Stiftelsen Norsk luftambulanse

Dette har din støtte gått til i 2020

Annerledesåret har ikke stoppet oss fra å drive livsviktig forskning og utvikling.

Tekst: Hanna Norberg

Takket være deg har vi fått til mye i 2020. Her er noe av det vi har jobbet med:

113-sentralen ser hva som skjer
Hver dag mottar 113-sentralene i hele Norge dramatiske samtaler. Avgjørelser må tas kjapt. Er det behov for ambVideoløsning i Hjelp 113-appenulanse? Hva kan innringeren gjøre før ambulansen kommer? Det er ikke alltid lett å bedømme alvoret i en kritisk situasjon, særlig når man ikke ser hva som skjer. Hittil har operatørene måttet ta avgjørelser kun basert på det innringeren forteller. Det blir det snart slutt på.

Nå har vi i stiftelsen utviklet en løsning der 113-operatøren kan styre innringerens mobilkamera, slik at operatøren kan se hva som foregår på skadestedet.

– Vi ser at løsningen allerede har reddet liv.

Det sier Jørgen Hauge Skogmo, som har lang erfaring fra 113-sentralen på Oslo universitetssykehus Ullevål. Også helse- og omsorgsminister Bent Høie var begeistret for løsningen ved lanseringen i sommer. Han kalte videofunksjonen en «unik løsning og en revolusjon for personalet på 113-sentralen».

I 2020 har også noen legevakter begynt å bruke video i telefonsamtalene, og snart får alle legevakter i hele landet denne løsningen.

Den nye videoløsningen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, i tett samarbeid med 113-sentralene og helsemyndighetene.

Vi utvikler fremtidens legehelikopter
Vi har en av verdens beste luftambulansetjenester i dag, men hvordan skal vi sikre at vi også har det om 50 årUtviklingshelikopter?

Vår stiftelse driver primært med forskning og utvikling av luftambulansetjenesten, men hvordan skal vi få til det når alle helikoptre er opptatt?
Helikoptrene i luftambulansetjenesten står i beredskap for pasientene hver dag, hele året.

Slik må det være. Men nettopp derfor er vi så glade for å ha fått et eget utviklingshelikopter. Med det kan vi teste nye medisinske løsninger uten å forstyrre det livreddende arbeidet til luftambulansetjenesten. Med et eget testhelikopter kan vi eksperimentere med ombygging av inventaret i helikoptrene, og vi kan teste ut nye tekniske løsninger og medisinsk utstyr.

Målene våre er ambisiøse. Vi jobber blant annet med å utvikle teknologi som kan endre behandlingen av hjerneslag utenfor sykehus. Vi jobber også stadig med nye løsninger for å kunne fly i dårlig vær og nye metoder for å redde pasienter i vanskelig terreng. Det nye helikoptret blir et testlaboratorium for fremtidens luftambulanse.

Utviklingshelikoptret er finansiert av våre støttemedlemmer og vi gleder oss til å vise dere hva vi får til med dette helikoptret i løpet av 2021.

 

Ny helikopterbase
I 2018 tok Norsk Luftambulanse over driften av alle de norske legehelikopterbasene. Sommeren 2020 fikk datterselskapet vårt også ansvaret for å drifte helikopterbasen i Kirkenes.  Ordningen var først midlertidig, men i november 2020 ble det avgjort at også denne basen skal bli permanent. Den statlige luftambulansetjenesten valgte å utvide den eksisterende ambulansehelikopterkontrakten, noe som betyr at Norsk Luftambulanse nå drifter 13 legehelikopterbaser i Norge.

Ny base i Kirkenes

Den nye basen i Kirkenes ligger på 69 grader nord, noe som gjør den til vår absolutt nordligste base – og vår østligste. Helikopterbasen er tilknyttet Finnmarkssykehuset og skal sikre befolkningen i Øst-Finnmark god ambulanseberedskap. Finnmarkssykehuset har det medisinske ansvaret for helikoptret og bemanner det med anestesileger som har en døgnkontinuerlig vaktordning. Norsk Luftambulanse AS bemanner det med pilot og redningsmann. Vi har også «kastet oss rundt» for å bygge en midlertidig hangar og landingsplass for helikoptret, slik at responstiden ble sikret og pasientene kommer raskest mulig til sykehus.

100 værkameraer og sikkerhetspris
En av de største utfordringene for luftambulansen er noe så naturlig som været. I vårt langstrakte land er det ikke alltid godt flyvær, derfor har Stiftelsen Norsk Luftambulanse lenge jobbet med å finne løsninger for å kunne fly i dårlig vær – og vi har fått til mye. Et av de viktigste prosjektene har vært å plassere værkamerastasjoner på strategiske steder i hele Norge. I juni 2020 plasserte vi ut værkamera nummer 100, og stadig settes nye opp over hele landet.

Et værkamera er en metallboks med tre fotoapparater som tar bilder av været i tre forskjellige himmelretninger. Ett nytt bilde hvert kvarter, hele døgnet. Boksene er pilotens «digitale øyne» og sender livebilder av lokale værforhold rett til både luftambulansebasen og helikoptret.

Data fra stasjonene brukes både av luftambulansetjenesten, politiet, 330-skvadronen, Kystvakten og Meteorologisk institutt. Også alle landets 113-sentraler og hovedredningssentralene benytter værinformasjonen. Værkamera blir satt opp

I 2019 ble systemet i tillegg gjort tilgjengelig for privatflygere og flyklubber. På bakgrunn av dette ble Stiftelsen Norsk Luftambulanse tildelt Luftfartstilsynets sikkerhetspris i januar 2020.

– Dette er en stor ære og en inspirasjon for alle hos oss som jobber for trygge flyturer i allslags vær. Jeg vil rette en spesiell takk til våre 300 000 støttemedlemmer og over 3200 støttebedrifter. Uten deres bidrag hadde det aldri blitt noe av værkamerasystemet, sa generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse under prisutdelingen i Bodø.


– Endret tidsbegrepet i slagbehandling
Det var i oktober 2014 at forskningsprosjektet slagambulansen trillet ut på de østfoldske veier for første gang, utstyrt med CT-skanner og mulighet for behandling av hjerneslag. Siden den gang har spesialtrent personell tatt bilder av hjernen, tolket dem i samarbeid med spesialistene på Sykehuset Østfold Kalnes og utført trombolyse ved behov. Nesten 200 slagpasienter har vært innom denne unike spesialambulansen.

27. mars 2020 ble den aller siste dagen for datainnsamling i slagambulansen. Nå gjenstår det å analysere dataene før forskningsresultatene er klare.

Dette er det siste i rekken av forskningsprosjekter på slagambulansen. Snart vil vil vi få svaret på et viktig spørsmål: Blir liv og helse spart ved å flytte diagnose og behandling av hjerneslag ut av sykehuset?

Generalsekretær Hans Morten Lossius understreker at arbeidet uansett har vært livsviktig:

– Vi har vist at det går an å flytte dette kompliserte arbeidet ut av sykehuset. Jeg mener at vi har vært med på å endre tidsbegrepet i slagbehandling: Tidligere startet helsevesenet å regne tiden fra det øyeblikket pasienten kom inn sykehusdøra. Nå begynner klokka å tikke idet symptomene oppstår. Dette har vi vært med på å få til, både gjennom slagambulansen og ved å fokusere på at behandlingen har best effekt den første tiden, sier Lossius.

Slagambulansen har vært et ressurskrevende, men vellykket prosjekt. Vi ser nå på muligheten for slagambulanser i drift.

Innsats under koronapandemien
Da den første smittebølgen nådde Norge i mars 2020, fristilte vi alle forskerne våre til klinisk arbeid på sykehuset de jobber ved. Stiftelsen er tross alt til for å hjelpe helse-Norge. Det viktigste for oss er pasientene.

Belastningen på helsevesenet ble heldigvis mindre enn fryktet, derfor har forskningen vår fortsatt med full kraft. Faktisk har det aldri vært så mange forskere ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som nå: 28 stipendiater forsker på fremtidens medisinske løsninger.

Audiens med Kronprinsen

Våren 2020 fikk en av forskerne være med i digital audiens hos Kronprins Haakon, som er stiftelsens høye beskytter. Ingrid Nygren Rognes fortalte kronprinsen om sin forskning på kroppens immunforsvar. Kronprinsen fikk også vite mer om stiftelsens innsats under koronapandemien, vår livsviktige forskning og verdien av å ha en ideell eier av Norsk Luftambulanse AS. Kronprinsen avsluttet audiensen med å rose oss for arbeidet vi gjør.

Den rosen ønsker vi å dele med støttemedlemmene våre. Vi hadde ikke fått til dette uten dere.