Livstegn under hjerte- og lungeredning
Under gjenopplivning virker noen pasienter som om de er i live selv om hjertet ikke slår. Nils Petter Rundhaug forsker for å ivareta disse pasientene og de som hjelper dem.
- Periode
- Pågående
- Hovedveileder
- Jostein Brede, overlege i anestesiologi ved St Olavs hospital, seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
- Medveiledere
- Andreas Krüger, professor ved NTNU, overlege i anestesiologi ved St Olavs hospital og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Marius Rehn, professor ved Universitetet i Oslo, overlege i anestesiologi ved Oslo universitetssykehus og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse - Samarbeidspartnere
- NTNU og St. Olavs hospital
Følg Nils Petter:
ResearchGateCristinHvem er du?
Jeg er overlege i anestesi ved St. Olavs hospital i Trondheim og forsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Som anestesilege har jeg sett utfordringer man kan møte i behandlingen av hjertestans både i og utenfor sykehuset.
Hva forsker du på?
Tegn til liv under pågående hjerte-lungeredning (HLR). Selv om hjertet ikke slår, åpner noen pasienter øynene, beveger ansiktet, armer eller bein. Man tror livstegn er knyttet til blodsirkulasjonen hjernen får fra HLR. Hvis blodsirkulasjonen stanses, forsvinner livstegnene. Fenomenet har vært kjent lenge, men er lite forstått. Jeg forsker på disse pasientene og hvordan de påvirker helsepersonellet rundt.
Hvordan skal du finne ut av det?
Nå undersøker jeg hvilke tegn til liv som oppstår ved HLR, når og hvor ofte, hvem som får dem og hvordan det går med dem. Deretter skal jeg kartlegge hvordan ambulansepersonell opplever og håndterer situasjonene. Til slutt skal jeg bidra til å utvikle anbefalinger for behandling.
Hvorfor er dette viktig?
HLR blir utført av forbipasserende, pårørende og helsepersonell. Selv profesjonelle kan bli satt ut når personen de gjenoppliver virker levende: Man kan lure på om pasienten har vondt og trenger smertelindring, om gjenopplivningen påvirkes, eller behandling bør endres.
Vi mangler retningslinjer, selv om mange i den prehospitale tjenesten møter fenomenet: Forskning fra 2024 viser at over 90 prosent av luftambulanseleger har opplevd slike livstegn. Kunnskap og retningslinjer kan bedre pasientbehandlingen og gi helsepersonellet trygghet i en vanskelig og tidskritisk situasjon.
Relaterte saker:
