Min hjertesak: Forbedre slagbehandlingen
Begge bestefedrene hennes ble rammet av hjerneslag. Det gir seniorforsker Karianne Larsen ekstra motivasjon i jobben med å forbedre den norske slagbehandlingen.
Publisert: 21.09.2022 – Sist oppdatert: 03.09.2023
Tekst: Ingvild K. Vederhus / Foto: Marius Svaleng Andresen, Thomas T. Kleiven
Begynnelsen
Karianne Larsen startet legekarrieren på nevrologisk avdeling på Østfold sykehus. Hun var innom psykiatri og indremedisin før hun spesialiserte seg som nevrolog på Ahus, fast bestemt på å jobbe med hjerneslag.
– Hjerneslag er en vanlig sykdom, og de fleste kjenner noen som er rammet av det. Inkludert meg selv. Man skjønner raskt hvor mye det har å si å komme tidlig til behandling og hvor lite man kan gjøre når tiden har rent ut. Da får man ikke gitt akuttbehandling.
Selv hadde Larsen to bestefedre som ble rammet av slag. En av dem hadde kontaktet helsevesenet med pågående symptomer, men fikk beskjed om at det ikke var noe man kunne gjøre.
– På 90-tallet hadde man ikke etablert akuttbehandling av hjerneslag. Det har skjedd veldig mye de siste 30 årene. Men det er fortsatt en stor jobb å øke bevisstheten om hjerneslagsymptomer i befolkningen og at dette er en tidskritisk sykdom.
Lær mer om hvordan du håndterer hjerneslag her!
Drivkraften
For å gi riktig behandling må man finne ut om det er hjerneblødning eller hjerneinfarkt, også kalt blodpropp. De to typene krever nemlig ulik behandling. Ni av ti hjerneslag skyldes blodpropp, og den blodfortynnende akuttbehandlingen må gis innen fire og en halv time fra symptomene startet.
– Også for blødningspasienter er det tidskritisk. Behandling bør startes så raskt som mulig, og helst innen de første timene etter at symptomene startet, sier Larsen.
Diagnosen stilles ved at det gjøres en klinisk undersøkelse og at det tas et CT-bilde for å se om det er blodpropp eller hjerneblødning. Slagambulansen som kjørte i Østfold fra 2014 var utstyrt med CT-skanner, akuttmedisinsk utstyr og blodanalysemaskin, og ble bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege. Larsen har hatt ansvar for å lære opp teamene i nevrologisk undersøkelse og akutthåndtering av hjerneslagpasienter.
– Jeg er skikkelig imponert over hvor gode de har blitt på nevrologiske undersøkelser og på å utføre avansert slagdiagnostikk og behandling. Dedikasjonen, engasjementet og kunnskapen til de som har arbeidet med slag-ambulansen har vært helt avgjørende for studien.
Larsens drivkraft er muligheten til å gi tidlig behandling som gir så god effekt at alvorlig syke pasienter kan gå ut av sykehuset og komme tilbake i jobb kort tid etterpå.
– Det er veldig givende arbeid; når alt fungerer, behandlingen blir gitt i tide og det går bra med en pasient. Det gir en veldig spesiell følelse, jeg får helt gåsehud og blir rørt av det.
– Det er fortsatt en stor jobb å øke bevisstheten om hjerneslagsymptomer i befolkningen .
Karianne Larsen
Veien videre
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har finansiert og lagt til rette for Larsens forskning.
– Den støtten har vært helt avgjørende, for dette er pionerarbeid. Det er jo en type forskning man raskt vil se resultater av, fordi det har en direkte effekt man helt håndfast kan slå fast. Det kan være kort vei til at det får betydning for pasientene.
Nå håper Larsen at slagambulanser kan tilpasses og implementeres i det norske helsesystemet.
– Jeg håper at resultatene fra forskningen kan være med på å påvirke og forbedre fremtidig behandling av slag. Det er også mye vi ønsker å forske videre på innen diagnostikk og behandling av hjerneslag utenfor sykehus. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber også med nyskapende teknologi, som på sikt kan gjøre det mulig å bruke systemene i legehelikopteret.
– Dedikasjonen, engasjementet og kunnskapen til de som har arbeidet med slagambulansen har vært helt avgjørende for studien.
Karianne Larsen
Bakgrunn
Hvert år får 12 000 nordmenn hjerneslag. Da er tiden livsviktig; hvert minutt dør opptil to millioner hjerneceller. Det haster å få stilt diagnose slik at riktig behandling kan startes.
– Den første timen etter at symptomene starter, kalles «den gylne timen». Da har behandlingen best effekt. Men i dag kommer bare under halvparten av pasientene i tide til å få akutt blodfortynnende behandling på sykehus, og svært få får denne behandlingen i den gylne timen.
Nevrolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Karianne Larsen, har siden 2017 forsket på om man kan starte behandlingen av hjerneslagpasienter tidligere ved hjelp av en slagambulanse – og om det er trygt. I juni 2023 disputerte hun for doktorgraden ved Universitetet i Oslo.
– Pasienter i slagambulansen får blodfortynnende behandling cirka 20 minutter tidligere enn ved vanlig ambulansetransport og sykehusbehandling. I tillegg ser vi at opptil 13 ganger så mange pasienter blir behandlet innenfor den første timen. Vi ser ikke flere komplikasjoner. Det vil si at det er like trygt å gjøre slagbehandlingen utenfor sykehus som det er å gjøre den på sykehus.
Larsens avhandling viser også at slagambulansen bidrar til at flere pasienter blir behandlet innenfor tidsvinduet på fire og en halv time.
– Den raskeste blodfortynnende behandlingen ble gitt 39 minutter etter at symptomene startet. Med pågående behandling ble pasienten kjørt rett til regionsykehus for å fiske ut blodproppen i hjernen. Det sparer mye tid.
