Skip to main content

Er barnelivet farligere i distriktene?

Norge er et trygt sted for barn å vokse opp. Likevel skjer det ulykker. Er det flere skader og dødsfall blant barn i distriktene? Hva er i så fall årsakene, og hvordan kan vi forebygge og hindre ulykker i fremtiden? Det skal lege og stipendiat June Holter forske på.

Periode
Pågående
Hovedveileder
Elisabeth Jeppesen, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og dekan ved Fakultet for helsefag, VID vitenskapelige høgskole
Medveiledere
Torben Wiborg, professor ved Universitetet i Tromsø, anestesioverlege ved Hammerfest sykehus og forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi / Trond Dehli, PhD og overlege ved Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge
Samarbeids­partnere
Brukerrepresentant fra Personskadeforbundet

Hva forsker du på?

Jeg forsker på om geografi er en risikofaktor for skader og død blant norske barn. Eller sagt på en annen måte: Er barnelivet farligere på bygda enn i byen?

Utgangspunktet for forskningsprosjektet er noe vi allerede vet: Alvorlige skader er den hyppigste dødsårsaken for nordmenn under 40 år. Så viser studier fra utlandet og Norge at distriktet har høyere forekomst av dødsfall for voksne. I min masteroppgave fra 2019 viste jeg at dette også gjelder for barn. I oppgaven sammenlignet jeg dødeligheten blant barn i Finnmark med resten av landet som helhet, og det var klare funn: Dobbelt så ofte som i resten av landet dør barn i Finnmark som følge av skader og ulykker.

Distrikts-Norge omfatter flere områder enn Finnmark, og vi ønsker nå å undersøke om denne tidligere påviste overdødeligheten også er tilfelle i distriktene i andre deler av landet.

Hvordan skal du finne ut av det?

I første del av prosjektet skal jeg kartlegge antall hendelser i hele landet og se om det også her er slik at jo lenger ut i distriktene vi kommer, jo flere hendelser. Deretter går vi i dybden på det som ikke har blitt undersøkt ennå; vi skal gå inn på årsakssammenheng og spørre hvorfor: Hvorfor er det større sjanse for å dø i Finnmark hvis du er i en trafikkulykke, for eksempel, enn hvis du er i Oslo? Hvilke faktorer spiller inn? Hva kjennetegner disse alvorlige hendelsene?

For å finne svar på dette ønsker jeg å bruke data fra ulike registre: Norsk pasientregister hos Helsedirektoratet, Dødsårsaksregisteret hos Folkehelseinstituttet, og Nasjonalt traumeregister, som får data for alvorlig skadde fra alle sykehus i Norge som gir traumebehandling. Vi håper også gå inn i sykehusjournaler, dødsattester, politirapporter og skadestedsrapporter, men det avhenger av hvilke tillatelser vi får og hva som er tilgjengelig, dette er sensitiv informasjon.

Når det gjelder hvordan vi skal definere hva som regnes som distriktet i Norge, så har vi et faglig mål på dette, nemlig Statistisk sentralbyrås sentralindeks. Her rangeres kommunene i Norge med en verdi etter hvor urbant det er å bo her – for eksempel hvor lang reisetid det er til ulike servicefunksjoner.

Hvorfor er dette viktig?

Målet for dette forskningsprosjektet på lang sikt handler om å forebygge, og å hindre skader og ulykker i fremtiden.
Hvilke tiltak kan vi gjøre for å hindre skader og dødsfall, for eksempel ved trafikkulykker eller drukningsulykker? Er det noen typer skademekanismer som peker seg ut; er det overdødelighet ved scooterbruk, eller dårlig sikring i bil? Kan vi finne risikofaktorer som i neste omgang kan brukes til å øke pasientsikkerheten i et pasientforløp?

Vi vet at skader, ulykker og dødsfall inntreffer, og de aller fleste dør på skadestedet eller utenfor sykehus. Derfor må mye av fokuset vært på å forebygge og forhindre at disse hendelsene skjer. Men, for å klare det må vi altså først vite hvor de skjer, hvorfor de skjer og hvordan, og få det ned på papiret.

Det blir også interessant å se om vi finner noen momenter i behandlingen som blir gitt ulike steder i landet. Hvor lang tid det tar før pasienten kommer til sykehus, for eksempel – har det noe å si? Hva med tiden det tar til det blir gitt førstehjelp på skadestedet, har det noe å si? Det er mange faktorer å undersøke her.

Hvordan kan forskningen din være nyttig for luftambulansetjenesten, pasientene og prehospital medisin?

Jeg jobber for tiden i Finnmark som fastlege og legevaktslege, og ser viktigheten av å ha et godt helsetilbud, der folk bor og lever. Vi kan ikke ha sykehus alle steder i landet, men vi må sikre at alle får tilbud om like helsetjenester og tilgang til den hjelpen de trenger når livet byr på uforutsette hendelser og sykdom. Barn i Norge skal ha like oppvekstsvilkår, bostedskommune skal ikke være en risikofaktor i seg selv.

Mange steder i Norge har store avstander og mye vær, og infrastruktur som til enhver tid settes på prøve. Vi kan ikke endre slike strukturelle forhold. Men vi kan bidra til at færre hendelser skjer, og at konsekvensen skal være så liten som mulig, både i byen og i distriktet.

Relaterte saker: