Velger hjertegod livsstil
Luftambulanselege Steinar Einvik var bare 16 år da han bestemte seg for å satse på akuttmedisin. Det var den natten farens hjerte stanset.
Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
Publisert: 14.05.2015 – Sist oppdatert: 01.12.2021
Det var i 1985 og Steinar gikk idrettslinja på videregende skole. Planene for framtida var klare: Han skulle bli politimann. Fremdeles husker han alt som skjedde natt til første november. Han våknet av at moren kom løpende opp trappa. Nå sto hun ved senga hans og fortalte at faren var død. Han hadde fått hjerteinfarkt, bare 65 år gammel.
– Det er for tidlig å miste faren sin når man er 16. Jeg tenker på det av og til. Den opplevelsen har gjort noe med meg, sier Steinar, som samme år byttet over til naturfaglinja med mål om å bli lege og arbeide med akuttmedisin.
Når alarmen går på luftambulansebasen i Trondheim denne formiddagen, nesten 30 år senere, er anestesilege Steinar Einvik (45) på vakt.
Det gjelder hjertestans, opplyser AMK.
En mann har falt om på jobben. Steinar vet at tiden er knapp. Med raske skritt går han og redningsmann Vegard Landsem ut i garasjen hvor legebilen står. Pasienten er like i nærheten, så helikoptret får bli på bakken.
Dominerende dødsårsak
Oppdrag som dette er vanlig på alle basene til Norsk Luftambulanse AS. Pasienter med hjertesykdom er den største pasientgruppa i luftambulansetjenesten.
– Det er noen oppdrag hvor det gjør stor forskjell for pasienten å få hjelp av en spesialist på akuttmedisin. Dette var et slikt tilfelle, forklarer legen da han etter knappe to timer er tilbake på basen.
Fremdeles er hjerte- og karsykdom den hyppigste dødsårsaken i Norge. Men i dag har hjertepasienter likevel helt andre muligheter enn det faren til Steinar hadde i 1985.
– At vi har en velutstyrt luftambulansetjeneste, gjør at vi kan få slike pasienter inn til behandling i løpet av to timer de fleste steder i landet, forklarer Steinar.
Takket være hjerte-lungeredning overlevde mannen, og gjennomgår trolig en operasjon for hjerteinfarkt akkurat nå mens Steinar snakker. Legen forteller om «Lucas», maskinen som ga pasienten automatiske brystkompresjoner i ambulansen på vei til St. Olavs Hospital.
– I dette tilfellet så vi at han hadde en sjanse. Det er ikke alltid slik, sier han engasjert.
Dette var et oppdrag som krevde alt mannskapet hadde av styrke. Selv med god hjelp, er en voksen mann tung å bære på båre. Fremdeles henter legen krefter fra rent adrenalin. Men nå melder sulten seg. Det er lenge siden havregrynskåla til frokost, og fruktfatet står fristende på bordet. En banan gjør nytten. Ingen vet når neste oppdrag kommer, så det gjelder å få blodsukkeret opp.
Sunn mat og mosjon
Ute på oppdrag funderer ikke Steinar Einvik noe særlig over om noen av hjertepasientene kunne sluppet å havne på båra hvis de hadde tatt bedre vare på helsa.
– Vi driver med akuttmedisin, så vi kan ikke tenke så mye på det. Alle har rett til helsehjelp uansett, understreker han.
– Men det hender vi ser at enkelte ikke har brydd seg så mye om forebygging. Det kunne nok vært unngått en del tilfeller hvis flere hadde levd sunt, medgir han.
For Steinar og kollegene er sunn mat og mosjon en viktig del av hverdagen, slik det også er på de andre basene til Norsk Luftambulanse. Før middag er det alltid trening. Steinar langer ut på tredemølla i helikopterhangaren. Det er tydelig at man ikke trenger å løpe for å bli svett. Med tredemølla innstilt på maksimal helling, ligner økta på det Steinar Einvik mest av alt liker å gjøre når han har fri: å gå i fjellet, i bratt terreng.
Styrketreningen etterpå er heller ikke for pingler. 40 sit-ups og knebøy med 90 kilo på stanga.
– Denne jobben krever at du er i form.
Han tror kondisen bidro til at hjertepasienten tidligere på dagen fikk god og rask hjelp.
– Jeg gikk fort i dag, opp trappene, fire etasjer. Og da jeg kom opp, måtte jeg ha krefter til å behandle pasienten. Det ville jeg ikke klart hvis jeg ikke var i god form. Noen ganger må vi lande 250 meter fra en hytte og gå i dyp snø. Trening gir overskudd til det. Vi skal også orke å stå opp midt på natta når vi må, forklarer han etter treningsøkta.
Steinar har dessuten sine personlige grunner til å ta hjertegode valg. Han frykter at han kan være arvelig belastet fordi faren ikke var den eneste i slekta med hjerte- og karsykdom.
– Jeg kan ikke garantere at jeg ikke får hjerteinfarkt før jeg er 70, for genene mine kommer jeg ikke fra. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å hindre det, sier legen.
Han har allerede handlet inn det som skal med i dagens fiskemiddag.
– I en middag bør det være proteiner, fett og karbohydrater i en passende kombinasjon. Fisk er noe alle kan spise mer av, sier Steinar.
Flygeren, redningsmannen og legen på vakt bytter på å lage middag. De fleste legger tid og omtanke i kostholdet.
– Det kan gå raskt, men det skal ikke gå på bekostning av kvaliteten. Jeg synes det er herlig å lage mat. Vi spiser nok litt kraftigere kost på jobb enn hjemme, sier Steinar, mens han finhakker løk til mangosalaten.
De som henger i halen på ham, redningsmann Vegard Landsem og flyger Lars Erik Bragstad en dag på luftambulansebasen, skjønner fort at hver kalori kommer godt med. Mannskapet sitter ikke stille mange minuttene i løpet av denne tirsdagen.
Idet Steinar tar laksen ut av ovnen, går alarmen. En person i 20-åra har falt om i sentrum. Middagen får vente, og det går enda en time før en skrubbsulten flyger, lege og redningsmann endelig får samlet seg rundt bordet til middag á la Steinar Einvik: Fersk ovnsbakt laks, kokte poteter, asparges, sandefjordsmør og en eksotisk mangosalat. Og til dessert: fruktsalat med vaniljekesam og nøtter.
– Middagen er dagens høydepunkt, smiler flyger Lars Erik fornøyd.
– Dette er mat som metter veldig. Når vi spiser dette til middag i 19-tida, så kan vi dra ut på jobb klokka 2 i natt uten å spise først, sier Steinar.
Mannskapet har nesten spist ferdig når alarmen går på nytt. Et barn er skadet og må flys til St. Olavs Hospital. Dessertskålene står etterlatt på bordet mens helikoptrets røde lys letter i vinternatta over luftambulansebasen.
