Pasientsikkerhet, kvalitet på avansert prehospital akuttmedisin og avansert luftveishåndtering
Stephen Sollid er sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og professor i prehospital akuttmedisin.
Sollid er professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger. Her er han fagansvarlig for bachelorutdanningen i paramedisin. Han var også sentral da masterutdanningen i prehospital akuttmedisin ble utviklet og etablert som et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og universitetet.
Sollid er UiS´ representant i RETHOS-utvalget som skal utarbeide nasjonale retningslinjer for paramedisinutdanninger. I tillegg er han foreleser på paramedicutdanningen ved NTNU Gjøvik.
Stephen Sollid er utdannet lege spesialisert i anestesiologi. Han erfaring som luftambulanselege siden 2002, og har vært klinikksjef ved Prehospital klinikk, Stavanger universitetssjukehus. Han har også bakgrunn som lege ved redningshelikopteret ved 330 skvadron på Sola og på Rygge.
Her i stiftelsen er Sollid sjeflege, og veileder for stipendiatene Per Bredmose, Kristen Rasmussen, Anne Siri Johnsen, Alexandre Kottmann, Linn Therese Hagen og Inger Nilsbakken.
Stephen Sollids hovedinteressefelt innen forskning er pasientsikkerhet og kvalitet på avansert prehospital akuttmedisin og avansert luftveishåndtering. Han er tilknyttet forskningsklyngen i Stavanger, der Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Universitetet i Stavanger og Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten (SHARE) samarbeider om forskning på pasientsikkerhet i akuttmedisin.
Selv disputerte han for doktorgraden ved Universitetet i Stavanger i 2010, med avhandlingen Risk management in critical care medicine as a tool to improve patient safety. I doktorgraden forsket Sollid på hvordan vi kan bruke metoder for risikoanalyse og risikostyring for å kartlegge og identifisere faktorer som kan true sikkerheten til pasienten utenfor sykehuset. I samarbeid med forskere og eksperter på risikostyring fra UiS brukte Sollid disse metodene til å identifisere problemer med luftveishåndtering av akutt og kritisk syke som tradisjonelle metoder ikke klarte å fange opp. Et konkret resultat av forskningen ble utviklingen av en standardisert mal for rapportering av data fra luftveishåndtering av pasienter utenfor sykehuset.