Nyfødttransporter
Å fly de aller minste pasientene er blant de mest krevende oppdragene luftambulansen har. Hvordan kan vi ta best mulig hånd om barna som er nyfødt, for tidlig født eller har medfødte sykdommer? Det skal barnelege og stipendiat Tone Solvik-Olsen forske på.
- Periode
- Pågående
- Hovedveileder
- Fridtjof Heyerdahl Overlege, PhD, Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus Seniorforsker, Stiftelsen Norsk Luftambulanse
- Medveiledere
- Jostein Hagemo Overlege, PhD, Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus Seniorforsker og fagsjef beredskap, Stiftelsen Norsk Luftambulanse / Marius Rehn Overlege, PhD, Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus Fagsjef forskning, Stiftelsen Norsk Luftambulanse / Astri Lang Overlege, PhD, Nyfødtmedisinsk intensiv, Oslo universitetssykehus
- Samarbeidspartnere
- Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo
Hva forsker du på?
Jeg forsker på transport av nyfødte og for tidlig fødte barn som fraktes med helikopter, fly eller veiambulanse fra lokalsykehus til et universitetssykehus. Mange av spedbarna er alvorlig syke, er ofte i kuvøse, og må ha nøye oppfølging og behandling under transporten. De må flys i all slags vær, vinter som sommer. Slike transportreiser kan være en stor påkjenning for barna. Hvordan kan vi gjøre det så skånsomt og trygt som mulig for dem? Det ønsker vi å finne ut i dette forskningsprosjektet.
Hvordan skal du finne ut av det?
Nyfødte er ekstremt sårbare pasienter. De er ekstra følsomme for ytre påvirkninger som støy, vibrasjon og temperaturforandringer. Inne på nyfødtintensivavdelingen på et sykehus er det et mer stabilt miljø rundt de aller minste pasientene. Personalet har alt av nødvendig utstyr, og det er lettere å beskytte babyene mot støy og lys, for eksempel. Tenk deg da hvordan det er for en liten baby å komme ut i et helikopter, med mye støy, lyder og vibrasjoner. Det finnes øreklokker som gir beskyttelse for nyfødte, men de er ikke like effektive som øreklokkene voksne bruker.
Babyenes hjerne er ikke ferdig utviklet, og slike situasjoner under transport er en ekstremsituasjon for de nyfødte.
Jeg skal se på stressnivået hos nyfødte under transporten. Vi skal blant annet måle ulike miljøfaktorer: Hvordan påvirkes temperaturen hos babyene, både utenfor og inni kuvøsen? Hvordan påvirkes babyene av vibrasjon i helikopteret eller flyet, og av lyd og lys under transporten?
Vi skal undersøke hvordan dette stresset kommer til uttrykk hos de nyfødte. Vil det påvirke fysiske parametere som metning, blodtrykk og puls, og hvordan vil det variere hos de nyfødte under disse påvirkningene? Videre ønsker vi å finne ut om det endrer smerteuttrykk, blodstrøm til hjernen eller fører til økning av stresshormoner hos de nyfødte.
Hvorfor er dette viktig?
Å transportere de minste og sykeste pasientene er noe av det mest utfordrende vi gjør i luftambulansen. De minste barna kan veie 500 gram. Mange har komplekse medfødte tilstander som vi kan behandle hvis barna blir transportert til riktig ekspertise raskt nok. Samtidig blir alt legene skal gjøre underveis ekstra krevende fordi pasientene er så små og sårbare. Det er vanskeligere å sikre frie luftveier, holde barna varme og sikre tilgang til vener for å gi medisiner. Ting kan endre seg raskt, og det kan oppstå komplikasjoner underveis.
Hvordan kan forskningen din være nyttig for luftambulansetjenesten, pasientene eller prehospital medisin?
Det er lite forskning på nyfødte og premature barn under transport både nasjonalt og internasjonalt. For å utvikle og sikre gode spesialistmiljøer er nyfødtomsorgen i Norge mer sentralisert enn før. Antallet nyfødttransporter har derfor økt, og vil nok fortsette å øke. Derfor er det viktig å vite hva som er den største påkjenning for de nyfødte under transport, slik at vi i fremtiden kan gjøre slik transport mer skånsom.
Relaterte saker:
