Historien om hjerneslag
Helt fram til 1990-tallet var hjerneslag en fryktet hendelse nesten helt uten behandlingsmuligheter. Så kom gjennombruddet som har reddet mange slagrammede.
Tekst: Lasse Lønnebotn / Foto:
Publisert: 22.10.2025
I Det gamle testamentet ble symptomer på hjerneslag sett på som en straff fra Gud. Fram mot 1800-tallet ble hjerneslag forstått som en sykdom i hjernens blodårer. Kunnskap om hvilken behandling som var best manglet derimot. Å rammes av hjerneslag var ensbetydende med alvorlige konsekvenser, som svekket hjernefunksjon og kroppslige lammelser.
Spol fram til år 1995. En fireårig studie nærmer seg slutten. Studien skal revolusjonere hvordan hjerneslag behandles, noe som på dramatisk vis bedrer livet for mange tusen som hvert år rammes av slag.
Hjerneslag fører til uførhet
Når hjernen rammes av slag, dør to millioner hjerneceller dør hvert minutt. I Norge rammes cirka 12 000 mennesker årlig av hjerneslag. 85 prosent av tilfellene skyldes blodpropp. og rundt 15 prosent hjerneblødning. Hjerneslag er den vanligste årsaken til uførhet i industrialiserte land, og den tredje vanligste dødsårsaken.
Resultatene fra en stor amerikansk studie ble kjent i 1995. For første gang i historien hadde en behandling vist effekt på akutte tilfeller av slag: Intravenøs trombolyse, en behandling som løser opp blodpropper i hjernen, kunne begrense skadene hvis den ble gitt innen 3 timer etter de første symptomene. Senere ble denne grensen flyttet til 4,5 timer.
Utover på 2000-tallet økte forståelsen i medisinske miljøer om at intravenøs trombolyse var den mest effektive behandlingen av blodpropp i hjernen. Norsk Hjerneslagsregisters tall fra 2023 viser likevel at kun 22 prosent av norske pasienter med hjerneinfarkt ble behandlet med trombolyse, trolig fordi mange ankom sykehuset for sent til at behandlingen ville få effekt. Kun 44 prosent ble lagt inn innen fire timer.
Slagambulanse: Behandling av slagpasienter i ambulanse
Kort tid fra symptomstart til behandling har vist seg å være ekstremt viktig. Derfor forsket Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold på nytten av behandling utenfor sykehus. Kunne behandlingen av hjerneslagpasienter starte tidligere ved hjelp av en slagambulanse?
Et forskningsprosjekt ble rullet ut i Østfold fra 2014-2020. En spesialbygd ambulanse var utstyrt med CT-maskin, og bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege. De første resultatene var lovende:
Pasienter i slagambulansen fikk blodfortynnende behandling cirka 20 minutter tidligere enn ved vanlig ambulansetransport og sykehusbehandling. I tillegg ble opptil 13 ganger så mange pasienter behandlet innenfor den første timen etter symptomene.
Resultatene til tross, fremdeles finnes det ingen operative slagambulanser i Norge. Men trombolysebehandling har vært revolusjonerende for hjerneslagrammede. Som det i 2019 ble skrevet i en lederartikkel i et amerikansk tidsskrift: «Time is Brain».
