Førde-basen: Mellom fjord og fjell
Mange mener at Førde har landets flotteste luftambulansebase. Men vær og topografi byr på utfordringer for dem som jobber der.
Tekst: Rolf Magnus W. Sæther / Foto: Marius Svaleng Andresen
Publisert: 19.03.2025
Redningsmann Anders Kroken svever ned mellom tretoppene. En frivillig markør skal løftes av fjellhyllen, hengende under luftambulansens gule Airbus H135 helikopter.
– Vi har ikke så mange søk- og redningsoppdrag. Likevel er det viktig å trene på underhengende operasjoner som denne for å holde ferdighetene ved lag til det virkelig gjelder, sier redningsmann Kroken.
Fra basen i vestlandsbyen flyr de stort sett den samme type oppdrag som luftambulansen ellers i Norge: pasienter med hjerteproblemer eller hjerneslag.
Plutselig kimer alarmen på sambandsradioen, og treningsoppdraget må avbrytes. Inne i fjordene har en person fått smerter i brystet.
– Det slår sjelden feil. Svært ofte når vi er på et treningsoppdrag blir vi kalt ut på et reelt oppdrag, sier Kroken mens han setter markøren trygt ned på et jorde i dalbunnen. I tankene er han allerede over på neste oppdrag.
Furet, værbitt
Førdebasen dekker et stort og variert område fra isbreene i Jotunheimen til de ytterste øyene i havgapet. Når tåka kommer snikende eller sørvesten kaster vindkuler inn fjordene, kreves det presisjon for å kunne manøvrere et helikopter, og vurderingsevne til å si stopp når det for farlig å fly.
– Det er lange fjorder og plutselige værskifter. Kraftig østavind kan skape kraftig turbulens, og det må vi ta hensyn til i rutevalgene. I tillegg flyr vi forbi mange skumle fjordspenn. Med erfaring og gode verktøy klarer vi å løse oppdragene på trygge måter. Når sikten er dårlig har vi stor nytte av instrumentflygingsrutene som er utarbeidet av stiftelsen, sier flyger Kjell Ove Frøyset.
Men denne dagen er værgudene i perlehumør, og serverer minusgrader og små glimt av blå himmel.
Helikopteret settes presist ned på helipaden rett ved Førde sentralsjukehus. Portører fra sykehuset triller pasienten inn til akuttmottaket hvor medisinsk personell står klar til å ta imot pasienten.
Oppdraget er fullført for helikoptermannskapet. Men de får ikke hvile.
Hos AMK i Bergen har luftambulansekoordinatoren fått melding om en person med mulig forgiftning. Snart forsvinner den summende maskinen inn bak tretoppene.
I fjordlandskapet langs kysten kan det være langt til nærmeste sykehus. Å nå frem med medisinsk hjelp krever godt samarbeid mellom ulike nødetater, og ofte bruk av flere transportmidler.
Brannfolka kommer først
I fjordlandskapet langs kysten kan det være langt til nærmeste sykehus. Å nå frem med medisinsk hjelp krever godt samarbeid mellom ulike nødetater, og ofte bruk av flere transportmidler.
– I dag tidlig skjedde en fallulykke ute på en øy. Lokalt brannvesen var først på stedet, før ambulansepersonell ankom med båt. Sammen fraktet de pasienten med bil ned til kaia, der pasienten ble hentet av oss i helikopter, sier luftambulanselege Ingrid Nordahl.
– Oppdragene her på kysten innebærer mye kompleksitet og logistikk. Det krever godt samarbeid. Jeg syns det er spennende å jobbe sånn, fortsetter hun.
Ved ulykker eller hendelser i hjemmene opplever de gang på gang at lokale brannfolk er først på stedet. De har ofte startet med førstehjelp før luftambulansen kommer. I tillegg bidrar de med bærehjelp og annen logistikk.
– Jeg ser at noen tar til orde for å bygge ned brannberedskapen ute i distriktene og heller operere ut fra større enheter. Da glemmer man at lokale brannfolk er en viktig del av totalberedskapen og i mange tilfeller første ressurs på stedet, sier flyger Kjell Ove Frøyset.
På oppdrag fra Helsedirektoratet får brannvesen over hele landet opplæring i førstehjelp gjennom akutthjelperordningen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Mellom liv og død
Igjen kommer legehelikopteret inn for landing på basen. Enda en pasient har fått hjelp. Nå er det tid for debrief.
– I luftambulansen får man se mye brutalt, ofte på terskelen mellom liv og død. Etter hvert oppdrag snakker vi sammen om hva vi gjorde bra, og hva kunne vi ha gjort bedre, sier Nordahl.
– Å få være med og gjøre en innsats for pasienten er egentlig en fin ting. Å være revisor i et byggefirma hadde vært vesentlig tyngre, mener nå jeg. Vi føler oss godt rustet. Men så må vi kunne omstille oss fort, for i neste øyeblikk kan vi få et nytt oppdrag. Slik er jobben vår, sier Anders Kroken.
Piloter og redningsmenn er på vakt sju dager i strekk, mens luftambulanselegen jobber tre til fire dager. Denne uken består crewet av lokale helter. Pilot Kjell Ove Frøyset driver gårdsbruk i Utvik, redningsmann Anders Kroken er opprinnelig fra Selje og har byttet base hit fra det hektiske livet i Bergen. Anestesilege Ingrid Nordahl bor i Førde, og veksler mellom å jobbe klinisk på sykehuset og å være på legehelikopteret.
– Jeg er veldig begeistret for naturen vi har her. Dersom man er glad i å være ute, glad i fjord og fjell, så er det virkelig prikken over i-en å være her, sier Nordahl.
Den perfekte basen
Den nye luftambulansebasen i Førde åpnet i 2014. Daværende basesjef Kjell Naustdal var drivkraften for å få på plass det som kanskje er det fineste basebygget i landet. Etter hans død i 2018 er det hengt opp en minneplakett i gangen, et minne om en ildsjel som har satt spor.
– Det har blitt den perfekte basen, der alle rommene er bygget med tanke på rekkefølgen i oppdraget. Vi slipper å springe opp og ned trapper – det flyter sømløst. Samtidig føles det som et hjem for oss. Vi bor her en tredel av livet, sier en fornøyd Anders Kroken.
Crewet lever sammen som en liten familie. Her er det treningsrom, eget kontor og mulighet til å trekke seg tilbake når man ønsker det. Middagen er dagens sosiale høydepunkt. De bytter på å lage mat.
– Vi har tidsbryter på alle kjøkkenmaskinene, i tilfelle vi får et utkall under matlagingen. Man vet aldri om man rekker å spise ferdig, sier dagens kokk, Ingrid Nordahl.
Denne ettermiddagen får mannskapet sitte i fred og spise, og etterpå kan de lene seg tilbake i hver sin godstol med utsikt til snøkledde tinder. Etter tre fullførte oppdrag, er det lov å ta seg en strekk.
– Jeg har jobbet mange steder, men dette er den beste, sier Anders Kroken.
