Skip to main content

Hjelp til førstehjelpere

Hva slags behov har førstehjelpere for oppfølging i ettertid, og hvilken effekt har det å få et slikt tilbud? Det skal stipendiat Anna Moe Øvstebø undersøke.

Foto: Svein Lunde, SUS
Periode
Pågående
Hovedveileder
Irene Johnsen, førsteamanuensis ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen
Medveiledere
Conrad Bjørshol, seniorforsker ved RAKOS, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Stavanger universitetssjukehus / Thomas Lindtner, luftambulanselege, forsker og leder ved Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS) i Helse Vest
Samarbeids­partnere
Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS) i Helse Vest, Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen, Helse Stavanger, Helsedirektoratet

Hva forsker du på?

Jeg forsker oppfølging på personer som har gitt førstehjelp eller vært til stede ved en alvorlig hendelse, som hjertestans. Det kan være pårørende eller bekjente av den de prøvde å hjelpe, eller en som kommer først til en trafikkulykke.

I dag er det lite forskning på førstehjelpere. De få studiene som er gjort indikerer at det å være i en førstehjelpssituasjon kan være en tøff opplevelse, og at noen i ettertid sliter med plager som søvnvansker, grubling og redusert arbeidskapasitet.

På bakgrunn av dette opprettet Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest i 2020 et nasjonalt oppfølgingstilbud til førstehjelpere, det første i verden i regi av et offentlig helsevesen. Her får førstehjelpere snakke med helsepersonell for å bearbeide hendelsen.

Hvordan skal du finne ut av det?

Jeg skal gjøre tre studier. Først vil jeg bruke spørreskjema for å samle inn data om etterreaksjoner hos førstehjelpere. Hvilke plager har de, og påvirker det evnen til å fungere i hverdagen?

I den andre studien vil jeg se hvordan plager endrer seg, og hvorfor, ved å gjøre intervjuer og samle inn svar på spørreskjema fra studie 1 etter seks måneder. Har oppfølgingstilbudet positiv effekt?

Til sist vil jeg ved hjelp av spørreskjema og intervjuer undersøke førstehjelpernes opplevelse av oppfølgingstilbudet.

Hvorfor er dette viktig?

Ved alvorlige hendelser trenger vi at noen ringer 113 og starter førstehjelp. Da er det viktig at alle som havner i en førstehjelpssituasjon får tilbud om oppfølging. Min forskning vil bidra til at oppfølgingstilbudet til førstehjelpere kan videreutvikles basert på brukererfaringer, og møter behovene førstehjelpere har. Arbeidet kan også bidra til at tilbudet blir en permanent del av helsevesenet.

Relaterte saker: