Blødning eller ikke blødning
Finnes det ytre tegn som gjør at en luftambulanselege tidlig kan avdekke at en tilsynelatende uskadet pasient har indre blødninger? Det skal stipendiat Ingrid Elise Hoff i Stiftelsen Norsk Luftambulanse finne ut.
Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media / Foto: Fredrik Naumann/Felix Media
Publisert: 29.06.2017 – Sist oppdatert: 07.12.2021
Den unge mannen fikk seg en trøkk da bilen støtte sammen med autovernet. Luftambulanseteamet har fått ham over på båren. Foruten et brukket kragebein, har han tilsynelatende hatt marginene på sin side.
Pulsen er litt høy, bare, og han kaldsvetter. Helt normale stressreaksjoner på en skremmende opplevelse og smertene i skulderen. Men på vei til sykehuset mister den unge mannen brått bevisstheten. For han er ikke bare lettere skadd. Han blør kraftig – innvendig.
– At vi er sent ute med å finne ut hvor mye blod en skadet pasient trenger er fortsatt ganske vanlig, særlig når ellers unge og friske mennesker utsettes for ulykker, forteller Ingrid Elise Hoff.
Med støtte fra Stiftelsen Norsk Luftambulanses givere, skal hun bidra til å gjøre noe med det.
Kjedereaksjon
Jo tidligere en pasient med blodtap får blodoverføring, jo bedre. Når vi blør mye, aktiveres kroppens forsvarsmekanisme. For å sikre nok blod til vitale organer, stenger kroppen ned tilførselen til mindre viktige kroppsdeler. Først til hud, fingre og tær, så gradvis innover i kroppen. Til slutt stenger organer som nyrer, tarm og lever ned etter tur, og i verste fall, hjernen og hjertet.
Denne kjedereaksjonen kan gjøre ubotelig skade lenge før den når vitale organer. Vev som ikke lenger får blod, går nemlig ikke alltid tilbake til normalen når blodtilførselen gjenopprettes. Dermed risikerer pasienten alvorlige følgeskader – som kunne vært unngått dersom han hadde fått tilførsel av blodprodukter tidligere.
Må vite først
Kjedereaksjonen kan ha pågått lenge før den blir åpenbar.
– Unge og ellers friske kropper kompenserer spesielt godt for blodtapet. De kan blø en liter eller to inn i kroppens hulrom, uten at det merkes utenpå kroppen, forteller Hoff.
– Men vi kan ikke kan gi pasienter blod eller plasma for sikkerhets skyld. Gir vi for mye, kan vi gjøre vondt verre. Derfor må vi først vite med sikkerhet om pasienten har en indre blødning og hvor mye blodvolum han har tapt, fortsetter hun.
Utfordringen for luftambulanselegen er at de første ytre symptomene på blodtap er de samme som for flere andre tilstander: redsel, smerte og nedkjøling. Det er først når blodtrykket faller og pasienten kanskje besvimer, at legen kan fastslå at pasienten har indre blødninger.
Da kan organene allerede ha begynt å svikte.
Selv på sykehuset er det komplisert å avdekke og måle volumet av indre blødninger. Det kreves medisinsk spisskompetanse og avansert teknisk utstyr – som ikke får plass i en ambulanse.
Sikker og enkel metode
I samarbeid med forskere ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, prøver Ingrid Elise Hoff å finne en rask, sikker og enkel metode for å avdekke indre blødninger før transport til sykehus.
– Det vi vet, er at ethvert blodtap skaper fysiologiske endringer i kroppen. For eksempel at vi puster raskere. Men rask pust kan ha mange årsaker, sier Hoff.
Utfordringen er å finne den rette kombinasjonen av endringer som er unike for blodtap og kan måles i felt.
Pusten kan fortelle
I et spesialbygget vakuumkammer på Aker sykehus ligger forsøkskaninen. Her kan forskerne simulere blodtap i overkroppen, gjennom å trekke blodet ned i beina.
Rommet er breddfullt av monitorer, maskiner og et sammensurium av ledninger.
Det piper og blinker, og midt i det hele en rytme vi kjenner igjen: hjerteslag. Lyden av blod som pumpes ut av hjertet. Nøkkelen til eksperimentet.
– En av endringene vi undersøker, er mengden CO2 i pusten, forteller Hoff.
Jo mer blodtap, jo mindre blod passerer hjertet og jo mindre CO2 puster pasienten ut.
Den neste endringen tar utgangspunkt i kroppens forsvarsmekanisme: At den trekker blod vekk fra små og perifere blodårer for å sikre tilførselen til vitale organer.
– Enkelt forklart vil vi finne ut hva det at blodårer i huden trekker seg sammen kan fortelle oss om blodtap andre steder, forteller Hoff.
Den siste endringen forskerne ser på, er trykkvariasjoner ved måling av pulsen i håndleddet.
Vinnerkombinasjonen
Nå gjenstår det å finne vinnerkombinasjonen. For én endring alene er ikke nok til å utelukke andre tilstander.
– Målet er å finne én duppedings som kan måle en kombinasjon av endringer som bare skjer ved blodtap, som også kan si noe om volumet. Noe vi kan feste i panna eller lime på huden, som ikke krever inngrep i kroppen, spesialkompetanse eller utstyr som er for følsomt til å ha med i et helikopter, sier Hoff.
