansebasen kan bli etablert i løpet av et par år og bidra til ro:
– Jeg tror det vil bidra til å roe ned befolkningen og vise at myndighetene har en intensjon om at akuttberedskapen skal bli bedre på sikt.
