Etter ni år ved spakene har Hans Morten Lossius (64) gått av som generalsekretær i stiftelsen. I hele sin karriere har han hatt helikopterperspektiv på akutt syke og skadde. Nå skal han lande.
Tekst: / Foto:
Publisert: 04.06.2024
Det er den første mandagsmorgenen i april og Hans Morten Lossius skriver en tekstmelding: «God morgen, Stephen! Velkommen som ny generalsekretær. Stor dag 😃»
Mottakeren av meldingen er den nye sjefen for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Avsenderen er den avgåtte.
Hans Morten trykker «send» – og så forsvinner børen fra skuldrene.
Uredd: Hans Morten Lossius er kjent for å sette hårete mål. Det har ført til hodebry så vel som banebrytende forskning og utvikling.
Løfter blikket
To uker senere har den avgåtte generalsekretæren tid til å rusle i strandkanten og oppsummere de ni årene som øverste sjef for en av Norges største ideelle organisasjoner. Omgivelsene helt ytterst på Oslos største halvøy minner litt om hjemtraktene på Idse, den langstrakte øya utenfor Stavanger. Der bor han på en gård med kona Tine, hunden Anthon, hestene, kattene og hønsene.
Fjellene og bølgene er større der. Her ligger Oslofjorden blikkstille. Litt som eks-generalsekretærens innboks og telefon. Det var som å skru av en knapp da han gikk av. Det ble helt stille.
– Det er det store temaet i huet mitt om dagen.
Han er fra Sarpsborg.
– Det var som å gå hjem etter den siste eksamenen. Hvem er jeg nå? De siste 35 årene har jobben og jeg blitt en enhet. Det er ikke så lett å si hva som er forskjellen på hvem jeg er privat og hvem jeg er på jobb. Lossius ser utover havet, rett på danskebåten.
– Nå forsvinner kanskje den største drivkraften jeg har hatt. Jeg har fortsatt fjellet, gården, padlingen, familien. Men hvem skal jeg være nå?
Løfter faget
På jobb har han vært professoren i prehospital akuttmedisin. Luftambulanselegen. Forkjemperen for medisinfaget. Kanskje mest av alt: En leder som alltid påpeker hva som er stiftelsens formål. Hver gang starter han styremøtene med dette: Stiftelsen skal fremme avansert prehospital akuttmedisin. Sagt på en annen måte: flytte sykehuset ut til pasienten.
– Dette har vært oppskriften min: Håndplukke flinke folk, og så koble dem med mine internasjonale bekjentskaper
– Hvis det er noe jeg kan, så er det formålet vårt. Jeg skjønner hva det betyr, jeg har vært der og tatt på pasientene, jeg kan faget, og jeg ser hvordan de driver med faget i hele verden. Det er ikke på sykehuset folk blir syke, det er alle andre steder.
Det var i 2006 at han sa opp jobben som anestesilege og ble sjef for forskningsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Det første jeg tenkte var at vi må begynne å satse ordentlig på forskning. Da hadde jeg tatt doktorgrad selv. Skal du oppnå noe, må du leke med dem som kan, og legge til rette. Det bringer deg fremover.
I 2018 besøkte kronprins Haakon stiftelsens fagcamp og ble tatt imot av den kongehusvennlige generalsekretæren
Hans Morten Lossius som fersk forskningssjef i stiftelsen i 2007
Løfter andre
Avtrykket var synlig allerede etter den første stipendiaten: Kjetil Ringdals doktorgrad resulterte i at nærmere 500 sykehus i Europa tok i bruk hans måte å registrere data om hardt skadde pasienter. Standardiseringen satte en ny standard.
– Dette har vært oppskriften min: Håndplukke flinke folk, og så koble dem med mine internasjonale bekjentskaper. Da er dørene åpne. Og så har du det gode omdømmet til Norsk Luftambulanse oppå der igjen.
Den kombinasjonen har gitt resultater.
I dag, 18 år senere, er FoU-avdelingen hele fundamentet i stiftelsen. Med 30 stipendiater ombord har det blitt et av Europas største forskningsmiljøer for akuttmedisin utenfor sykehus. I 2014 fikk Lossius en høythengende pris for måten han har bygget opp forskningen på:
Det er de som tar på pasienten, og derfor er jeg veldig stolt av den. Dette har betydd noe for sykehusene der ute. St. Olavs, Ullevål, Haukeland, Stavanger. Det er stiftelsen som har utdannet dem og medlemmene som har finansiert dem. Nå er disse professorene drivende krefter på de norske sykehusene. Dette har Norsk Luftambulanse fått til.
Tre om Hans Morten Lossius
Wolfgang Voelckel
Medisinsk direktør ÖAMTC Foto: Fredrik Naumann
– Hans Morten er en av de mest inspirerende personene jeg har møtt. Ved å samle folk, legge til rette for vitenskapelige diskusjoner og forfølge ideer, har han hatt en uovertruffen innvirkning på luftambulanse-verdenen. Hvis noen skulle spørre meg om hvor navlestrengen til luftambulansen er, ville jeg pekt på Hans Morten. For øvrig fant jeg ham sjelden på kontoret, men heller utendørs. Det virker som om de mest jordnære personene også er de mest kreative og produktive.
Unni Farsetveit
Styreleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Foto: Thomas T. Kleiven
– Hans Morten Lossius er en utrettelig forkjemper for å flytte avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasienten. Under hans ledelse har hele Norsk Luftambulanse utviklet seg i positiv retning på flere områder. Han har bidratt sterkt til at Norge har en unik posisjon med en luftambulansetjeneste andre land ser opp til. Dette er et godt fundament for den videre utviklingen.
Stephen J.M. Sollid
Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Foto: Thomas T. Kleiven
– Jeg har kjent Hans Morten siden jeg var fersk anestesilege i Stavanger for 25 år siden. For meg har han vært det nærmeste man kommer en mentor, en inspirasjon og meningsfelle. Jeg lar meg fortsatt imponere av hans engasjement, stå-på-vilje og evne til å se nye muligheter. Det blir litt mye cowboy-filosofi av og til, men samtidig gjenspeiler det mye av den visdommen Hans Morten innehar. Så tror jeg ingen egentlig forstår hvilken betydning Hans Morten har hatt for utviklingen av avansert prehospital akuttmedisin i Norge og Europa.
Løftes av internasjonale
I 2015 fikk han jobben som generalsekretær. Da hadde han vært FoU-sjef i ni år og professor i tre. Daværende styreleder bestilte opprydding i organisasjonen. Lossius mente også selv at stiftelsens arbeid sprikte i for mange retninger. Han ville rydde, rendyrke formålet. Og tok fatt på den krevende oppgaven. Kanskje ikke med lyst, men med mot.
Endringen han gjennomførte blir omtalt som den største i stiftelsens historie. Regionavdelinger ble lagt ned. Kursingen av andre nødetater ble lagt helt om. Et 20-talls ansatte måtte gå. Den kostbare ordningen med medlemsfordeler ble avviklet.
– Det var en del avgjørelser som ikke akkurat ga meg nye venner, og det var belastende. Men jeg er innmari stolt av den organisatoriske oppryddingen. Det handler om å bruke de innsamlede midlene på det pasienten trenger mest.
Noe av det aller viktigste for Lossius har vært det internasjonale samarbeidet. I sin tid hentet Jens Moe ideen om en luftambulansetjeneste fra Europa. 45 år senere er inspirasjon fra utlandet fortsatt viktig for stiftelsen:
– Luftambulansemiljøet er ikke større enn at vi er nødt til å dra veksler på hverandre. Samarbeidet med både internasjonale forskere på prehospital akuttmedisin og på fagfolk i luftfarten, er selve bærebjelken i arbeidet vårt.
På besøk hos den sveitsiske luftambulansetjenesten Rega for å utveksle lærdom og erfaringer. Foto: Fredrik Naumann
Luftige løfter
Uredd er også et ord som brukes om Lossius. Aller mest kjent er han kanskje for sitt hårete mål: At legehelikoptrene skal ha en CT-maskin om bord, slik at slagpasienter kan diagnostiseres og behandles før de kommer til sykehuset. Prosjektet har ført til mye hodebry for organisasjonen, men også banebrytende forskning og utvikling.
– Det var ingen som trodde på det, og det er fortsatt noen som ikke tror på det. De lo av meg ute i Europa, men nå har de største kritikerne blitt ambassadører for prosjektet.
Hvorfor han er så hektet på det?
– Fordi det er selve materialiseringen av formålet vårt. Du tar en sykehusbehandling og flytter den ut, fordi pasienten der ute trenger den. Så enkelt er det.
Det er det tøffeste han har stått i. Hva motstanden gjør med ham? Fint lite, ifølge ham selv:
– Jeg vet jeg har rett! Det bare vet jeg.
Ansiktet sprekker opp i et bredt smil.
– Øverst på CV-en min står det at jeg har aller mest kompetanse på å møte meg sjøl i døra. Gå hardt ut og så måtte snu. Det har jeg gjort mange ganger i livet. Det gjør meg ingenting, faktisk har jeg sansen for det.
– Nå forsvinner kanskje den største drivkraften jeg har hatt. Jeg har fortsatt fjellet, gården, padlingen, familien. Men hvem skal jeg være nå?
Lufter om lufteturer
Nå venter roligere tider for «generalen». Hans Morten skal jobbe som rådgiver i FoU-avdelingen han har bygget opp. Planen er å få mer tid til livet utenom jobben. Hele ansiktet lyser opp når han forteller om teltturene han skal på, sammen med Anthon.
Anthon er hunden som kona anskaffet før pandemien, siden Hans Morten var så lite hjemme. Noe selskap måtte hun jo ha hjemme alene på vestlandsøya. Men så kom covid, hun trengtes som intensivsykepleier – og han måtte være hjemme. Siden har det vært dem, Hans Morten og Anthon.
Børen på skuldrene er borte. Det er godt å slippe ansvaret, som til tider har tynget ham: Fire datterselskaper, flere hundre ansatte, flere hundre millioner kroner som skal samles inn til et godt formål – og en avtale med staten om å drifte alle de norske basene for legehelikopter. Men mest av alt har det vært glede. Glede og mening:
– Jeg har vært ekstremt heldig. Jeg fant en organisasjon som hadde samme mål og samme drivkraft som meg selv. Å få lov til å lede en organisasjon som jeg følte var hånd i hanske med mine egne mål og motiver har vært en drøm.
