Min hjertesak: Luftambulansens plass i helsevesenet
Farens mange hjerteinfarkt og ektemannens hjerneblødning vekket engasjementet hennes for akuttmedisin. Nå brenner KrF-leder Olaug Bollestad for luftambulansens plass i det norske helsevesenet.
Publisert: 03.06.2022
Tekst: Ingvild K. Vederhus / Foto: Thomas T. Kleiven/privat
Bakgrunnen
– Jeg vet hva det betyr når luftambulansen kommer inn på et akuttmottak med en pasient. Beskrivelsene fra de som har vært på stedet, som har gitt behandling og fulgt pasienten hele veien, er en utrolig gevinst for sykehusene.
Det sier Olaug Bollestad. Hun er leder for Kristelig Folkeparti og medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun har tidligere vært barne- og familieminister, landbruksminister og ordfører, men lengst erfaring har hun fra akuttmedisin. 60-åringen er utdannet intensivsykepleier og jobbet i mange år på Stavanger Universitetssykehus, der hun blant annet ledet akuttmottaket og svarte på telefoner til nødnummeret 113.
– Uten en ideell aktør som Stiftelsen Norsk Luftambulanse hadde vi ikke vært der vi er i dag. Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville vært. Den ideelle aktøren gir noe det offentlige ikke klarer, som det offentlige er helt avhengig av.
Det er stiftelsen som eier Norsk Luftambulanse Helikopter, som opererer luftambulansetjenesten på oppdrag fra staten. For å gi pasientene enda bedre akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, finansierer stiftelsen forskning, innovasjon og utviklingsprosjekter, som ofte gjennomføres i samarbeid med helseforetak og universiteter.
– Over tid har samarbeidet med Norsk Luftambulanse Helikopter og Stiftelsen Norsk Luftambulanse vist at de har levert kvalitet, de har levert trygghet og de har vært til å stole på. I tillegg har de klart å etablere en tillit i befolkningen, mener Bollestad.
Hun fremhever at stiftelsen har bidratt til å skape kvalitet i tjenesten ved å kombinere kunnskap på tvers:
– De har klart å tenke på helheten i det å drive akuttmedisin. Det startet med ildsjeler som ville forbedre et fag utenfor sykehuset. Det skaper både ringvirkninger inne på sykehuset, resultater hos pasienten og reduserte kostnader
hos det offentlige.
Begynnelsen
Bak Olaugs engasjement ligger flere dramatiske livserfaringer. Da hun var ni år gammel fikk faren hjerteinfarkt og ble hentet av luftambulanse for første gang.
– Jeg trodde jeg mistet ham. Jeg hadde en psykisk syk mor og følte jeg mistet pålen i livet.
Siden skulle faren overleve totalt tolv hjerteinfarkt.
– For mor var det trygt når han fikk dra av gårde med luftambulansen, det var liksom redningen.
For 22 år siden holdt Bollestad på å miste mannen, Jan Frode. Med de fire barna i bilen kjørte Olaug ham til akuttmottaket, der hun var leder. Hun mistenkte hjerneblødning. Jan Frode ble fløyet til Bergen i påvente av CT, men CT-maskinen på sykehuset virket ikke. Jan Frode var da så dårlig at han ikke kunne flyttes til Oslo.
– Det var helt forferdelig. Det var grusomt.
Drivkraften
I løpet av natten insisterte Olaug på at legene burde måle trykket i hjernen til Jan Frode. Så ble hun sittende alene på et venterom.
– Jeg husker legen sa at det var 50 prosent sjanse for at han kom til å dø og 50 prosent sjanse for at han kom til å overleve. Deretter satt jeg der alene, fra klokken åtte om morgenen til halv ni på kvelden. Det kom ikke ett menneske. De spurte ikke engang om jeg ville ha en kopp kaffe.
Jan Frode overlevde hjerneblødningen og Olaugs engasjement for pårørende vokste. Under den lange ventetiden på sykehuset hadde hun opplevd påskevikarene som utrygge i jobben.
– I etterkant har jeg tenkt mye på hvor viktig det er med kompetanse. Menneskemøtene i akutte situasjoner og katastrofer må være preget av en kunnskap som skaper trygghet.
– For mor var det trygt når han fikk dra av gårde med luftambulansen, det var liksom redningen.
Olaug Bollestad
Veien videre
Nå bruker Olaug engasjementet sitt i politikken. Særlig er hun opptatt av bruken av ideelle aktører.
– Jeg er ekstremt opptatt av at vi må heie på dem, ikke holde dem nede. Vi må bygge fagmiljøer der vi kobler sammen industri, idealisme, kunnskap, universiteter og sykehus. Vi må legge til rette for å bruke ideelle aktører i det offentlige helsevesenet.
KrF-lederen mener det er viktig at ideelle organisasjoner får langsiktige avtaler.
– Vi kan ikke bruke ideelle aktører en lang periode, og så si at nå trenger vi dere ikke lenger. Vi kan ikke velge vekk en slik ideell aktør som Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Regjeringen må sørge for å bruke hele handlingsrommet for å ivareta den plassen luftambulansen har i det norske helsevesenet.
