Hjerneslag

Ni av ti hjerneslag skyldes blodpropp, som effektivt kan behandles med proppløsende midler, såkalt trombolyse – hvis pasientene rekker til sykehuset i tide. Men hva hvis vi flytter behandlingen av hjerneslag fra sykehuset og ut i ambulansen: Får man startet behandlingen tidligere, og rekker flere å få behandlingen da? Det forsker nevrolog Karianne Larsen på.

Hjerneslag

Karianne Larsen

karianne.larsen@norskluftambulanse.no

Periode

Pågående

Hovedveileder

Kristi G. Bache

Medveiledere

Christian G. Lund, Sandip Kanse og Maren Ranhoff Hov

Samarbeids­partnere

Sykehuset Østfold, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Følg Karianne:

ResearchGateCristin

Hva forsker du på?

Jeg forsker på akuttbehandling av hjerneslag utenfor sykehus.

Hvordan skal du finne ut av det?

Vi bruker en slagambulanse, som er en ambulanse utstyrt med en CT-maskin og er bemannet med et spesialtrent team bestående av en luftambulanselege/anestesilege, en sykepleier og en ambulansearbeider. Legen på slagambulansen undersøker pasienter med akutte slagsymptomer, og med CT-maskinen tar vi et røntgenbilde av hjernen for å skille mellom hjerneslag forårsaket av blødning, og hjerneslag forårsaket av blodpropp. På bakgrunn av disse undersøkelsene kan vi starte akuttbehandling av hjerneslag allerede utenfor sykehuset.

Hvorfor er dette viktig?

Hjerneblødning og hjerneinfarkt skal ha helt ulik behandling, og siden disse to sykdommene bare kan skilles ved et CT-bilde, må man i dag til sykehus for å få diagnose og behandling. Når hjerneslaget rammer, dør nesten 2 millioner hjerneceller i minuttet, og jo tidligere behandlingen starter, desto mer hjernevev redder vi. Døde hjerneceller kan ikke vekkes til live igjen, og tidlig behandling kan være avgjørende for om pasientene kan gå, snakke og forstå igjen. Slagambulansen gjør det mulig å stille diagnose og starte behandling utenfor sykehuset, og dette kan spare livsviktig tid for pasientene.

Hvordan kan forskningen din være nyttig?

Tidlig diagnostikk og behandling av hjerneslag er bevist å gi bedre utfall for pasientene. Behandlingen må gis innen 4,5 timer etter at symptomene starter, og behandlingen virker best innenfor den første timen; dess tidligere jo bedre. Tall fra Norsk Hjerneslagregister viser at i 2017 rakk under halvparten av norske slagpasienter til sykehus i tide for å få blodfortynnende behandling. Vi tror at slagambulansen vil spare viktig tid for hjerneslagpasientene ved at vi får gitt behandlingen tidligere, og at vi får behandlet flere innenfor tidsgrensen på 4,5 timer.

Relaterte saker:

Yngstemann i slagambulansen

Christian (30) var kvalm, svimmel og forvirret da han ble lagt inn i slagambulansen på E6, og fikk diagnosen hjerneslag. Luftambulanselege Roger Mikalsen fikk ham likevel til å kjenne seg trygg.

Denne ambulansen har trolig spart livsviktig tid for pasienter med hjerneslag

Sykdommen rammer årlig omtrent 12 000 nordmenn. Det er den tredje mest vanlige dødsårsaken. Bare 40 prosent av pasientene kommer til sykehus tidsnok for vurdering til behandling. Men med rask og riktig hjelp kan mange hjerner reddes.

Slagrevolusjonen

Da Per Jacobsen fikk hjerneslag i 2006 ringte kona til 113 – og fikk beskjed om å ringe fastlegen. 14 år senere har det skjedd «mirakler» innen behandling av hjerneslag. Stiftelsen Norsk Luftambulanse skrev verdenshistorie da en pasient fikk hjerneslagbehandling utenfor sykehus i 2017. Og aldri har drømmen om å behandle hjerneslag i lufta vært mer virkelig.