Stiftelsen Norsk luftambulanse

Slagrevolusjonen

Da Per Jacobsen fikk hjerneslag i 2006 ringte kona til 113 – og fikk beskjed om å ringe fastlegen. 14 år senere har det skjedd «mirakler» innen behandling av hjerneslag. Stiftelsen Norsk Luftambulanse skrev verdenshistorie da en pasient fikk hjerneslagbehandling utenfor sykehus i 2017. Og aldri har drømmen om å behandle hjerneslag i lufta vært mer virkelig.

Tekst: Hanna Norberg / Foto: Thomas T. Kleiven

Han følte seg så fin. Det var bare det med armen.

Else Britt Jacobsen (73) ser ut på snøen utenfor vinduet i rekkehuset ved Ski. I mars er det 14 år siden ektemannen Per (73) fikk hjerneslag.

Det var en helt vanlig lørdagsmorgen i 2006. Mens Else Britt er hjemme og steller i stand frokosten, går Per på butikken for å kjøpe ferskt brød, slik han ofte gjør. På vei inn tar han med seg avisen.

– Jeg reagerte med en gang han kom inn døren. Det var noe med armen. Han holdt avisen på en rar måte, forteller Else Britt.

Portrett av Else Britt

Kjente ikke symptomene. – Jeg visste at man skulle være skjev i ansiktet, men ikke mye mer, sier Else Britt.

Hun blir bekymret, men Per beroliger henne. «Det går over», sier han. Men når de setter seg til bords og begynner å spise, klarer ikke Per å bruke den venstre armen.

– Vi ventet med å ringe 113. Per var jo i så fin form. Han hadde ikke problemer med å gå, han pratet normalt og var ikke skjev i ansiktet, understreker Else Britt.

Men når Per går for å hente kaffe på kjøkkenet, går han rett på dørkarmen.

– Da reagerte jeg. Han pleier å treffe døråpningen, sier Else Britt og smiler.

Hun er ikke lenger i tvil. Hun ringer 113.

Vi ventet med å ringe 113. Per var jo i så fin form. Han hadde ikke problemer med å gå, han pratet normalt og var ikke skjev i ansiktet

Else Britt Jacobsen

– Det var en hyggelig dame som tok telefonen. Jeg forklarte hva som hadde skjedd, men hun innså ikke alvoret. Hun sa at vi skulle se det an, og at vi kunne ringe fastlegen på mandag, forteller Else Britt, og legger til:

– Jeg kjente heller ikke så godt til slagsymptomene på den tida. Jeg hadde hørt at man skulle være skjev i ansiktet, men visste ikke så mye mer.

Else Britt og Per i døråpningen

En helt vanlig lørdagsmorgen i 2006. Mens Else Britt er hjemme og steller i stand frokosten, går Per på butikken for å kjøpe ferskt brød, slik han ofte gjør. På vei inn tar han med seg avisen. – Jeg reagerte med en gang han kom inn døren. Det var noe med armen. Han holdt avisen på en rar måte, forteller Else Britt.

Per gikk og la seg på sofaen for å hvile litt. Det gikk noen timer, men han ble verken bedre eller verre.

– Til slutt tenkte jeg at dette går ikke lenger. Dette må vi undersøke, forteller Else Britt. Hun tok med seg ektemannen til legevakten, og der var de ikke i tvil:

– De så det med en gang. Dette var et slag. Vi ble sendt i taxi til sykehus i Oslo og kom rett inn på slagavdelingen.

Fra hjerte til hjerne
Det er ikke mer enn 14 år siden Per Jacobsen fikk hjerneslag, men på de 14 årene har det skjedd en hjerneslagrevolusjon.

Det er i all hovedsak hjertet norsk akuttmedisin har konsentrert seg om de siste ti­årene. Vi behandler hjerteinfarkt, lærer hjerte- og lungeredning og har plassert hjerte­startere over hele landet. Men hjerneslag? Hjernen har vært et organ som ikke kan ­reddes.

– Hjerneslag har vært et felt der man ikke har hatt noen akutt behandling. Det er ikke mer enn 20 år siden man ble hentet hjemme og kjørt rett på sykehjemmet dersom man mistenkte hjerneslag. Man var ikke innom sykehuset engang, forteller Maren Ranhoff Hov.

Hun er seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og lege ved nevrologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus Ullevål. Forskeren beskriver utviklingen på hjerneslagfeltet som et mirakel:

– De ti siste årene har det vært en enorm utvikling i behandlingstilbudet. De metodene vi har for å behandle hjerneslag i dag er et mirakel, og det gjør at vi også har helt andre muligheter i akuttmedisin sammenliknet med for bare noen få år siden.

Lav terskel for akuttoppdrag
Dersom du får hjerneslag, er tiden din største fiende. Når hjernen ikke får til­førsel av blod, og dermed heller ikke oksygen, dør det opptil to millioner hjerne­celler i minuttet. Det finnes riktignok 86 milliarder å ta av, men de er kjekke å ha, alle sammen. Derfor er rask respons helt av­gjørende.

Overlege ved 113-sentralen i Oslo, Emil Iversen, forteller at de har endret rutinene for hvordan de håndterer en pasient med et mulig hjerneslag:

– Retningslinjene for operatørene ved 113-sentralene er endret siden 2006. I dag skal man ha lav terskel for akuttoppdrag når det er mistanke om hjerneslag.

Nevrolog ser på skjerm inne i slagambulansen.

Forsker. Nevrolog Karianne Larsen tar sin doktorgrad som forsker på slagambulansen. Hun ser på resultatene fra slagambulansen for å finne ut om behandlingen utenfor sykehuset gagner pasientene. (Foto: Nadia Frantsen)

Iversen forteller at de nye rutinene er i tråd med informasjonskampanjen fra Helsedirektoratet: – Ved mistanke om hjerneslag skal operatørene spørre om pasienten kan prate, smile normalt og løfte armene, altså «prate, smile, løfte». I tillegg vurderes nå også svimmelhet, ustøhet og synstap på ett øye som akutte symptomer.

Slaget står utenfor sykehuset
I 2018 ble det registrert 8840 akutte hjerneslag i Norge. Hele 86 prosent av tilfellene var forårsaket av et infarkt, altså en blodpropp. Kun 21 prosent av disse pasientene fikk proppløsende behandling.

Omtrent halvparten av alle med hjerneslag kommer for sent til sykehus for å kunne få trombolyse­behandling.

Det vil generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius, gjøre noe med. Han mener at det må skje noe med tankegangen:

– Fortsatt er hovedoppfatningen at ­pasienten skal raskt til sykehus, ikke at sykehuset skal raskt ut til pasienten. Det er sistnevnte som kan spare mest tid. Vi må få behandlingen ut til pasienten, ­mener Lossius.

Portrett av forsker Maren Ranhoff Hov.

Doktorgrad. Maren Ranhoff Hov viste at luftambulanseleger på slagambulansen kan tolke bilder av hjernen like godt som nevrologer.

Seniorforsker i stiftelsen, Maren Ranhoff Hov, er enig:

– Behandlingen for hjerneslag har absolutt størst effekt den første timen etter at symptomene har dukket opp. Vi kaller det den gylne timen. Da er ikke pasienten på sykehus ennå, noe som betyr at det er de prehospitale tjenestene som har mulighet til å gjøre behandlingen bedre.

Skrev verdenshistorie i 2017
Det har Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjort noe med. For over fem år siden ble organisasjonens mest ambisiøse prosjekt noensinne rullet ut på Østfold-veiene: ­Norges første spesialbygde slagambulanse.

Bilen har en egen CT-skanner, som gjør  at hjerneslag kan diagnostiseres og behandles utenfor sykehus.

– Vi kommer ikke unna bildene når det gjelder hjerneslag. Vi er nødt til å vite hva slaget skyldes, forklarer Maren Ranhoff Hov.

Blod blir hvitt på CT-bilder, dermed kan kvalifisert personell finne ut om hjerneslaget skyldes blødning eller blodpropp.

– Slag som følge av blodpropp skal behandles med trombolyse, et medikament som løser opp proppen. Men for de pasientene som har hjerneslag forårsaket av blødning, er trombolysebehandling livsfarlig.

Den 15. mai 2017 ble det skrevet verdens­historie langs en norsk fylkesvei: Ut fra sprøyte­pumpen i slagambulansen strømmet det en proppløsende medisin.

De ti siste årene har det vært en enorm utvikling i behandlingstilbudet. De metodene vi har for å behandle hjerneslag i dag er et mirakel

Maren Ranhoff Hov, forsker

Den gikk rett inn i blodårene til pasient Thomas Lier Kristiansen. Det var en stor dag for norsk prehospital akuttmedisin: Aldri før hadde en anestesilege startet trombolysebehandling av hjerneslag utenfor sykehuset.

Luftig drøm
Slagambulansen har vært et forsknings­prosjekt, finansiert av støttemedlemmene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Forskningsleder i stiftelsen, Kristi Grønvold Bache, forteller at prosjektet har vært en suksess:

– Hittil har forskningen vist at det ser ut til å være både tidsbesparende og trygt å behandle hjerneslag utenfor sykehus. Man er altså ikke nødt til å ha et nevrologisk team for å kunne diagnostisere hjerneslag og starte behandlingen.

Lege og pasient snakker sammen inne i slagambulansen.

Fikk slag. Thomas Lier Kristiansen (t.h.) var den aller første som fikk behandling i slagambulansen. (Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien)

Generalsekretær Hans Morten Lossius forteller at stiftelsen håper de slipper å ta slagambulansen ut av drift:

– Vi mener at den har vist at det har en effekt og at den er til nytte. Vi synes ikke det er riktig å ta den ut av drift og håper vi kan få til et samarbeid med Sykehuset Østfold om fremtidig drift, sier Lossius.

Generalsekretæren har også lenge hatt en drøm om å plassere CT-skannere i helikoptrene, slik at hjerneslagbehandlingen kan starte før pasienten kommer til sykehuset. Det kan være avgjørende for pasienter som befinner seg langt unna et sykehus. Mange har vært skeptiske, men nå er drømmen i ferd med å lande:

– Nå har vi klart å gjøre CT-maskinen så liten og lett at den får plass i helikoptret. Vi har aldri vært nærmere å realisere drømmen om å bringe hjerneslag-behandlingen ut til pasienten i hele Norge.