Skip to main content
Portrett av far Thor Olsen og datter Karina Olsen Bakke på dekket av en båt. Karina reddet livet til sin far da han fikk hjertestans på båten.

Livløs i en båt midt ute på havet

Det som skulle bli en idyllisk fisketur tar en dramatisk vending da bestefar Thor plutselig faller om i båten. Alene med en gråtende fireåring og ingen til å styre båten, må Karina handle raskt.

Tekst: Marthe Berg Tvetene / Foto: Marius Svaleng Andresen

Publisert: 02.06.2025

Gabriel (4) sitter på dekk og smiler forventningsfullt i den gule redningsvesten sin. Det er sommerferie, og uvanlig varmt i Harstad. Gradestokken viser 24 grader, og han skal endelig få være med i båten til bestefar for første gang.

Fra brygga på Stangnes putrer de rolig utover mot Arnøya – Gabriel, mamma Karina og bestefar Thor (68). Den gamle båten har vært i familien i årevis, og pleide å tilhøre farfaren til Karina. Hun har mange fine barndomsminner fra fisketurene i Lofoten. Nå er det Thor som skal ha med seg barnebarnet på livets første fisketur.

Det er blikkstille på havet. Likevel kjenner Karina på en liten uro. Hva om det skjer noe med den gamle båten der ute? For sikkerhets skyld pumper de opp en liten gummibåt som de tauer etter seg.

Når de runder Arnøya begynner det å blåse opp litt. Gabriel og Karina går ned i båten mens Thor gjør klar fiskeutstyret. Han går opp og ned den lille trappen i båten flere ganger for å finne riktig juksahjul – en stor fiskesnelle som brukes til å pilke på dypt vann.

Far og datter skuer ut på Arnøya, utenfor Harstad. I dette sundet drev båten rundt mens Karina kjempet for å gjenopplive Thor. Til høyre i bildet ser du huset til Karina og familien.

Det var like ved Arnøya at Thor, Karina og hennes sønn Gabriel dro ut med båten en sommerdag i juli. Den varme solværsdagen skulle ta en dramatisk vending. Karinas hus – til høyre i bildet – har direkte utsikt til øya.

– Herregud, jeg blir så svimmel, sier Thor plutselig.

Så faller han sammen på gulvet som en potetsekk, bare centimeter fra der barnebarnet og datteren sitter.

– Herregud, pappa, slutt og tull! sier Karina.

Hun reiser seg, og får dratt og løftet i den lange mannen så han blir liggende på ryggen inni båten.

«Han må ha stresset seg opp og besvimt på grunn av varmen», tenker hun, og klapper han på kinnene for å få kontakt.

Men hun får ingen respons.

Gratis kurs i førstehjelp!

Ta det nettbaserte kurset Akutt-ABC. Det er gratis, og du kan gjennomføre det når det passer deg.

– Gabriel, nå må du snu deg en annen vei

«Herregud, nå er vi alene på båten. Hvis han våkner nå og ikke kan kjøre båten, kommer vi oss aldri i land», tenker Karina.

Panikken begynner å bre seg. I underbevisstheten skjønner hun at dette er alvorlig, men når hun tar opp telefonen og taster 113, er første instinkt å si at de må sende noen som kan styre båten.

På automatikk begynner hun å undersøke faren. Hva er det egentlig som skjer? Har han satt noe i halsen?

Portrett av Karina Olsen Bakke, som utførte HLR på sin far da han fikk hjertestans i båt
Karina Olsen Bakke handlet raskt og riktig da faren Thor plutselig falt om i båten.

– Jeg er sykepleier, men jeg klarer ikke tenke klart, sier hun til den medisinske operatøren hos AMK.

Gabriel gråter, og det er vanskelig å høre hva som blir sagt på telefonen.

Det kommer lyder fra Thor som kan minne om pusting, men det tar bare sekunder før Karina forstår at dette er alvor. Hjertet hans har stoppet.

– Han puster ikke normalt. Jeg tror jeg må sette i gang med hjerte- og lungeredning, sier hun.

AMK-operatøren forsøker å veilede, og ber henne sette seg på gulvet ved siden av faren. Gråten fra sønnen overdøver stemmen fra telefonen, og hun får bare med seg bruddstykker.

– Jeg hører ikke hva du sier, jeg kan ikke sitte ved siden av, for det er ikke plass. Jeg setter meg over han, og jeg begynner nå, sier Karina bestemt.

Så snur hun seg mot sønnen.

– Gabriel, nå må du snu deg en annen vei, for nå skal mamma hjelpe han far, og du må ikke se på.

Hun teller høyt mens hun gir 30 hjertekompresjoner etterfulgt av to innblåsninger. Igjen og igjen. Hun klarer ikke lenger holde tilbake gråten. Tårene renner nedover kinnene mens hun trykker rytmisk på farens bryst.

– Pappa, dette kommer til å gå bra. Jeg hjelper deg.

Thor Olsen står utenfor døren til kabinen i båten der han falt om med hjertestans. Bildet er tatt fra innsiden, hvor man ser trappen han måtte bæres opp.

I bunnen av denne trappen sto Thor Olsen da kroppen plutselig kollapset. Her ble han liggende mens datteren Karina utførte hjerte-lungeredning og barnebarnet hans Gabriel (4) satt rett ved siden av.

Kampen mot klokka

Sekundene blir til minutter, og minuttene føles som timer.

– Det er ingen som kommer! Du må fortelle meg hvem som kommer!

Karina roper fortvilet til AMK-operatøren. Adrenalinet herjer i kroppen, og hun legger ikke engang merke til hvor sliten hun er.

Hun jobber i nærheten av luftambulansebasen i Harstad, og er godt kjent med helikopterlyden. Akkurat nå er det ingenting mer i verden hun heller vil høre. Hun leter etter lyden, men kveles av en øredøvende stillhet.

Mens Karina kjemper sitt livs kamp for å redde faren, flyter båten rundt i det som også er innseilingen til et trafikkert ferjeleie.

Tankene glir over i at hun burde ha sikret området. Hun kjenner på ansvaret for barnet sitt, men det er ikke er et alternativ å stoppe hjertekompresjonene.

Portrett av Thor Olsen, som hadde hjertestans i 25 minutter før redningsmannskapene fikk gitt ham to støt med hjertestarter.
Thor Olsen hadde hjertestans i 25 minutter før redningsmannskapene fikk gitt ham to støt med hjertestarter.

Etter 15 lange minutter med hjerte-lungeredning alene hører hun endelig lyden av luftambulansen over båten.

Karina trekker pusten, og forsøker å gjøre stemmen så lys og entusiastisk hun bare kan.

– Se, der kommer helikopteret! Roper hun til sønnen.

Redningsmannen hopper i vannet fra helikopteret, og klatrer ombord i båten.

Sammen får de løftet Thor ut på akterdekk. Redningsmannen tar over hjertekompresjonene, og sier at Karina kan gå inn og trøste Gabriel. Lege, ambulansepersonell og brannvesen er på vei i en båt, forteller han.

Men det er fremdeles en kritisk ting som mangler.

– Vi må jo ha en hjertestarter, sier Karina. – Jeg kan kjøre dem i møte.

Karina stiller seg bak spakene, men innser fort at hun er på ukjent farvann.

– Jeg vet jo ikke hvor nært land jeg skal være!?

Redningsmannen forsøker å veilede, samtidig som han gjør hjerte- og lungeredning.

Luftambulanse til Tromsø

Straks etter kommer båten med forsterkninger dem i møte, og legen og ambulansepersonellet får koblet på en hjertestarter på brystet til Thor. 25 minutter etter at han falt om, får han det første støtet.

Fortsatt ingen hjerteslag.

Et nytt sjokk sendes gjennom hjertet til Thor. Denne gangen begynner hjertet å slå.

Plutselig er båten full av mennesker. En brannmann tar over styringen av båten. En ambulansearbeider legger en arm rundt Gabriel.

– Nå må du lukke øynene dine og ikke se, og så åpner du dem igjen når jeg sier ifra.

På brygga venter en ambulanse. Etter en rask undersøkelse, blir det besluttet at Thor må flys til Universitetssykehuset Nord-Norge, i Tromsø. Han kjøres til helikopteret, som står klart og venter noen meter bortenfor.

90 minutter etter at Thor falt om i båten, lander luftambulansen i Tromsø. Her trilles han inn på operasjonsstuen, hvor han får operert inn et stent for å åpne en blodåre som er helt tett.

Bilde av Thor og Karina i sofaen hjemme hos Karina.
Thor kaller datteren Karina for sin reddende engel, og hyller både henne og nødetatene for innsatsen som reddet livet hans.

Hyller samarbeidet

Familien slenger seg i bilen, og kjører i fire lange timer fra Harstad til Tromsø. Når de kommer frem til sykehuset, sitter Thor og spiser middag i sengen sin.

– Det er egentlig helt sjukt. Klokka 10:20 ringte jeg 113. Klokka 19:00 sitter han der og spiser middag. Det er helt fantastisk, sier Karina.

Hvert år rammes nærmere 4000 mennesker av plutselig hjertestans i Norge. Færre enn 15 prosent av de som får hjertestans utenfor sykehus overlever, ifølge tall fra det offentlige hjertestarterregisteret 113.no.

– Jeg er en av de få prosentene som har … stemmen til Thor brister, og han tørker en tåre.

– I etterpåklokskapens navn har jeg nok hatt noen forvarsler. Jeg hadde kjent noe ubehag i brystet og tenkt at jeg burde bestille meg en legetime, men jeg ignorerte det som noe ufarlig, forteller han.

Karina og Thor roser samarbeidet mellom nødetatene, og mener denne historien er et eksempel på en dag der alt klaffet.

– Det var så mange fantastiske folk, og alt bare funket. Nødetatene øver sammen, og vi fikk se at den treningen er viktig, sier Karina, og legger til:

– Vi fikk også se hvor viktig rolle luftambulansen spiller når det er snakk om liv og død – spesielt her i Nord-Norge med store avstander.

Relevante saker: