Vil flere overleve?
Publisert: 12.10.2015 – Sist oppdatert: 30.09.2021
For ti år siden endret ambulansetjenesten på Sørlandet måten de frakter skadde, bevisstløse pasienter på. Nå har hele landet fulgt etter.
Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media, foto: Fredrik Naumann/Felix Features
Som ung førstehjelper i Norsk Folkehjelp var han med på å instruere andre i viktigheten av å legge en bevisstløs, skadet person i stabilt sideleie til hjelpen kom for å sikre frie luftveier.
Da Per Kristian Hyldmo ble ambulansearbeider, lege og etterhvert medisinsk ansvarlig for ambulansetjenesten ved Sørlandet Sykehus, møtte han helt andre dogmer: Frykten for å gjøre pasienter med potensiell nakke- eller ryggskade lamme fra halsen og ned gjorde at skadde og bevisstløse ble stroppet fast flatt på ryggen på et ryggbrett, før de ble transportert til sykehus – i tråd med internasjonale retningslinjer.
Her var det noe som ikke stemte.
Pust er viktigst
– Å ligge på ryggen når en er bevisstløs kan være farlig. Tunga og øvrige bløtdeler i svelget kan falle tilbake og blokkere luftveiene. I tillegg kan oppkast og blod renne ned i lungene. Ufrie luftveier er det som dreper raskest, påpeker Hyldmo, og legger til:
– Det hjelper jo lite om du unngår å bli lam, dersom du ikke får puste. Samtidig er det jo ingen som med vitende vilje vil gjøre ubotelig skade på nakke og rygg.
Lenge grunnet Hyldmo og kollegaene ved Sørlandet sykehus på dilemmaet. Løsningen ble såkalt traumesideleie: Når pasienten kommer inn på sykehuset, blir han eller hun alltid snudd rundt med en såkalt «tømmerstokkrulle», for å undersøke ryggen. En teknikk som blir ansett som trygg og som også kan brukes i felt. Problemet er at ordinært stabilt sideleie gjør at hodet kan bli liggende i en skadelig vinkel.
Men ved å bygge opp under hodet, blir nakken liggende rett i forhold til resten av ryggen. Ved å bruke nakkekrage og beltene på båra, oppnår man nær samme stabiliserende effekt som ved å stroppe pasienten fast på ryggen.
Spredte seg raskt
Det var bred faglig enighet i det akuttmedisinske miljøet på Sørlandet om at traumesideleie var best for bevisstløse, skadde pasienter. Dessuten tilsa all erfaring at nakke- og ryggskader er sjeldne, i forhold til for eksempel alvorlige hodeskader. I 2005 valgte Sørlandet Sykehus å endre sine prosedyrer.
– Til vår overraskelse ble traumesideleie raskt tatt i bruk over hele Norge, forteller Hyldmo.
Også andre land begynte å snuse på nordmennenes metode. Da begynte tankene å fare igjen. Hva har vi satt i gang? All erfaring tilsier at det vi gjør er riktig, at det er tryggere for pasienten å ligge på siden, så de har frie luftveier. Med tømmerstokkrulle og nakkekrage var de rimelig sikre på at de kunne holde ryggen stabil. Men burde vi ikke være helt sikre?
– Ingen hadde jo faktisk forsket på dette, forteller Hyldmo.
Dermed var frøet sådd. Med midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse har han siden 2011 jobbet for å bygge ut den erfaringsbaserte kunnskapen med forskningsbasert kunnskap.
To hovedspørsmål
Med sin forskning vil Hyldmo svare på grunnleggende spørsmål:
1) Er det farlig å ligge på ryggen når du er bevisstløs?
2) Er det farlig å bli snudd over på siden hvis du har nakkebrudd?
For å finne svarene har han tatt utgangspunkt i alt han kunne finne av relevante internasjonale studier – en mye brukt metode i medisinsk forskning, særlig der det av praktiske eller etiske hensyn er vanskelig å gjennomføre egne studier. Dette kalles en systematisk oversikt, og følger strenge regler.
For å ta det første først: Er det farlig å ligge på ryggen når du er bevisstløs?
– Jeg fant faktisk ingen studier som hadde undersøkt dette på skadde eller bevisstløse pasienter. Men, jeg fant mange studier på snorkere og pasienter med hjerneslag, som er sammenlignbare med bevisstløse, skadde pasienter, forteller Hyldmo.
Dermed kunne han bruke data fra disse studiene til å finne svaret på sitt første spørsmål. Og det var tydelig: Hyldmo fant klare indikasjoner på at ryggleie hindrer luftveiene, og at det er bedre å ligge på siden.
– Dette visste vi jo fra før, tenker du kanskje. Vi trodde det, ja, men nå vet vi det. Dette var dessuten et nødvendig skritt for å kunne gå videre, sier Hyldmo.
Det er vanskelig å få støtte til slik forskning. Beklageligvis er det ikke «sexy» nok
Doktorgradsstipendiat Per Kristian Hyldmo
Det største spørsmålet
Dermed er den grunnleggende hypotesen bekreftet, men det tøffeste spørsmålet gjenstår: Er det farlig å bli snudd over på siden hvis du har nakkebrudd? Er «tømmerstokkrullen» virkelig en så trygg metode som vi antar? Også her er en systematisk gjennomgang av alt som finnes av relevante internasjonale studier et viktig utgangspunkt.
– I tillegg har jeg fått bli med en gjeng i USA som forsker på døde mennesker som har gitt sin kropp til forskningen, forteller Hyldmo.
Samarbeidet har gjort det mulig å teste i praksis hvordan et ustabilt nakkebrudd oppfører seg når kroppen blir snudd rundt med «tømmerstokkrulle» og lagt i traumesideleie med nakkekrage. Hvor mye bevegelse er det i nakken? Klarer man å holde den stabil nok til å ikke forårsake ubotelig skade? Og resultatet? Det blir publisert i Scandinavian Journal of Medicine i løpet av høsten. Før det skjer, må forskeren holde kortene tett til brystet, men han kan røpe at man sannsynligvis ikke har vært helt på ville veier med å innføre de nye traumesideleieprosedyrene i Norge.
Medlemmenes støtte
– I medisinsk forskning er det sjelden slik at man kan sette to streker under svaret. Ofte har vi bare én. Det dreier seg heller om å veie kunnskap opp mot hverandre, og anslå at man har en rimelig god sjanse for helsegevinst, og at farene er tilsvarende få, sier Hyldmo, som disputerer i løpet av 2016.
– Det er vanskelig å få støtte til slik forskning. Beklageligvis er det ikke «sexy» nok å forske på hvordan vi kan forhindre at folk dør de første minuttene etter en skade. Jeg hadde derfor ikke kunnet gjennomføre dette uten støtten fra stiftelsen og medlemmene. Kunnskapen om fagfeltet akuttmedisin gjør at Stiftelsen ser viktigheten av å forske på disse tingene, sier Hyldmo, og føler seg sikker i sin sak: Forskningen hans vil redde liv.