Uplanlagte fødsler utenfor sykehus
Tallet på barn som fødes utenfor sykehus nesten doblet på tretti år. Uplanlagte fødsler utenfor sykehus øker risikoen for at barnet dør, ifølge stipendiat Björn Gunnarsson.
– Over 6 000 barn er de siste 15 årene er blitt født utenfor sykehus i Norge – gjennomsnittlig over 400 årlig. Det er nesten dobbelt så mange som i 1980, ifølge stipendiat Björn Gunnarsson i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Han leder et forskerteam som har undersøkt fødsler utenfor sykehus i Norge.
I 1980 skjedde fire av tusen uplanlagte fødsler utenfor sykehus. I dag er tallet syv av tusen. Hovedmålet med forskningen er å se på risikoen knyttet til å føde utenfor sykehus, et tema det har vært lite fokus på i Norge til nå.
– Det er et tankekors at flere barn dør under og rett etter fødsel utenfor sykehus enn det er barn som drukner hvert år. Likevel har vi ikke hatt like stort fokus på slike fødsler som på drukning, påpeker Gunnarson.
De kommer til verden i ambulanser, privatbiler og taxier på vei til sykehus. Eller hjemme på badegulvet.
– Det viktigste funnet vi har gjort, er at dødeligheten for barn født utenfor sykehus er over dobbelt så høy som for dem som fødes på sykehus. Det indikerer at risikoen er høyere, sannsynligvis fordi sårbare nyfødte ikke har tilgang å umiddelbar medisinsk behandling, sier Gunnarsson.
Fra 1999 til 2013 lå den perinatale dødeligheten – det vil si barn som er dødfødte eller dør i løpet av første leveuke – på 4,9 ved fødsler på fødeinstitusjon. For uplangte fødsler utenfor sykehus var tallet 11,4.
Premature barn med lav fødselsvekt er ekstra utsatt. Forskningen viser også at flertallet av dem som føder uplanlagt utenfor sykehus er unge kvinner som har født flere barn, og som bor i distrikts-Norge.
Sentralisering
At antallet fødsler utenfor sykehus har økt, er sannsynligvis en bieffekt en av Norges viktigste helsereformer de siste årene: sentraliseringen av spesialisthelsetjenester. I 1972 var det 158 fødeinstitusjoner i Norge. I dag er tallet 51. Dermed har mange fødende fått lengre reisevei, og med den større risiko for ikke å nå frem i tide.
Gunnarsson er klar på at funnene forskerteamet hans har gjort på ingen måte må tas til inntekt for at sentraliseringen har vært feil.
– Det har vært både fornuftig og nødvendig, understreker han.
Med større og mer spesialiserte fødesteder, har også ekspertisen økt. Flere vanskelige fødsler ender bra. Flere barn med lav fødselsvekt overlever. Den perinatale dødeligheten har sunket i takt med sentraliseringen. Norge er i dag et av de tryggeste landene i verden å føde i, for både mor og barn – også når fødselen skjer utenfor sykehus.
– Men det vi ser er at mens dødeligheten for barn født på institusjoner har gått ned år for år, har vi ikke sett samme trend for barn født utenfor sykehus. Vi vet ikke hvorfor, men det kan tyde på at enkelte barn kunne vært reddet om de var blitt født på sykehus, forteller Gunnarsson.
Flere kan reddes?
Han er derfor ikke enig i Folkehelseinstituttets konklusjon fra 2005, om at barnedødelighet i forbindelse med fødsel i Norge ”er nå så lav at man ikke kan forvente noe særlig videre fall”.
– Forskning på perinatal dødelighet i Norge og andre land har gang på gang vist at om lag halvparten kunne vært reddet. Det er en påstand som kanskje ikke er like gyldig for de som dør i forbindelse med fødsel utenfor sykehus, der en overvekt er premature, men det er godt tenkelig at flere kunne vært reddet.
Björn Gunnarson mener det er et poeng i seg selv å sørge for at flere får en god start:
– Det er stressende nok å skulle føde, om man ikke skal måtte håndtere en fødsel langt unna helsepersonell i tillegg. Jeg tror det er distriktspolitisk viktig at kvinner vet at de kan føde i trygge omgivelser – uansett hvor de bor.