Skip to main content
Røde Kors og Heimevernet trener på hjerte- og lungeredning på snøskuter under ULENDT, en samtrening for den frivillige og profesjonelle redningskjeden. Foto: Marianne Wennesland, SNLA.

Vårt hjerte banker for hele redningskjeden

Om den første hjelpen ankommer til fots, med snøskuter, brannbil, ambulanse eller på annet vis er totalt irrelevant for et hjerte som har stanset. Det viktige er at de som dukker opp kan hjelpe.

Tekst og foto: Marianne Wennesland

Publisert: 03.02.2025

Hvert år får 3000 mennesker i Norge hjertestans utenfor sykehus. Den livreddende førstehjelpen starter ofte med deg, du som tilfeldigvis kommer forbi når noen faller om på gata, på fjellet eller hjemme i stua. Du som ringer 113, sikrer frie luftveier og starter hjerte- og lungeredning. Du som ufrivillig blir en del av redningskjeden for akkurat dette mennesket.

Heldigvis er du ikke alene. Redningskjeden består også av profesjonelle og frivillige som er på vakt for å redde liv, men slett ikke alle er helsepersonell.

– Utenfor sykehus er det tilfeldig hvem som er først på stedet ved hjertestans. Det kan være pårørende og forbipasserende, men også brannvesenet, politiet og den frivillige redningskjeden som Røde Kors, Norske Redningshunder og Norsk Folkehjelp. Alt de gjør av å sikre frie luftveier og starte gjenopplivning før helsepersonell kommer, er avgjørende for å redde liv.

Det sier Kjell Otto Fremstad. Med 36 års erfaring fra bilambulanse og legebil, vet han litt om hva han snakker om. Som leder for utdanning og innovasjon i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er han med på å tilrettelegge for kurs og samtreninger som styrker hele redningskjeden.

Legehelikoptermannskap trener på gjenopplivning etter snøskred på en av sine årlige treningssamling HEMS Camp. Foto: Rolf Magnus Sæther, SNLA.
Legehelikoptermannskap trener på gjenopplivning etter snøskred på en av sine årlige treningssamling HEMS Camp. Foto: Rolf Magnus Sæther, SNLA.

Svar på et skrikende behov

Siden 2009 har over 8900 brannkonstabler blitt kurset i livreddende førstehjelp og bruk av hjertestarter. Disse akutthjelperne er dog ikke de eneste som ønsker kompetansehjelp fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse:

– Samme hvilken nødetat eller frivillige organisasjon vi snakker med, så forteller de at
pengene de har til rådighet går med til drift. De har ikke råd til tilstrekkelig vedlikeholde og påfyll av kompetanse, og de opplever at det er et skrikende behov for det, forteller Fremstad.

Han er glad for at stiftelsen – takket være giverne – kan bidra til å møte behovet.

Kurs i avansert medisinsk førstehjelp (AMLS) og livreddende behandling ved traumer utenfor sykehus (PHTLS) er blant Stiftelsen Norsk Luftambulanses tilbud til for helsepersonell som jobber utenfor sykehus. I 2024 hadde kursene over 1700 deltakere. Foto: Marianne Wennesland, SNLA.
Kurs i avansert medisinsk førstehjelp (AMLS) og livreddende behandling ved traumer utenfor sykehus (PHTLS) er blant Stiftelsen Norsk Luftambulanses tilbud til for helsepersonell som jobber utenfor sykehus. I 2024 hadde kursene over 1700 deltakere. Foto: Marianne Wennesland, SNLA.

Satsningene for å heve hjertestans-kompetansen har vært – og er – mange: Nettkurset Akutt ABC er for folk flest og skal nå videreutvikles. Representanter fra den frivillige og profesjonelle redningskjeden er blitt samlet til felles trening. Det blir også legehelikoptermannskapene på tvers av landet, hvert eneste år. I tillegg fasiliterer stiftelsen kurs i avansert medisinsk førstehjelp for helsepersonell som jobber utenfor sykehus.

– Hjertestans er et sentralt tema på alle disse arenaene. Vi fokuserer på den håndteringen som forskning viser at gir størst overlevelse. Jo mer og oftere folk trener på den, jo større sjanse har pasienten, sier Fremstad, som understreker at det er mer enn hjerte-lunge-redning som spiller en rolle når stillestående hjerter skal reddes.

– Effektiv kommunikasjon og samarbeid er også avgjørende. For å spare tid for pasientene, kurser vi også politi, brann og helse i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid, og samler de som koordinerer luftambulansene i Norge til samtrening.

– Pasienten blir båret av alle oss som er en del av redningskjeden. Hvis et ledd vakler, får vi ikke med pasienten helt hjem, sier Hilde Wara. Foto: Marianne Wennesland
– Pasienten blir båret av alle oss som er en del av redningskjeden. Hvis et ledd vakler, får vi ikke med pasienten helt hjem, sier Hilde Wara. Foto: Marianne Wennesland

Fakta: Trening for hele redningskjeden

  • Ruster brannvesenet i livreddende førstehjelp: Siden 2009 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse trent opp 8900 brannkonstabler til å bli akutthjelpere og utstyrt dem med hjertestartere. I 2024 holdt vi 50 kurs og re-treninger for dem hver måned.
  • Samtrening for hele redningskjeden: I 2024 og 2022 var Stiftelsen Norsk Luftambulanse medarrangør da deltakere fra den frivillige og profesjonelle redningskjeden – fra 44 ulike etater og organisasjoner – møttes til samtrening i Innlandet.
  • Kurs for helsepersonell: Over 1700 helsepersonell som jobber utenfor sykehus deltok i 2024 på våre kurs i avansert medisinsk førstehjelp (AMLS) og livreddende behandling ved traumer utenfor sykehus (PHTLS).
  • Treningssamling for legehelikoptermannskap: Hvert år samler luftambulansemannskap på tvers av landet til treningssamling. Å restarte eller holde liv i hjertet er et stadig tilbakevendende tema ved blant annet sykdom, nedkjøling, drukning og øvrige ulykker.
    Nettkurs for folk flest: Siden 2014 har over 21 000 mennesker gjennomført hele nettkurset Akutt ABC, som gir vanlige folk en innføring i akutt førstehjelp. Over 28 000 har gjennomført opplæringsbiten om hjertet. Satsningen er nå under videreutvikling for å bli enda bedre.
  • Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid: I 27 år har vi kurset politiet, brannvesenet, ambulanse- og legevaktpersonell i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid. Dette fordi liv og helser ofte avhenger av at de jobber effektivt sammen.
  • Samtrening for luftambulansekoordinatorene: Et par ganger i året samler vi representanter fra de fire akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK) som koordinerer luftambulansetjenesten i Norge. Vi får tilbakemeldinger på systemene våre som de bruker, og de får opplæring i oppdateringer av det, samt mulighet til å trene sammen.
Portrett av Hilde Wara, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Foto: Thomas T. Kleiven.
– Det er viktig og riktig at vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar med kompetanseheving hos de som har mindre ressurser til det, sier Hilde Wara, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Foto: Thomas T. Kleiven

I solidaritet med de ferske og de ufaglærte

Hilde Wara, luftambulanselege og sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, mener organisasjonen har et unikt ansvar for – og mulighet til – å spille andre gode. Dette gjelder især de med minst erfaring eller kompetanse å lene seg på:

– Vi må ikke glemme at redningskjeden består av mange som ikke har helseutdanning og mange som er unge og ferske i jobben, for eksempel i ambulansetjenesten. De møter mange sterke inntrykk, og det er faktisk bare 10-15 prosent av forsøkene på å gjenopplive hjertestans som lykkes. Da er det viktig å vite at du gjorde det du skulle fremfor å lure på om du var god nok. Jeg synes vi skylder dem god opplæring slik at de kan kjenne seg trygge på hva de skal gjøre, sier Wara.

– En annen grunn til at vi bidrar inn i hele redningskjeden, er at luftambulansen sjeldent er først på stedet. Pasienten blir båret av alle oss som er en del av redningskjeden. Hvis et ledd vakler, får vi ikke med pasienten helt hjem. Derfor er det viktig og riktig at vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar med kompetanseheving hos de som har mindre ressurser til det. I solidaritet med våre medspillere og til fordel for pasienten.

Relevante saker: