Skip to main content
helikopter flyr over fjellet med tåke

Trosser naturkreftene på basen i Brønnøysund

Vær og vind skaper ofte problemer for luftambulansen i Brønnøysund. Men takket være ny teknologi kan pasienter nå få hjelp i dårligere vær enn før.

Tekst: Rolf Magnus W. Sæther / Foto: Ole Martin Wold

Tunge regndråper klasker mot vinduene, i det alarmen går på Norsk Luftambulanses base i Brønnøysund. I et fjøs ligger en bonde og flere kalver bevisstløse etter et utslipp av gjødselgass.

Pilot, redningsmann og lege setter brødskivene på pause. Uten å kave, begynner de hurtig å ta på seg uniform og klargjøre legehelikopteret for avgang.

Disse gutta har vært ute mang en vinterdag. Det kommer godt med, for i Brønnøysund kan vinterdagene også komme i juli. Helikopteret av typen Airbus H145 trosser kastevinder og haglbyger, danser rundt Torghatten, og får levert pasienten til sykehuset på Sandnessjøen. Det endte godt, både for to- og firbeinte.

Vanskelig vær

Andre dager er værgudene fullstendig nådeløse, og oppdrag må kanselleres.

– Det er mye vær her på Helgelandskysten. Sørvesten kommer ofte med nedbør, lavt skydekke og dårlig sikt. Andre dager kommer østavind med kraftig turbulens, sier redningsmann André Rasmussen, som har 17 års fartstid på Brønnøysundbasen.

– Vinterstid deiser rester av polare lavtrykk innover Nord-Norge, med tette snøbyger i nattemørket. Av og til kan vi ikke fly i det hele tatt. Det skjer oftest i årets tre første måneder, sier pilot Espen Iversen.

Hvert tiende helikopteroppdrag stanses på grunn av dårlig vær i Norsk Luftambulanse. I Brønnøysund skjer det enda oftere.

Her på Helgelandskysten kan været ligge som et lokk i lange perioder. Det kan gå flere dager hvor øysamfunn ikke har tilgang på legehelikopter.

Lars Amdal, pilot

Avgjørelsen om de skal fly tas av mannskapet i fellesskap.

– Vurderingen kan være vanskelig. Vi har aldri lyst til å si nei til et oppdrag, der noen trenger hjelp og hvert sekund teller. Men det er sjelden uenighet de gangene vi må si nei. Ofte kan vi gjør vi et forsøk, men snur, dersom det er uforsvarlig å fortsette, sier lege Magnus Salomonsen.

Kan fly i blinde

I luftrommet over øysamfunnet Lovund i Lurøy kommune hovrer pilot Lars Amdal med helikopteret. Han noterer flittig på et kart og sjekker GPS-mottakeren.

NLAs base i Brønnøysund. Fotos tatt 2. Juli 2019. Foto: Ole Martin Wold

– Her på Helgelandskysten kan været ligge som et lokk i lange perioder. Det kan gå flere dager hvor øysamfunn ikke har tilgang på legehelikopter, sier Lars Amdal i Norsk Luft­ambulanse AS.

Lars lager GPS-baserte innflygingsruter som lar helikopteret finne veien i blinde gjennom skyene, helt til det henger rett over stedet hvor det skal lande. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har til nå finansiert over 60 innflygingsruter til sykehus og småsamfunn i Norge, og flere kommer.

I dag tester han om ruten inn til Lovund fungerer i praksis. Den nye ruten skal la luftambulansen hjelpe pasienter her i enda dårligere vær enn før.

– Her nord er det lange avstander mellom sykehusene. Å nå ut med helikopter er livsviktig, for å få legehjelp ut til pasienter, og for å kunne frakte pasienter til sykehus fortere, sier Amdal.

Med GPS-innflygings­rutene sparer vi mye tid, fordi vi kan fly kun ved hjelp av instrumentene, direkte til målet, tvers gjennom skyene.

André Rasmussen, redningsmann

På nytt spraker det i radioen på basen i Brønnøysund. En person har fått hjertestans nord i fylket. I operasjonsrommet studerer mannskapet fire skjermer med kart, værdata og værkameraer. På nytt skal de bryte håndbak med værgudene. Det gjelder å velge den ruten som gir kortest mulig flytid, samtidig som den er trygg å fly.

Alarmen går

– Før kunne dårlig vær føre til at vi måtte fly lange omveier, for å være helt sikre på å gå klar av fjell og hindringer. Med GPS-innflygingsrutene sparer vi mye tid, fordi vi kan fly kun ved hjelp av instrumentene, direkte til målet, tvers gjennom skyene. Det er også mindre utmattende for mannskapet når helikopteret flyr selv, fremfor å måtte navigere i turbulens og dårlig sikt, sier redningsmann André.

Revolusjon

Pilot Espen ser skeptisk på en skjerm som viser et landskap der tunge skyer siger mot fjorden. Dette er ett av de snart 100 værkameraene Stiftelsen Norsk Luftambulanse har plassert rundt om i landet. De gir øyeblikksbilder av flyforholdene på stedet, og er viktig for å kunne avgjøre om det er forsvarlig å fly der.

– Bomturene er blitt færre etter at værkameraene kom opp. Det kan være et helt annet vær i Lierne enn her, og det finner vi ut av før oppstart. Vi slipper å fly 40 minutter en vei, bare for å snu igjen, sier Espen.

– Værkameraene må være den største revolusjonen i luftambulansevirksomheten noen gang, utbryter André.

– Da jeg startet i 2002 var det døgnåpne flyplasser over alt, hvor man kunne ringe og spørre om været. Nå er flyplassene ofte ubemannede, og vi er avhengige av kameraene, sier han, før han hopper inn i helikopteret.

Redder liv

Over Lovund har Lars Amdal konkludert med at det digitale kartet stemmer overens med virkeligheten. Heretter kan legehelikopteret nå øysamfunnet også på dager med svært lavt skydekke og dårlig sikt.

Nå går turen til Mosjøen, som har en lang og krevende innflyging, med lumske kastevinder, fjell på alle kanter og kraner og luftspenn nær bakken.

– Selv om innflygingsrutene brukes i bare fem prosent av oppdragene, er det uhyre viktige de gangene de trengs, og det er helt sikkert at de har reddet liv, sier Amdal.

Bomturene er blitt færre etter at værkameraene kom opp. Det kan være et helt annet vær i Lierne enn her, og det finner vi ut av før oppstart

Espen Iversen, pilot

Speilegg

Denne gangen rekker mannskapet bare så vidt å ta av før de får beskjed om å avbryte. Behandlingen ble avsluttet på stedet, det medisinske teamet fra luft­ambulansen hadde ikke kunnet hjelpe pasienten.

De går mot basebygningen i det en ny monsunbyge skyller ned over hjelmer og uniformer. Tid for pause. I dag er det redningsmannens tur å lage middag. Det ble ikke tid til noe avansert, speilegg er hovedrett.

De rekker så vidt å innta måltidet, før stemmen fra 113-sentralen på nytt lyder i radioen. Nytt oppdrag. I stadig raskere takt begynner rotorbladene å skjære gjennom regndråpene. Legehelikopteret er klar for en ny dans rundt Torghatten.