Kommer du først til en trafikkulykke? Dette må du gjøre
Din innsats på et ulykkessted kan redde liv.
Foto: Utrykningspolitiet / Tekst: Vibeke Buan
Publisert: 08.04.2019 – Sist oppdatert: 21.06.2022
Hvert år skjer over 4000 trafikkulykker med personskader i Norge. I 2018 ble 602 personer hardt skadet i trafikken. Veitrafikkloven sier at alle har plikt til å varsle nødetatene hvis du kommer som førstemann til en ulykke, slik at profesjonelle hjelpere kan komme til så raskt som mulig. Men mange er usikre på hva de skal gjøre når de kommer til et skadested, sier sjef for Utrykningspolitiet, Steven Hasseldal.
Plikt til å varsle
– Mange er nok redde for å gjøre noe feil. Men det verste du kan gjøre, er å ikke gjøre noe. Vårt inntrykk er at alle ønsker å hjelpe, og den beste hjelpen du kan gi, er å varsle tidlig, sier Hasseldal.
Han har følgende råd:
– Få et raskt overblikk over situasjonen, og ring 113 så fort som mulig. Det er også viktig at du sikrer deg selv: Ta på refleksvest, sett ut varseltrekant, og om nødvendig flytt din egen bil bort fra veien, slik at det ikke oppstår en ny farlig situasjon. Vær på stedet til politi og ambulanse kommer, og bidra med informasjon til ambulansemannskapene.
Tiden som teller
Hvorfor er rask og riktig varsling så viktig? Det kan Stephen Sollid, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og professor i akuttmedisin, si noe om.
– Med moderne biler er personskadene ofte mindre alvorlige, som for eksempel bruddskader, men tidlig førstehjelp kan forhindre at skadene blir verre. Ved større ulykker kan det være snakk om indre blødninger og hodeskader. Da er tiden avgjørende for å redde liv. Derfor er det viktig med tidlig førstehjelp og tidlig varsling, slik at pasienten raskt kan få avansert livreddende behandling som luftambulanse, sier Sollid.
Sjekk pusten og stanse blødninger
Sjekk pusten og stanse blødninger
Hvis du skal hjelpe den som er skadet, er første punkt å sjekke pusten.
– Hvis personen sitter fremoverbøyd over rattet, prøv å rette ham eller henne opp. Prøv samtidig å være påpasselig slik at du ikke beveger så mye på hodet eller nakken. Lytt og kjenn etter om det kommer luft ut av munn og nese. Hvis det gjør det, følg med på at det ikke endrer seg. Hvis det ikke kommer luft ut av nese og munn, prøv å dytte frem kjeven eller løfte den opp under haken. Hvis du er usikker på hva du skal gjøre og hvordan, er det viktig at du holder kontakt med 113, de kan hjelpe deg og veilede deg, forklarer sjeflegen.
Punkt to på ulykkesstedet er å stanse blødninger.
– Ved større blødninger hjelper det å trykke mot stedet det blør. Bruk bandasjer eller klær til å trykke hardt mot blødningen. Du skal ikke være redd for å stoppe blodtilførselen, det viktigste er at det stopper å blø, sier Sollid.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Varme er viktig også om sommeren
En person som er skadet blir fort nedkjølt, også om sommeren. Hvis han eller hun ligger på bakken, er våt eller blør, blir varmetapet større. Derfor er det viktig – året rundt – å beskytte den som er skadet mot vind, nedbør og kulde. Hvis personen puster kan hun eller han bli sittende i bilen, i ly for været. Legg tepper eller klær over den skadede, og pass på at du kan følge med på pusten.
– Vær alltid forsiktig med å flytte noen som er hardt skadet, det kan påføre smerter og ytterligere skade. Men hvis det ikke er andre måter å beskytte den skadede mot vær, vind og kulde kan det være nødvendig. Sørg da for å gjøre det skånsomt, hold hode og nakke stabilt, og flytt den skadede til et sted med ly, for eksempel et annet kjøretøy eller en bygning. Hvis du er usikker på hva du skal gjøre, snakk med 113, de vil gi deg råd, sier Sollid.
Slik gjør du hjerte- og lungeredning
Varme er viktig også om sommeren
Siste punkt er hjerte- og lungeredning.
– Hvis den skadede er livløs og ikke puster selv etter at du har gitt førstehjelp, må du få personen ut av kjøretøyet og starte hjerte- og lungeredning. Legg hendene oppå hverandre midt på brystkassen. Trykk 30 ganger loddrett ned, fem-seks centimeter hver gang. Så blåser du to ganger rolig inn slik at du ser brystkassen hever seg. Fortsett med 30 kompresjoner, to innblåsinger, 30 kompresjoner igjen, og to innblåsinger. Igjen, hvis du er usikker på hvordan du gjør det får du hjelp til dette når du ringer nødnummeret 113. Det viktigste her er hjertekompresjonene, så hvis du ikke vil eller får til å gi innblåsinger skal du i alle fall gi brystkompresjoner, forklarer Stephen Sollid.
