Skip to main content
Norsk Luftambulanse Helikopter sin tekniske base på Gardermoen.

Basen som holder helikoptrene i lufta

Bli med til Gardermoen, hvor Norsk Luftambulanse AS’ største avdeling holder til. I det splitter nye bygget er det orden og system, og det handler om å produsere mest mulig beredskap for pasientene.

Alle foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Publisert: 12.05.2016 – Sist oppdatert: 01.12.2021

Video/redigering: Stiftelsen Norsk Luftambulanse

En lys, nesten hvit, skinnende kloss som ikke gjør så mye ut av seg der den ligger, likevel skiller den seg ut fra de andre byggene rundt. Ingen er nærmere rullebanene. Og få har bedre utsikt. Dette er teknisk base, hvor den største avdelingen i Norsk Luftambulanse AS holder hus. Basen ligger på vestsiden av Gardermoen og er et splitter nytt bygg. Her jobber til sammen 27 ansatte, som har i oppgave å sørge for at helikoptrene som flyr på ni av landets tolv luftambulansebaser er flydyktige.

Norwegian Air Ambulance maintenance HQ at Gardermoen
Norsk Luftambulanse AS’ tekniske base på Gardermoen.

– Jeg pleier å si at vi ikke skrur, vi skaper tilgjengelighet for pasienten. Det betyr noe for den enkelte å vite at de skaper beredskap som kommer pasientene til gode, forklarer verkstedsjef Richard Kogstad.

Gir klarsignal

Teknisk base består av to avdelinger: Flyverkstedet og flyteknisk avdeling, NLA CAMO. Flyteknisk avdeling er lovpålagt av myndighetene; uten denne avdelingen får ikke flyselskap lov å drive luftfart, og det er denne avdelingen som har ansvar for at helikoptrene til en hver tid er luftdyktige i henhold til eksisterende lover, regelverk og standarder.

Avdelingen består av teknisk sjef, en flyingeniør, en medisinsk teknisk ingeniør og to planleggere. Til syvende og sist er det disse som må sitt klarsignal for at et helikopter kan fly.

– Vi har ansvar for å etablere vedlikeholdsprogram, planlegge og følge opp alt vedlikehold som utføres av verkstedet. Vi utarbeider instrukser til pilotene, og har ansvaret for alle installasjoner og modifikasjoner i helikoptret, ja, for hele helikopterets konfigurasjon, forklarer teknisk sjef Mats Torbiornsson.

For det er ikke bare å sette inn en ny type radio eller et nytt feste til medisinsk utstyr, eller bytte ut skruer ut fra eget skjønn. Alt må passe sammen, være sertifisert og dokumentert.

– Helikoptret er mer enn en flymaskin; det er også legens arbeidsplass. Vi har tett kontakt med leverandører og produsenter, og bidrar til at medisinsk teknisk utstyr og selve fartøyet er mest mulig egnet og optimalisert for den norske luftambulansetjenesten, sier Torbiornsson, som også er med i Airbus Customer Focus Group, hvor en gruppe europeiske operatører er rådgivere for helikopterprodusenten Airbus i utviklingen av konsept og produkter.

Norwegian Air Ambulance maintenance HQ at Gardermoen

Sammen driver teknisk sjef Torbiornsson og flyverkstedsjef Kogstad en komplisert logistikkøvelse i en organisasjon som er skrudd sammen for at ting skal gå raskt og rustet for uforutsette, tekniske problemer. Tid er avgjørende i denne tjenesten.

I kontrakten med Luftambulansetjenesten ANS, som er oppdragsgiver for de to selskapene som driver ambulansehelikopter i Norge dag, er det krav om 100 prosent oppetid. Det vil si at helikoptret skal stå klart til å fly oppdrag til en hver tid, men med anledning til å bruke seks timer til planlagt vedlikehold eller 12 timer til uforutsette hendelser. Det handler om å være tilgjengelig for pasientene. Derfor er teknisk base så viktig.

Ettersyn og vedlikehold

Utenfor strekker rullebanene seg i et kilometerlangt nettverk av asfalt, og tvers over skimtes Oslo Lufthavn Gardermoen. Et luftambulansefly takser inn bak bygget, og litt senere durer et gammelt Fokker-50 propellfly forbi. Inne høres lyden knapt. I kantinen, hvor de ansatte spiser felles lunsj hver dag, er det stille, mens det i selve verkstedhangaren strømmer musikk ut fra høyttalerne. Det er ro, orden og system – alt har sin plass.

Her er det tre såkalte løp med plass til like mange helikoptre, og i dag er alle løpene opptatt: Her står reservehelikoptret som settes inn ved behov, samt to helikoptre som har gjennomgått ettersyn og vedlikehold.

– Maskinene har gjennomgått en service. Vi skifter oljer, filtre, drivstoffdyser og demonterer for å kunne inspisere delene detaljert. Delene rengjøres, inspiseres og monteres. Dette gjelder hele maskinen; rotorblader, gearbokser og annet drivverk, motorer og strukturen generelt. Vi gjør også en rekke tester på systemene om bord, for eksempel navigasjonssystemer, forklarer verkstedsjef Richard Kogstad.

Verkstedsjef i Norsk Luftambulanse AS, Richard Krogstad.
Verkstedsjef i Norsk Luftambulanse AS, Richard Krogstad.

Det ene helikoptret, ett av selskapets to H145 T2 fra Airbus, er så å si klart og skal flys til Evenes. Helikoptret er bare noen måneder gammelt, men har passert 400 flytimer og derfor gjennomgått planlagt ettersyn. Det andre, et H135, har flydd i mange år og har gjennomgått en langt mer omfattende prosess: Etter å ha flydd 1000 timer siden siste, store ettersyn, har det blitt tatt helt fra hverandre, finkjemmet og satt sammen igjen. Det har tatt tre uker, med seks mann på saken.

Verkstedsjef Kogstad er ikke bekymret, men erkjenner at tiden er noe knapp: Helikoptret som flyr på basen i Arendal har kun 15 flytimer igjen før det må til Gardermoen for ettersyn. Altså må det meste gå etter planen, slik at de to helikoptrene kan bytte plass uten at det blir krøll i logistikken.

Viktig jobb

En av dem som har jobbet for å få helikoptret i stand, er flymekaniker Alexander Kjærstad. Han har brukt mye tid på helikoptrets understell.

– Når helikoptret lander, vil steiner og grus slå opp i understellet. Det gir små skader, som på sikt fører til korrosjon. På dette helikoptret hadde det dannet seg en god del korrosjon, så vi har pusset ned understellet, gitt det en overhaling, lakkert og skiftet meier, forteller Kjærstad.

Han startet som lærling i selskapet i 2010, og blir etter planen sertifisert flytekniker til sommeren. For ham betyr det mye å jobbe for luftambulansetjenesten.

– Når jeg ser en av våre maskiner i lufta, vet jeg at jeg har vært med på å bidra til at den flyr. Luftambulanse er det vi driver med, og selv om folk flest ikke tenker på oss på teknisk når de tenker på tjenesten, gjør vi en viktig jobb, sier Kjærstad.

Norwegian Air Ambulance maintenance HQ at Gardermoen

At flyverkstedet er en del av selskapet er ingen selvfølge, og er ikke lovpålagt av luftfartsmyndighetene. Mange flyselskap kjøper denne typen tjeneste, ofte utenlands. For Norsk Luftambulanse AS er det viktig at denne avdelingen er en del av selskapet. Fokus på beredskap trumfer jakten på kortsiktig, maksimal profitt. De ansatte har røde arbeidsklær, som pilotene og redningsmennene. De er del av én dedikert familie med sterk lojalitet til jobben og selskapet.

– Jeg ser at det betyr noe når et helikopter er av beredskap. Derfor strekker alle seg langt slik at vi får løst tekniske problemer som oppstår. Jeg har aldri hatt problemer med å skaffe folk som kan stille på kort varsel, sier verkstedsjef Kogstad.

Reiser ut til basene

I tillegg til å gjennomføre vedlikehold i helikopterhangaren er fire teknikere til en hver tid ute på basene omtrent ukentlig, fra Billund i Danmark i sør til Evenes i nord. Helikoptrene ute på basene skal vedlikeholdes hver 50. time eller hver 14. dag. Status for hvert helikopter, for eksempel antall flytimer, antall landinger og kalenderdager, er tilgjengelig elektronisk, og brukes i kartleggingen av hva som eventuelt må gjøres ute på basene og når. To står klare til å rykke ut døgnet rundt dersom driftsproblemer oppstår.

Som oftest er det såkalt ”snag”, eller mindre ting, andre ganger kan det være mer alvorlig og tidkrevende. Mest alvorlig er det når helikoptre må tas av beredskap og reservehelikoptret settes inn.

Jeg har aldri hatt problemer med å skaffe folk som kan stille på kort varsel

Verkstedsjef Richard Krogstad om dedikerte ansatte

– Ofte er det piloten som tar kontakt på grunn av en indikasjon fra instrumentene om at noe er feil. Det er ikke alltid vi umiddelbart finner ut hva som er galt og kan anslå tidsbruken. Da må vi klargjøre reservehelikopteret, skaffe personell, fly til basen, og rigge det til for luftambulansevirksomhet. Så begynner jobben med å skaffe deler til helikoptret som står på bakken, og kartlegge situasjonen. Kanskje det er behov for kranbil? I slike tilfeller jobbes det på spreng for at nedetiden blir så kort som overhodet mulig, sier Kogstad.

Det er et uttalt mål at flest mulig videreutdanner seg etter å ha gjennomført fagbrev som mekaniker når det er behov i bedriften, slik at de kan attestere luftdyktighetsattest, eller skrive ut helikoptret, også ute på basene. I dag er 16 teknikere og 4 mekanikere. Enkelte har spesialistutdannelse innen platearbeid og kompositt, mens andre har erfaring som brukes på motor. To personer jobber med lager og logistikk.

– Riktig verktøy og bred kompetanse er viktig slik at helikoptrene kommer raskt tilbake i beredskap. Vi dyrker og verdsetter personlig engasjement innenfor de ulike fagområdene. Det er en dedikert gjeng som stiller opp når det er behov – for de gode og de dårlige historiene følger ikke bare dem som jobber i tjenesten ute på basene, men også oss her på teknisk base. Vi er sammen om produktet vi leverer, sier Kogstad.

Luftambulanseflyger Geir Arne Mathiesen ser over helikopteret etter tilsyn.
Luftambulanseflyger Geir Arne Mathiesen ser over helikopteret etter tilsyn.

Et bygg for fremtiden

I slutten av 2010 startet prosessen med å finne nye lokaler for teknisk avdeling, som da holdt til på Langhus i Akershus. Der hadde avdelingen holdt til i trange lokaler på midlertidig basis i mange år, og var ikke lenger ønsket av kommunen på grunn av støyproblematikk. Flåteflysjef Syver Leivestad, som da nylig hadde tiltrådt som administrerende direktør, begynte å se på flere alternativer. Han hadde ett kriterium: Basen måtte ligge ved en flyplass. Rygge, Torp, Kjeller, Eggemoen og Gardermoen ble vurdert.

Da Leivestad fikk tilbud om å få kjøpe en tomt på Gardermoen i 2011, slo han til. Første spadetak ble tatt høsten 2014, og i november 2015 kunne de 27 ansatte flytte inn.

– Det har vært en tidkrevende planleggingsprosess, men vi er veldig fornøyd med resultatet. At alle ansatte har fortsatt i sine jobber, til tross for betydelig lengre reisevei for mange, er også veldig gledelig, sier Leivestad.

Selve bygget er nøkternt, men likevel spesielt med sin lyse overflate og store vinduer. Det skulle ikke se ut som en tradisjonell hangar. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene: Vindforhold og refleksjonsforhold for flyene som tar av og lander er tatt hensyn til, og det er i tillegg mulig å ekspandere uten å måtte rive deler av bygget.

FNA_120416_0174_mindre

– Dette skal være teknisk hovedsete for selskapet i mange år fremover, og skal kunne skaleres ut fra driften. Bygget har har blitt et viktig samlingspunkt for ansatte i alle avdelinger, forklarer Leivestad.

Det er lagt stor vekt på god ventilasjon, støyisolasjon og gode lysforhold. Bygget har i tillegg moderne og energiøkonomiske løsninger for oppvarming og ventilasjon. Verkstedet har nok areal til å organisere deler og verktøy på en hensiktsmessig måte for å oppnå best mulig flyt og smidighet. Det er også tatt høyde for vedlikehold av langt større maskiner enn dagens flåte.

– Basen har blitt et viktig verktøy for teknisk avdeling, som er en svært kompetent og flott gjeng. Å ha teknisk avdeling «in house» er en stor konkurranse fordel for NLA AS. Her har de de beste forutsetninger for å holde helikoptrene flydyktige og i den beste standard, sier Leivestad.

Relaterte artikler: