Skip to main content

Blodpropp eller blødning?

Kan en blodprøve i fingeren være nok til å fortelle om du har hatt slag, og om det skyldes blødning eller blodpropp?

Henriette står foran bakdørene på slagambulansen med armene i kryss.
Henriette Solberg Jæger

Hjerneslag

Henriette Solberg Jæger

henriette.solberg@norskluftambulanse.no

Periode
Pågående
Hovedveileder
Kristi Grønvold Bache, forskningsleder, Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Medveiledere
Sandip Kanse, professor, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Samarbeids­partnere
Sykehuset Østfold, Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Forskningsavdelingen ved Kreftregisteret

Hva forsker du på?

Blodet vårt er fullt av informasjon, stoffer som kan fortelle hva som foregår i kroppen – såkalte biomarkører. For eksempel proteiner eller hormoner, som endrer karakter, blir færre eller flere, når noe er galt i kroppen. Jeg skal forske på biomarkører som kan fortelle om en slagpasient har hatt blødning eller blodpropp.

Hvordan skal du finne ut av det?

Vi angriper problemstillingen fra flere vinkler. Vi skal teste to velkjente markører i et samarbeidsprosjekt med professor Christian Föerch ved Universitet i Frankfurt. I tillegg skal vi teste noen markører som ikke har vært testet i differensialdiagnostikken tidligere. Et utrolig spennende prosjekt!

Biomarkørstudien er en del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses store slagambulanse-prosjekt i Østfold. Den spesialutviklede slagambulansen er utstyrt med CT-skanner, der andre forskere i stiftelsen studerer om en luftambulanselege kan stille rett slagdiagnose og starte behandlingen allerede i felt. Det gjør det mulig for oss i biomarkørstudien å få blodprøver fra slagpasienter tidlig nok i sykdomsforløpet.

Hvorfor er dette viktig?

Ved slag får ikke hjernecellene næring og begynner å dø, én etter én, millioner i minuttet. Jo flere som dør, jo flere vitale funksjoner rammes – tale, syn, bevegelse, kognitive evner. For å få full effekt, må behandling settes i gang innen 90 minutter.

Men først må legen vite om pasienten faktisk har hatt slag, og om det dreier seg om en blødning eller en propp. Til nå har det bare vært mulig å finne ut på sykehuset – med en såkalt CT-maskin, som tar røntgen av hjernen.

Ni av ti slagtilfeller forårsakes av blodpropp, som behandles med proppløsende midler, såkalt trombolyse. Men da må behandling settes i gang i tide. I dag får om lag 15 prosent trombolyse.

Hjerneslag rammer nesten 15.000 nordmenn årlig, og er den tredje hyppigste dødsårsaken og den hyppigste årsaken til varig og invalidiserende funksjonsnedsettelse. Prognosene fra Statens Helsetilsyn viser at antallet rammede vil øke med 50 prosent frem mot 2030.

Hvordan kan forskningen din være nyttig for luftambulansetjenesten, pasientene eller prehospital medisin?

Potensialet er enormt! Vi drømmer om å få til noe som ligner en graviditetstest, der et lite stikk i fingeren kan gi umiddelbart svar. Det vil være svært brukervennlig i ambulansen eller legehelikopteret, og kan potensielt gjøre CT-maskinen overflødig for å finne ut om en slagpasient har hatt blødning eller blodpropp.

De personlige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av varig skade etter slag er enorme. Å kunne diagnostisere og behandle slagpasienter allerede i legehelikopteret eller ambulansen, kan bety at flere kan komme tilbake etter et slag med helse og livskvalitet i behold.

Relaterte saker: