Fikk massiv hjerneblødning som 23-åring
For to år siden startet det som skulle endre livet til June Sevaldsen (25) for alltid. I stedet for en hverdag bestående av studier, jobb og venner må June bruke dagene sine til å hvile hjernen.
Tekst: Karoline Lervik Sandvold
Foto: Marius Svaleng Andresen
For June (25) startet det med akutt hodepine. En sommerkveld i juni går hun og legger seg, men må raskt stå opp igjen for å forsøke å lindre smertene. Etter hvert blir de så uutholdelige at hun blir lyssky. I tillegg kommer kvalmen.
– Jeg var helt sikker på at det var migrene. Jeg hadde aldri hatt det tidligere, men har hørt at det er fryktelig smertefullt og at man i tillegg kan bli lyssky. Jeg vet at mange sliter med migrene til vanlig så jeg tenkte at dette må jeg stå i.
Siden June tror smerte skyldes migrene forblir hun rolig. Hun går på badet for å finne smertestillende. Etter det husker hun ikke mer.
– Jeg vet at mange sliter med migrene til vanlig så jeg tenkte at dette må jeg stå i.
Ringer 113
Moren finner June gående i gangen. Hun er blek, klam og har slagside.
– Det var mye som tilsa at ting ikke var som det skulle. Jeg hadde visst sagt at jeg hadde det fint, men jeg er veldig glad for at hun ikke trodde på meg, forteller June.
Moren tar henne med inn på rommet og tilbake i sengen. Vekselvis forsvinner synet til June. Faren hennes ringer 113, og de kommer umiddelbart. Ambulansepersonellet er derimot ikke helt sikre på hva som er galt ettersom June veksler mellom å være klar og «borte».
De ender med å kjøre henne til legevakten, og litt senere blir hun tatt med til sykehuset for å ta bilder. På grunn av covid må moren og faren bli igjen hjemme. De får beskjed om at June mest sannsynlig kommer raskt hjem igjen.
Usikkert om hun kommer til å overleve
Bildene på Ahus viser derimot at June har en massiv hjerneblødning. Hun blir sendt til Rikshospitalet med blålys og legebil i møte. De er usikre på om hun kommer til å rekke frem i tide.
Det gjorde hun heldigvis.
Teamet står klare for å hasteoperere June. Fire og en halv time tar det å operere bort blødningen.
– Jeg hadde en arteriovenøs malformasjon, som er som et garnnøste av blodårer som er revnet. De skar derfor hull i kraniet, klipte blodårene på hver side av «nøstet» for å fjerne det før de sydde blodårene sammen igjen, forteller June.
Etter operasjonen blir hun lagt i kunstig koma og våkner halvannet døgn senere.
Vært på Sunnaas for å trene hjernen
I dag sliter June med kognitive utfordringer i tillegg til fatigue, lyssensitivitet og lydsensitivitet. Når vi møter henne har hun akkurat kommet tilbake fra et åtte ukers opphold på Sunnaas for å trene hjernen.
– Det er et så fantastisk opplegg de har der. Jeg kunne gjerne ha bodd der, ler hun.
I dag er livet til June drastisk endret. Om hun ønsker å være litt sosial på kvelden må hun sove og hvile til langt ut på dagen.
– Å få være sosial gir meg så mye glede, så det er noe jeg prioriterer. Men jeg må hele tiden finne de små pausene og hvile riktig så jeg har overskudd til å være sammen med andre.
