Studie om akutthjelpere: Lokale brannfolk er ofte avgjørende ved hjertestans
– Vi mener at vi gjennom studien kan sannsynliggjøre at akutthjelperordningen har vært med på å redde liv, sier medisinstudent Andreas Nising Lindeman.
Tekst: Marthe Berg Tvetene / Foto: Marius Svaleng Andresen
Publisert: 04.03.2025
Sammen med anestesilege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Helge Haugland, står Lindeman bak studien «Improving preparedness for time critical prehospital care: a descriptive study of the first responder system in Central Norway».
Dette er den første gjennomførte studien om akutthjelperordningen i Norge.
– Vi ser at akutthjelpere i all hovedsak brukes til akutte prehospitale situasjoner og kritisk syke pasienter. 96 prosent av oppdragene er klassifisert som akutte, og en veldig høy andel har mistenkt hjertestans, sier Lindeman.
Målet med studien var å beskrive bruken av akutthjelpere i Midt-Norge, og hvordan ordningen brukes som et supplement til akuttmedisinsk tjeneste.
– Vi ønsket blant annet å se på hvor mange oppdrag akutthjelperne har, hva slags oppdrag de rykker ut på, hvilke tilstander de brukes til og om det samsvarer med intensjonene ut fra veilederen for ordningen, forteller Lindeman.
8900 aktive akutthjelpere
Hvert år rammes nærmere 4000 nordmenn av hjertestans. Når et hjerte slutter å slå, haster det å sette i gang med livreddende førstehjelp.
Store avstander, samtidige nødsituasjoner og begrensede ressurser gjør at det mange steder i landet er lokale brannfolk som er først på stedet ved akutt, alvorlig sykdom, livstruende skader eller ulykker.
Siden 2009 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse lært opp innsatspersonell fra kommunale brannvesen i livreddende førstehjelp, og utstyrt disse med enkelt akutthjelperutstyr – inkludert hjertestarter.
I dag har vi rundt 8900 aktive akutthjelpere fordelt på 350 kommuner i Norge.
– De aller fleste assosierer nok Stiftelsen Norsk Luftambulanse med helikopter, men en av mange ting vi bruker innsamlede midler til er å få kompetanse ut i lokalsamfunn via brannvesenet, forteller Ann Britt Maude Bakken, prosjektleder for akutthjelper i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Hensikten med akutthjelperordningen er å være førsteinnsats i tidskritiske situasjoner, inntil ambulanse, legebil eller luftambulanse er på plass.
– Kort oppsummert konkluderer studien med at akutthjelpere brukes på alvorlige tilstander, der hjertestans er den viktigste enkeltårsaken. At akutthjelpere bidrar til en rask respons til kritisk syke pasienter er særlig viktig i distriktene, og vi mener at vi gjennom studien kan sannsynliggjøre at akutthjelperordningen har vært med på å redde liv, sier Lindeman.
Oftere hjertestans enn brann
– Vi rykker oftere ut på grunn av hjertestans enn brann, forteller Håkon Abelsen Sagfossen.
Han er brannkonstabel i Asker og Bærum brann og redning. Vi møter ham og ni kollegaer på retreningskurs for akutthjelpere på Bekkestua brannstasjon.
I dag skal det trenes på livberging ved flere ulike alvorlige hendelser og kritiske tilstander: Blødningskontroll, hypotermi, motorsykkelulykke og hjertestans hos barn og voksne.
– Vi er ofte «first responder» på hjertestans og ulykker, og vi kan risikere å holde på en stund før neste ressurs kommer. Jeg opplever at akutthjelperkurset gjør oss tryggere. Det er et litt skummelt tema, og jeg tror mange kan vegre seg litt for å sette i gang med livreddende førstehjelp, sier brannkonstabel Joachim Mathiesen.
Han går tredjeåret på paramedisinutdanningen ved siden av jobben som brannmann, og har vært primus motor for å dra i gang akutthjelperkurs for seg og sine kollegaer i Asker og Bærum.
Kortere responstid
Studien til Lindeman og Haugland viser at gjennomsnittlig responstid når brannvesenet rykker ut på helseoppdrag var 13 minutter og 36 sekunder. Til sammenligning tok det i snitt 28 minutter og 22 sekunder før luftambulansen ankom, og 29 minutter og 10 sekunder før ambulanse eller legebil ankom sykdoms- eller skadestedet.
– Akutthjelpere er en fantastisk ressurs. Vi får mye hjelp fra dem, og de gjør en utrolig innsats, sier dagens instruktør fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Thor-Raymond Oldernes.
Han har lagt bak seg mer en 30 år i ambulansetjenesten og jobber i dag med å holde kurs i livreddende førstehjelp. Gjennom praktiske øvelser og raus deling av egne erfaringer driller han brannfolk i å iverksette nødvendige tiltak frem til helsepersonell ankommer.
– Vi skal berge liv. Det er felles for hele redningskjeden. Vi kan ikke sitte på hver vår tue. Disse kursene høyner kompetansen og gir en bedre forståelse for samhandling, som vi er helt avhengige av, legger han til.
Vil du lære mer om akutthjelpere? I fagpodkasten vår Akuttjournalen er vi med på kurs i Finnmark. Du kan høre her, eller der du lytter til podkast.
