Takket være den tyske elektroingeniøren Wilhelm Conrad Röntgen kan vi i dag avdekke sykdommer som ellers kunne blitt oversett.
Tekst: Lasse Lønnebotn / Foto:
Publisert: : 04.12.2025
Karrieren startet ikke lovende. Wilhelm Conrad Röntgen, som flyttet fra Tyskland til Nederland som barn, ble 20 år gammel utvist fra den tekniske skolen i Utrecht. Dermed ble han også nektet adgang til universitetet, der han planla å studere klassiske språk.
I stedet kom han inn på Det polytekniske institutt i Zürich, der han studerte matematikk, fysikk, geometri, botanikk og zoologi. Det skal den medisinske verden være glad for.
Tilfeldig oppdagelse
I sitt studium av katodestråler, stråling som kan passere et tynt vindu av aluminium eller glimmer, ville Röntgen undersøke gassenes ledningsevne for elektroner når en elektrisk ladning ble sendt gjennom et vakuumrør.
Den 8. november 1895 gjorde han en oppdagelse: Strålene kunne trenge gjennom ulike substanser og skape et slags bilde. Han kalte betegnelsen «X-stråler», et matematisk uttrykk for det ukjente.
Noen uker senere demonstrerte Röntgen sine oppdagelser for keiser Wilhelm i Berlin. Og da han senere holdt sitt eneste foredrag om fenomenet, foreslo anatomen Rudolf Kölliker at «røntgenstråler» burde bli den rette betegnelsen.
Oppdagelsen ble raskt hyllet: I 1901 ble Röntgen tildelt Nobelprisen i fysikk. Han la ut på en lang reise til Stockholm, men dro hjem til München før han holdt vinnerforedraget og fikk tildelt medaljen. Han ønsket ikke å ta patent på oppdagelsen fordi han mente at den tilhørte allmennheten. Og Nobel-prispengene på 50 000 kroner (tilsvarende 4,3 millioner kroner i 2025) donerte han til universitetet i Würzburg.
Röntgenavdelinger i Norge
Våren 1896 ble de første røntgenbildene tatt i Norge. Overlege Johan Karl Unger Vetlesen (1855–1914) ved Diakonisseanstaltens sygehus kjøpte inn det første røntgenapparatet til klinisk bruk i Norge i 1897. Overlege Severin Andreas Heyerdahl (1870–1940) ble Norges første radiolog på heltid, og i 1898 grunnla han Rikshospitalets Røntgeninstitut. I 1905 var røntgenavdelinger på plass ved åtte sykehus i Norge.
I dag inkluderer radiologiske undersøkelsesmetoder alt innen computertomografi (CT), magnettomografi (MT, MR), røntgenfotografering, nukleærmedisin og ultralyd. Metodene gjør det mulig å avdekke og behandle en rekke sykdommer som ellers kunne gått uoppdaget.
Og Wilhelm Conrad Röntgens skjebne?
Han avslo et tilbud om å bli adlet og var mest opptatt av å fortsette forskningen innen elektroteknikk. I 1919 trakk han seg tilbake fra universitetet. Fire år senere døde han av kreft, 77 år gammel.
