Immunforsvaret etter store skader: Ett skritt nærmere et svar
Hva er det som skjer når immunforsvaret overreagerer etter alvorlige skader? Det har Ingrid Nygren Rognes forsket på – og nå har hun tatt doktorgrad.
Tekst: Vibeke Buan / Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
Publisert: 16.01.2023
Immunforsvaret vårt består av mange typer celler og utallige molekyler. Sammen bidrar de til å reparere skader og begrense sykdom. Men noen ganger jobber systemet så hardt at det kommer ut av kontroll – for eksempel etter store skader fra en fallulykke eller en trafikkulykke.
– Alvorlige skader er en av de viktigste årsakene til at unge mennesker dør eller får varige mén. Noen av de hardest skadde pasientene kan i timene og dagene etterpå få livstruende svikt i organer som ikke ble skadet, forklarer Rognes.
– Slik organsvikt utvikles fordi immunforsvaret og kroppens mekanismer for å stanse blødninger, som vanligvis beskytter oss, overreagerer som følge av skadene og blødningene pasienten har pådratt seg, sier Rognes.
Hun er lege i spesialisering i anestesiologi ved Akershus universitetssykehus og har vært stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I oktober forsvarte hun sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.
Lett i blodet etter svar
Rognes og medforskerne har studert hvordan viktige molekyler i blodet opptrer i timene og dagene etter en alvorlig skade. Forskerne vet at flere molekyler som trigger immunforsvaret når svært høye og unormale verdier i blodet de første minuttene og timene. Men de har ikke visst eksakt når de øker eller når de når normale verdier igjen. Ved å kartlegge dette kunne de kanskje finne et tidsvindu der man potensielt kan hindre kroppens overreaksjon.
I tre år har forskerteamet samlet blodprøver fra traumepasienter i akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Prøvene har blitt tatt på over 1100 ulike tidspunkter, annenhver time fra pasientene har kommet inn til behandling. Med så tette og tidlige målinger har forskerne fått et godt bilde av hvordan molekylene opptrer hos hver pasient.
– Vi fant ut at de fleste av molekylene har høy konsentrasjon og aktivitet i blodet allerede når pasientene kommer inn på sykehuset. Både konsentrasjonen og aktiviteten fortsetter å være høy i dagene etterpå mens pasientene ligger på intensivavdelingen, sier Rognes.
Tre til seks timer
Ved å sammenligne resultatene fra de 145 pasientene i studien har forskerne koblet prøveresultatene sammen med klinisk informasjon. I tillegg har de kartlagt det typiske tidsforløpet for hvert molekyl
– Vi fant ut at det går dårligere med de som har veldig høy molekylaktivitet og molekylkonsentrasjon i perioden tre til seks timer etter at de ble skadet.
– Hvorfor er dette viktig å vite?
– Vi tror at dersom man skal behandle pasientene med målrettede medisiner må det skje allerede før denne tidsperioden, og kanskje allerede før pasientene kommer til sykehus – i ambulansen eller i helikopteret. Kanskje er vi nå ett skritt nærmere å forstå hva som skjer med immunforsvaret etter alvorlige skader, og hvordan vi kan bidra til at flere hardt skadde pasienter overlever og får minst mulig plager etter skaden.
