Dette gikk støtten til i 2025
Vi fikk til mye året som gikk, takket være din støtte. Her er noen av de viktige prosjektene du har vært med på å realisere.
Tekst: Rolf Magnus Sæther, Marius Svaleng Andresen og Marthe Nymoen
Foto: Jørgen Hauge Skogmo / NLAT
Publisert: : 18.12.2025
Hver dag jobber Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at akutt syke og alvorlig skadde skal få raskere og riktigere medisinsk hjelp, uansett hvor i Norge de er.
Bidrag fra våre støttemedlemmer og -bedrifter gjør at vi kan fortsette vårt arbeid innen forskning, utvikling og kompetanseheving for å styrke beredskapen utenfor sykehus.
Her er 15 ting vi sammen fikk til i 2025:
1. Ny metode for smertelindring
I akutte situasjoner er rask og effektiv smertelindring avgjørende. I 2025 ble vi, sammen med en rekke samarbeidspartnere, ferdig med en stor studie om smertebehandling i ambulansetjenesten.
Foto: Marius Svaleng Andresen
PreMeFen-studien viser blant annet at inhalasjon av methoksyfluran gir like god smertelindring som intravenøs morfin ved akutte skader.
Dette betyr at ambulansepersonell kan starte behandling tidligere, uten å måtte legge venekanyle, noe som gir raskere hjelp til pasientene og større handlingsrom i krevende situasjoner. Studien er et samarbeid mellom oss, Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Sykehuset Innlandet HF.
2. Ising på helikopter
Ising på rotorbladene er pilotenes store skrekk.
Derfor har vi, sammen med Meteorologisk institutt,
startet forskningsprosjektet Polarbird.
Foto: Rolf Magnus W. Sæther
Prosjektet skal blant annet sørge for bedre varslingsrutiner av ising hos meteorologene. I tillegg ønsker vi å se på hva betydningen av helikopter med avisingskapasitet kan ha for pasientene i vårt værutsatte land.
I dag avvises eller avbrytes ett av ti oppdrag på grunn av værforholdene. På vinterstid er tallene enda verre, på grunn av fare for ising.
3. Forskning på KI og hjerneslag
Kan kunstig intelligens brukes til å styrke diagnostikk og behandling av hjerneslag utenfor sykehus? Det skal lege og stipendiat Pål Morberg forske på de neste årene.
Foto: Marius Svaleng Andresen
Målet er å skape en mer automatisert og datadrevet arbeidsflyt og et tolkningsverktøy for analyse av CT-bilder utenfor sykehus. På den måten kan vi forhåpentligvis redusere forsinkelser og dermed begrense skader etter hjerneslag.
4. Vi forsker videre på bruk av ultralyd
Hvordan bruker luftambulanselegene ultralyd i dag? Hvilke forkunnskaper har de og kan opplæring og kunstig intelligens gjøre nytteverdien større? Det ønsker vi å finne ut av.
Foto: Marianne Wennesland
I dag finnes det ingen standardisert opplæring i ultralyd for luftambulansetjenesten.
Anestesilege og forsker Kristin Fagereng kartlegger nå hvordan norske og danske luftambulanseleger bruker ultralyd, og om kunstig intelligens tas i bruk. Basert på funnene skal hun, sammen med andre eksperter, utvikle en standard for opplæring.
5. Kan en liten ballong redde liv?
I 2025 finansierte vi forskning på en metode som potensielt kan øke
overlevelsen ved hjertestans utenfor sykehus.
Sammen med forskere ved St. Olavs hospital har vi sett på om vi kan gi behandling til en ny pasientgruppe med en gammel teknikk. På fagspråket kalles denne teknikken REBOA.
Da blokkerer man hovedpulsåren med en ballong som føres inn via hovedpulsåren i lysken. Etter det vi vet er dette det første forskningsprosjektet som ser på bruk av aortaballong ved hjertestans utenfor sykehus.
Prosjektet er fullført og funnene er snart klare.
6. Hjelmen for enhver anledning
Redningsmenn har hittil vært nødt til å velge mellom
ulike hjelmer til forskjellige oppdrag.
Derfor har vi utviklet en lett og allsidig hjelm som
egner seg til alle typer redningsoppdrag.
Foto: Jon Tonning
I 2025 ble hjelmen Ascender S.A.R.+ ferdigstilt og satt i produksjon i samarbeid med den norske hjelmprodusenten Sweet Protection.
– Resultatet er noe helt unikt. Hjelmen møter alle krav for både klatring, elveredning, ski- og snøskuterkjøring. En redningsmann trenger altså bare denne ene hjelmen.
Det sier industridesigner Gábor Magyari, som siden 2021 har ledet utviklingen av den nye redningshjelmen.
7. Ti nye værkameraer
Nå er 184 værkamerastasjoner med til sammen 489 kameraer plassert rundt omkring i vårt langstrakte land.
Foto: Øivind Haug
Værdataene viser om det er trygt å fly helikopter, hvilken rute de bør velge og hva de kan vente seg av vær på strekningen de skal fly.
I 2025 ble ti nye værkamerastasjoner satt opp i Norge på stedene Flåm, Hemsdalsfjellet, Kvikne, Sel, Selbu, Sinnes, Songesand, Sunndalsøra, Surnadal og Vinnes.
8. Samling for luftambulansekoordinatorer
Vi har også i 2025 arrangert et fagforum for de fire akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK) som koordinerer luftambulansetjenesten i Norge.
Foto: Rolf Magnus W. Sæther
Hensikten er at fagpersoner ved sentralene får å ta del i utviklingen, basert på blant annet de løsningene som Norsk Luftambulanse utvikler for tjenesten.
Til ett av årets to møter, var alle luftambulansekoordinatorer invitert for faglig påfyll. Det var innslag fra Hovedredningssentralen, Politihelikoptertjenesten, i tillegg til Norsk Luftambulanse Teknologi.
9. Akutthjelpere
I løpet av fjoråret har over 700 brannkonstabler blitt akutthjelpere
gjennom 140 grunnopplæringskurs.
Foto: Marthe Nymoen
Vi har fortsatt med opplæring av brannkonstabler og andre frivillige i livreddende førstehjelp. Målet er å styrke den prehospitale beredskapen i hele Norge.
Brannvesenet er ofte nærmest skadestedet og kan rykke ut og gi kritisk hjelp før helsepersonell er på stedet.
10. Kursing av helsepersonell
I 2025 ble det gjennomført over 120 kurs for prehospitalt helsepersonell
med over 1700 deltakere til sammen.
Foto: Kristine Grønli Schjerven
Helsepersonell som jobber utenfor sykehus blir opplært i standardiserte og systematiske måter å undersøke og behandle akutt syke eller skadde pasienter. Kursene holdes nå også for akuttmottak, legevakt, politi, forsvaret og ambulansepersonell.
I løpet av året ble også 120 av våre instruktører samlet til en egen faglig oppdatering for å opprettholde et jevnt og høyt faglig nivå. Dette bidrar til et felles språk og bedre samarbeid når det virkelig gjelder.
Kursene kalles AMLS (Advanced Medical Life Support) og PHTLS (Prehospital Trauma Life Support).
11. Trening sammen for bedre beredskap
Alt gikk på skinner når nødetatene og Sporveien øvde sammen på redning ved skinnegående ulykker, et scenario det vanligvis er vanskelig å trene på.
Foto: Rolf Magnus W. Sæther
I 2025 gjennomførte vi både fagdager og felles treningssamlinger for helikoptermannskapene. Det har vært både undervisning og praktisk trening tilpasset lokale behov, blant annet innen masseskader, redning i krevende terreng og andre sjeldne, men kritiske hendelser.
Noen øvelser ble gjennomført sammen med nødetater og andre aktører, blant annet Sporveien, der mannskapene trente på redning ved ulykker på skinnegang.
I tillegg ble HEMS Camp gjennomført som årlig samtrening. Da får helikopter-crewet trene uten operative avbrudd. I fjor trente de blant annet på hypotermi, store blødninger og evakuering av alvorlig skadde pasienter.
12. En rekke nye «luftveier»
Det ble tatt i bruk fire nye instrumentflygingsruter som lar legehelikoptrene «fly i blinde» inn til sykehus, baser og lokalsamfunn – selv når det er dårlig sikt, tåke og lavt skydekke.
Foto: Rolf Magnus W. Sæther
De som fikk nye innflyginger var Sykehuset i Vestfold Tønsberg, Haugesund sjukehus og nye Stavanger universitetssjukehus (2 ruter).
I tillegg ble det designet seks prosedyrer til Oslo Havn, Oppdal, Sørlandet sykehus Arendal, nye Drammen sykehus, Harstad sykehus (fra sør) og Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Hjelset. Disse blir satt i drift senere.
Totalt har vi designet godt over 100 instrumentflygingsruter.
13. Trening på vold og masseskader
To øvelser på voldssituasjoner og masseskader ble gjennomført i nytt kurskonsept.
Politi og helikoptermannskap trente sammen ved to anledninger for å være bedre forberedt ved skarpe oppdrag.
Foto: Marius Svaleng Andresen
Treningskonseptet er nytt av året, og skal styrke beredskapen mellom etatene som har de viktigste oppgavene ved masseskadehendelser med bruk av skytevåpen og kniv.
Slike situasjoner er uoversiktlige og farlige. Luftambulansen kan komme til skadestedet før politiet og omvendt, og må håndtere trusler og livstruende skader samtidig.
Øvelsen i Trondheim fant sted på lokasjonene Trøndelag Teater og Brøset, hvor gjerningsperson ble nøytralisert og pasienter prioritert etter skadeomfang.
14. Utviklingshelikopteret kom til nytte
Utviklingshelikopteret ble blant annet brukt til kartlegging av mobildekning i lufta, testing av GPS-jamming, forskning på ultralyd og treninger med Statnett,
redningsklatrere og Røde Kors Hjelpekorps.
Foto: Marius Svaleng Andresen
Utviklingshelikopteret har også blitt brukt til å lage nye prosedyrer for heising over vann og enklere teknisk inspeksjon av heis. Det er gjennomført flere hundre heisoperasjoner av 12 piloter, redningsmenn og leger som er operative på den.
15. Videostrømming av nødsamtaler
For å kunne vurdere hvor alvorlig en skade eller sykdom er,
kan legevakt- og 113-sentraler bruke video i samtale med innringeren.
Hjelp 113 Video brukes nå av hele 90 legevaktsentraler og elleve 113-sentraler.
Foto: Fredrik Naumann / Felix Features
I tillegg har ambulansene mulighet til å strømme video via en app som er installert på vakttelefonene. Løsningen blir kontinuerlig videreutviklet av stiftelsen i samarbeid med Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO), finansiert av innsamlede midler fra våre støttemedlemmer.
Videoløsningen har også blitt benyttet i et pilotprosjekt i hjemmetjenesten i Orkland kommune. I 2025 arrangerte vi workshop om løsningen for operatører på 113- og legevaktsentraler.
