Stiftelsen Norsk luftambulanse

Kommer du først til en trafikkulykke? Dette må du gjøre

Din innsats på et ulykkessted kan redde liv.

Årlig skjer over 4000 trafikkulykker med personskader i Norge. I 2017 ble 665 personer hardt skadet i trafikken. Veitrafikkloven sier at alle har plikt til å varsle nødetatene hvis du kommer som førstemann til en ulykke, slik at profesjonelle hjelpere kan komme til så raskt som mulig. Men mange er usikre på hva de skal gjøre når de kommer til et skadested, sier sjef for Utrykningspolitiet, Runar Karlsen.

UP-sjefen: Du har plikt til å varsle

– Vårt inntrykk er at alle ønsker å hjelpe, og den beste hjelpen du kan gi, er å varsle tidlig, sier Karlsen.

Han har følgende råd:

– Få en rask oversikt over situasjonen, og ring 113 så fort som mulig, slik at det ikke går tid tapt før nødetatene kommer til stedet. Det er også viktig at du sikrer deg selv: Ta på gul vest, få din egen bil unna veien og sett ut varseltrekant, slik at det ikke oppstår en ny farlig situasjon. Ikke vær ute i veibanen hvis det ikke er nødvending. Så er det ellers å hjelpe så godt du kan inntil politi og helsehjelp kommer til stedet, og bidra med informasjon til ambulansemannskapene når de kommer.

Den beste hjelpen du kan gi, er å varsle tidlig.

Runar Karlsen, sjef for Utrykningspolitiet

Ring alltid 113

Hvorfor er rask og riktig varsling så viktig? Det kan Stephen Sollid, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og luftambulanselege gjennom 15 år, si noe om.

– Tiden kan være veldig avgjørende hvis noen er alvorlig skadet. Det kan for eksempel være snakk om en indre blødning eller alvorlig hodeskade, som er noen av de vanligste skadene i en trafikkulykke. Da er det viktig at hjelpen kommer raskt til, slik at pasienten kommer fortest mulig til sykehus.

Mens du venter på ambulanse vil operatøren på medisinsk nødtelefon 113 gi klare beskjeder om hva du bør gjøre, og om nødvendig får du også veiledning i førstehjelp. De som svarer på 113-sentralen er oftest en spesialutdannet sykepleier eller erfaren ambulansearbeider.

– Noen bilister som kommer ut for en trafikkulykke har gått førstehjelpskurs, andre ikke. Uansett kan det være vanskelig å huske hva du skal gjøre når du står der på et ulykkessted. Da kan folkene på 113-sentralen hjelpe deg og si hva du skal gjøre, så slipper du å stå alene med slike ting, sier Sollid.

Sjekk pusten og stanse blødninger

Hvis du skal hjelpe den som er skadet, er første bud å sjekke pusten.

– Hvis du føler du kan gjøre det og vet hva du skal gjøre, så er det viktigste å sikre frie luftveier, slik at den som er skadet får puste. Hvis den som er skadet ikke kan puste gjelder det å prøve å åpne luftveiene, for eksempel ved å løfte på haken, og løfte fram kjeven. Hvis personen sitter fremoverbøyd over rattet, prøv å rette ham eller henne opp. Prøv samtidig å være påpasselig slik at du ikke beveger så mye på hodet eller nakken til den som er skadet, forklarer sjeflegen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det kan være vanskelig å huske hva du skal gjøre når du står der på et ulykkessted. Da kan folkene på 113-sentralen hjelpe deg og si hva du skal gjøre, så slipper du å stå alene, sier sjeflege Stephen Sollid i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

I en spørreundersøkelse for Stiftelsen Norsk Luftambulanse svarer kun 12 prosent av de spurte at de ville sikret frie luftveier hvis de kommer på et ulykkessted. Sollid tror det bunner i frykt for å gjøre noe galt.

– Jeg tror mange er redde for å gjøre noe feil. Kanskje er de redde for å flytte på hodet og forårsake nakkeskader. Men det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noe.

Punkt to på ulykkesstedet er å stanse blødninger. Hvis du ser at det blør, trykk på stedet med hånden din, eller bruk førstehjelpsutstyr eller klær til å presse mot blødningsstedet. Hvis det ikke slutter å blø kan det være aktuelt å legge på turnike, du kan bruke et belte eller et skjerf til å stramme over stedet det blør fra.

– Du skal ikke være redd for å stoppe blodtilførselen, det viktigste er at det stopper å blø, sier Sollid.

Varme er viktig også om sommeren

Så er varme viktig – året rundt. Det er selvfølgelig spesielt viktig om vinteren, og da gjelder det å beskytte den som er skadet mot vind, regn, snø og kulde. Hvis den som er skadet puster kan hun eller han bli sittende i bilen, der vil det være litt mer beskyttelse for været, men du må dekke dem til med tepper eller klær. Hvis det er snø og kaldt og du har mulighet, kan det være best å få personen inn i hus.

– Men igjen så gjelder det da å passe på nakken. Vær forsiktig med å flytte noen som er hardt skadet, det kan påføre smerter og ytterligere skade. Hvis du er utrygg kan det være mest hensiktsmessig å ikke flytte den skadede, men pass i så fall på å dekke til personen og holde hun eller ham varm. Hvis du har mulighet til å ta personen ut av bilen og det oppfattes trygt, så kan du gjøre det, sier sjeflegen.

Det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noe.

Stephen Sollid, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Selv i sol og sommer er imidlertid den som er skadet utsatt for nedkjøling: Personen beveger ikke på seg, ligger kanskje på bakken, det kan være vått, og hvis hun eller han blør blir varmetapet større. Da bør du som hjelper til på skadestedet dekke til den som er skadet, og gjerne la personen ligge på noe som kan isolere mot bakken.

Slik gjør du hjerte- og lungeredning

Siste punkt er hjerte- og lungeredning, på fagspråket ofte forkortet til HLR.

– Hvis pasienten er livløs og ikke puster normalt skal man gjøre hjerte- og lungeredning. Det kan du få hjelp til når du ringer nødnummeret 113, de forteller deg hva du skal gjøre. Legg hendene oppå hverandre midt på brystkassen. Trykk 30 ganger loddrett ned, fem-seks centimeter hver gang. Så blåser du to ganger rolig inn slik at du ser brystkassen hever seg. Fortsett med kompresjoner 30 kompresjoner, to innblåsinger, 30 kompresjoner igjen, og to innblåsinger. Det viktigste her er hjertekompresjonene, så hvis du ikke vil eller får til å gi innblåsinger skal du i alle fall gi brystkompresjoner, forklarer Stephen Sollid.