Akutthjelperordningen er vinn-vinn for alle
Når helsepersonell er langt unna er det ofte akutthjelperne som er først på skadestedet ved en ulykke eller ved akutt sykdom. De er lokale brannkonstabler som har fått trening i grunnleggende, livreddende førstehjelp, og i mange tilfeller står det om liv og død når de kommer.
Tekst og foto: Karoline Lervik Sandvold
Publisert: 04.09.2024
I akutte situasjoner er rask hjelp helt nødvendig. Norge er et langstrakt land og det kan være langt til nærmeste ambulanse. Derfor startet Stiftelsen Norsk Luftambulanse akutthjelperordningen hvor brannkonstabler får nødvendig trening slik at de kan ta hånd om alvorlig syke pasienter til den profesjonelle hjelpen kommer.
– Når vi fikk spørsmål om å bli med i akutthjelperordningen så vi kun fordelene, forteller Per Hagbart Frøskeland.
Han er beredskapsleder ved Glomfjord brannstasjon hvor de har 26-27 akutthjelpere i dag. De er tre som har fulltidsstillinger, og resten jobber som deltidsmannskap.
– Vi ønsket bedre opplæring på mannskapene. Vi kom først på mange hendelser, men vi hadde ikke opplæringen eller det riktige utstyret. Etter at vi ble akutthjelpere er vi mye tryggere når vi kommer til et skadested, for vi vet hva som må gjøres, forteller han.
Innerst i Glomfjorden ved foten av Svartisen, omkranset av høye fjell finner man tettstedet Glomfjord med sine 1200 innbyggere. Glomfjord er del av Meløy kommune i Nordland og er spesielt kjent for sin industri. Blant annet kan du finne fabrikken til Yara der.
– At det er akutthjelpere i Glomfjord er en styrke for alle, både for innbyggeren og for industrien. Det er en trygghet at vi kan komme raskere på skadested. Det er flere hender og bedre beredskap.
At ikke alle brannstasjoner er med på denne ordningen forstår ikke brannsjefen.
Høy kvalitet
For å bli akutthjelpere må brannkonstablene gjennom både elæringsprogram som gjennomføres på egen hånd, og praktisk opplæring med Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom en hel dag. Under den praktiske delen går de gjennom 12-15 øvelser for å dekke så mange ulike scenarioer som mulig.
– Alle er utelukkende positive til kurset og det vi har lært. Det er høy kvalitet på opplæringen, og vi føler oss rett og slett tryggere i jobben, sier brannsjefen.
I tillegg til det innledende elæringskurset og den praktiske delen får alle brannkonstabler retrening hvert år. Både kursene Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet og tilbyr, óg utstyret akutthjelperne får, er giverfinansiert.
En styrke for innbyggerne og industrien
Akutthjelperordningen er Stiftelsen Norsk Luftambulanse sitt bidrag til Helsedirektoratets dugnad «Sammen redder vi liv». Målet er å skape trygghet i lokalmiljøene. Spesielt hvor det er til nærmeste ambulansestasjon.
Her i Glomfjord kommer ambulansen fra Ørnes, som ligger rundt 20 minutter unna. Men er man uheldig så kan ambulansen befinne seg i Bodø når du trenger hjelp. Da er det godt at vi kan bidra til de får kommet seg hit, sier Hagbart Frøskeland.
I de fleste tilfeller hvor de rykker ut til akutte tilfeller har noen fått hjerteinfarkt eller hjertestans.
– Det er flere hendelser hvor vi har startet med hjerte-lungeredning og gitt pasienten oksygen. Og flere ganger har det stått mellom liv og død. 20 minutter ventetid kan være avgjørende i når det er kritisk for pasienten.
Og når ambulansen kommer blir ofte akutthjelperne igjen etter at de har fått gitt all den nødvendig informasjon.
– Vi blir igjen for å hjelpe til om de trenger det. Det kan være snakk om løft eller at vi bidrar til å ta ned helikopteret. Jo flere hender, jo raskere går det.
Han legger til:
– De er veldig takknemlige for hjelpen de får fra oss, så det er hyggelig!
SE VIDEO: Dag Otto Lauritzen stoppet hos akutthjelperne i Glomfjord under Arctic Race of Norway 2024
(Publisert med tillatelse fra TV2)
