Skip to main content

Hjertestans utenfor sykehus

Kan en ballong som blåses opp utenfor hjertet gi bedre kvalitet på hjertekompresjon, og dermed bidra til at flere pasienter kan overleve hjertestans?

Forsker Jostein Rødseth Brede på øvelse sammen med luftambulansepersonell
Jostein Rødseth Brede

Hjertestans

Jostein Rødseth Brede

jostein.brede@norskluftambulanse.no

Periode
Pågående
Hovedveileder
Førsteamanuensis Andreas Jørstad Krüger, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, St. Olavs hospital, NTNU
Medveiledere
Førsteamanuensis Marius Rehn, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Oslo universitetssykehus, Universitetet i Stavanger / Professor Pål Klepstad, St. Olavs hospital, NTNU
Samarbeids­partnere
St Olavs hospital, NTNU

Følg Jostein:

ResearchGateCristin

Hva forsker du på?

Jeg forsker på plutselig uventet hjertestans som skjer utenfor sykehus, og om vi kan finne en tilleggsbehandling til den allerede etablerte behandlingen.

Hvordan skal du finne ut av det?

Når vi gjør hjertekompresjoner som et ledd i hjerte- og lungeredning, forsøker vi mekanisk å pumpe blod rundt i kroppen. Vi vil forsøke å bedre effekten av disse hjertekompresjonene ved å blokkere hovedpulsåren med en ballong. Mens pasienten får hjerte- og lungeredning vil lege og redningsmann føre et tynt kateter (plastrør) via arterien i lysken og opp mot hjertet. På tuppen av kateteret ligger en liten ballong, og denne blåses opp ca. 20-25 centimeter utenfor hjertet. Denne ballongen blokkerer blodstrømmen videre, slik at blodtrykket til hjertets egne blodårer og hjernen øker. Vi tror at hjertekompresjonene da får bedre effekt, og at det forhåpentligvis blir større sjanse for at hjertet kommer i gang igjen og at hjernen får tilstrekkelig med oksygen til at vi kan unngå at skaden blir forverret.

Denne teknikken, som kalles REBOA (Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta), har blitt brukt i lang tid, mest inne på sykehus, men de senere årene også utenfor sykehus. Da har REBOA blitt brukt for å behandle store blødninger. Vi er de første som ser på effekten av REBOA på plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus.

Hvorfor er dette viktig?

Mange i Norge rammes av plutselig uventet hjertestans, og mange av disse pasientene er egentlig ganske friske ellers, sett bort i fra deres akutte hjertetilstand. Men dessverre er det slik at om lag fire av fem av disse pasientene dør. Hvis vi greier å bedre overlevelsen her, er det ganske mange menneskeliv vi kan redde. I tillegg håper vi at ved å bedre blodtilførselen til hjernen under hjerte- og lungeredningen, så kan vi kanskje redusere hjerneskaden og varige mén etterpå.

Hvordan kan forskningen din være nyttig for luftambulansetjenesten, pasientene eller prehospital medisin?

Denne REBOA-teknikken kan benyttes også på pasienter med alvorlige blødninger, enten som følge av skade, komplikasjoner etter fødsel eller indre blødninger av annen medisinsk årsak. Den strukturerte opplæringen og erfaringen luftambulansepersonellet nå får gjennom dette prosjektet, er direkte overførbart til å kunne bruke REBOA-teknikken på disse andre pasientene.

Følg Jostein Rødseth Brede i Cristin
Jostein Rødseth Bredes publikasjoner i PubMed

Relaterte saker: